Torsdag trer de nye tollsatsene fra USAs president Donald Trump i kraft.
Varer fra mange land får en ekstra kostnad i form av toll når de importeres til USA.
NRK har snakket med tre eksperter om hvordan det vil påvirke verdensøkonomien, og ikke minst nordmenns økonomi.
Olav Chen
Leder for allokering og globale renter i Storebrand
Elisabeth Holvik
Sjefsøkonom i Sparebank 1
Ola Honningdal Grytten
Professor ved Handelshøyskolen i Bergen (NHH)
Dette blir de første konsekvensene
– Det vi trolig vil se umiddelbart er at USA får høyere priser. Det kan være husholdninger eller bedrifter, sier Olav Chen.
Samtidig vil eksportbedrifter i land som Norge, EU og India kunne oppleve lavere etterspørsel i det amerikanske markedet, mener han.
Chen mener Trumps nye tollregler markerer et større skifte i verdensøkonomien.
– Man kan ikke belage seg på frihandel i like stor grad som før. Dette er et klart skifte hvor verdens største økonomi omskriver hele det globale handelssystemet og gjør det mer politisert.
Elisabeth Holvik sier at tolløkningene på kort sikt vil føre til redusert eksport fra de landene som rammes.
– Om det finnes tilsvarende konkurransedyktige produkter i USA, vil nedgangen trolig bli enda større, sier Holvik.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Disse landene rammes hardest
Land som Canada, Mexico og Brasil om vil rammes mest om vi ser til de landene de som ikke rammes som en direkte konsekvens av konflikten mellom Russland og USA og Kina, ifølge Ola Grytten.
Han forklarer at disse landene er mye mer avhengige av det amerikanske markedet fordi de selger mye til USA.
Onsdag økte tollen mot India fra 50 til 75 prosent. Årsaken er at landet kjøper gass fra Russland.
Trump bruker toll for å presse India til å stanse handelen, siden Russland har vært under sanksjoner etter invasjonen av Ukraina i 2022.
Et annet land som blir hardt rammet er Sør-Afrika som har fått en toll på 30 prosent.
Slik kan USA selv bli rammet av tolløkningene
– I sum får man det som på økonomispråket kalles et velferdstap. Man får det dårligere, kaken blir mindre, sier Chen.
Grytten mener USA utsetter seg for høy inflasjon som vil gå utover vanlige amerikanere, og at det på sikt neppe kan være lønnsomt for USA.
Holvik peker på at økte tollsatser også får konsekvenser for handelen inn til USA.
– Bedrifter som eksporterer til USA får en toll på 15 prosent, og det må importørene legge på prisen ut til kundene, sier hun.
Dette tror ekspertene om Trumps jobblovnader
En av forklaringene til Trump har gitt økte tollsatser, er at USA har mistet mange arbeidsplasser til land med billigere arbeidskraft.
Det er særlig i tradisjonell industri, som presidenten har lovet å beskytte, at det kan komme noen nye arbeidsplasser, ifølge Ola Grytten.
Dette er de nye tollsatsene
- Europa
- 39 prosent: Sveits
- 35 prosent: Serbia
- 30 prosent: Bosnia-Hercegovina
- 25 prosent: Moldova
- 15 prosent: EU
- 15 prosent: Norge
- 15 prosent: Nord-Makedonia
- 15 prosent: Liechtenstein
- 15 prosent: Island
- 10 prosent: Storbritannia
- Asia
- 41 prosent: Syria
- 40 prosent: Laos
- 40 prosent: Myanmar (Burma)
- 35 prosent: Irak
- 25 prosent: Brunei
- 25 prosent: India
- 25 prosent: Kasakhstan
- 20 prosent: Bangladesh
- 20 prosent: Sri Lanka
- 20 prosent: Taiwan
- 20 prosent: Vietnam
- 19 prosent: Kambodsja
- 19 prosent: Indonesia
- 19 prosent: Malaysia
- 19 prosent: Pakistan
- 19 prosent: Filippinene
- 19 prosent: Thailand
- 15 prosent: Afghanistan
- 15 prosent: Israel
- 15 prosent: Japan
- 15 prosent: Jordan
- 15 prosent: Sør-Korea
- 15 prosent: Tyrkia
- Afrika
- 30 prosent: Algerie
- 30 prosent: Libya
- 30 prosent: Sør-Afrika
- 25 prosent: Tunisia
- 15 prosent: Angola
- 15 prosent: Botswana
- 15 prosent: Kamerun
- 15 prosent: Tsjad
- 15 prosent: Elfenbenskysten
- 15 prosent: Den demokratiske republikken Kongo
- 15 prosent: Ekvatorial-Guinea
- 15 prosent: Ghana
- 15 prosent: Lesotho
- 15 prosent: Madagaskar
- 15 prosent: Malawi
- 15 prosent: Mauritius
- 15 prosent: Mosambik
- 15 prosent: Namibia
- 15 prosent: Nigeria
- 15 prosent: Uganda
- 15 prosent: Zambia
- 15 prosent: Zimbabwe
- Nord-Amerika
- 18 prosent: Nicaragua
- 15 prosent: Costa Rica
- 15 prosent: Trinidad og Tobago
- Sør-Amerika
- 15 prosent: Bolivia
- 15 prosent: Ecuador
- 15 prosent: Guyana
- 15 prosent: Venezuela
- 10 prosent: Brasil
- 10 prosent: Falklandsøyene
- Oseania
- 15 prosent: Fiji
- 15 prosent: Nauru
- 15 prosent: New Zealand
- 15 prosent: Papua Ny-Guinea
- 15 prosent: Vanuatu
Holvik viser til at selskaper som Apple allerede har begynt å flytte produksjonen til USA for å unngå toll.
Hun peker på at det er snakk om høyt automatisert produksjon, som igjen vil kreve høyere utdanning på arbeidskraften.
– Det vil selvsagt ta tid å omstille både produksjon, teknologi og utdanningssystemet, men jeg tror USA med sin sterke innovasjonskultur vil lykkes, sier hun.
Slik vil nordmenn merke konsekvensene
Forrige uke innførte USA 15 prosent toll mot Norge.
Kun 4 prosent av norske varer og tjenester blir solgt til USA. Derfor mener professor Grytten at nordmenn vil klare seg.
Det er særlig sjømatnæringen og andre bedrifter som eksporterer direkte til USA som vil merke det mest, ifølge Grytten.
Men både sjømat og petroleumsprodukter vil trolig klare seg, mener forskeren, fordi etterspørselen er høy også utenfor USA.
I første kvartal solgte Norge sjømat for 5 milliarder kroner til USA. Dermed var USA det største enkeltmarkedet for norsk sjønæring, ifølge Norges sjømatråd.
Også Chen påpeker at Norge ikke eksporterer mye til USA, men at noen må dekke kostnaden når tollen innføres og det kan bli dyrt for én av partene.
– Enten må eksportørene eller importørene ta avgiftene på sine marginer, eller så må amerikanske husholdninger betale en høyere pris. Ett av de tre leddene ender opp med regningen, sier Chen.
Publisert 07.08.2025, kl. 22.11
English (US) ·