1 hour ago
1
- USAs høyesterett er inne i sluttspurten med flere avgjørende saker som kan påvirke hele landet i lang tid.
- To svært viktige saker er avgjort. En gikk imot Trump (straffetoll-saken) mens stemmerettsloven fra 1965 nå er endret til republikanernes fordel.
- Andre saker som statsborgerskap, sentralbankens uavhengighet og transkvinners deltagelse i idrett venter på avgjørelse.
- Domstolens beslutninger er kritiske for Trumps makt og prestisje.
USAs høyesterett går nå inn i sluttspurten av sesjonen:
De neste to ukene skal dommerne avsi mer enn et dusin avgjørelser som vil få vidtrekkende konsekvenser for amerikanere flest – og særlig for president Donald Trump.
- Ifølge NPR gjenstår 22 av 58 saker domstolen har behandlet denne terminen.
- CNN skriver at åtte av de gjenværende sakene regnes som store og prinsipielle.
Hvorfor er dette viktig? Hvorfor bør du vite om rettsavgjørelser i USA?
Jo, fordi disse sakene vil prege det amerikanske samfunnet, og dermed indirekte oss, i mange år fremover.
For ordens skyld:
Den amerikanske høyesterett består nå av seks konservative og tre liberale dommere, etter at Trump fikk innsatt tre dommere i sin første presidentperiode.
Biden fikk på sin side bare inn én kandidat.
Da skulle man jo tro at Trump får det som han vil i landets øverste rett. Men det viser seg å ikke stemme ...
Medlemmene av Høyesterett etter at Ketanji Brown Jackson ble innsatt 7. oktober 2022. Nederste rad, fra venstre, Sonia Sotomayor, Clarence Thomas, justitiarius John Roberts, Samuel Alito og Elena Kagan. Øverste rad, fra venstre, Amy Coney Barrett, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh, og Ketanji Brown Jackson. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTBTo tunge slag for Trump
To av de viktigste sakene er allerede avgjort – og én av dem gikk imot Det hvite hus. Den handlet om toll:
I februar i år slo nemlig Høyesterett fast at Trumps omfattende globale «straffetoll» på import brøt med føderal lov.
aJa, selvfølgelig. Leser alt.bJeg får med meg de viktigste sakene.cJeg er litt lei av Trump-sakene.dNei, jeg synes det er mye viktigere hva som skjer i Norge.
Sjefdommer John Roberts, samt de konservative dommerne Gorsuch og Barrett, stemte sammen med de liberale dommerne Sotomayor, Kagan og Jackson i flertallet – mens Thomas, Alito og Kavanaugh var i mindretall, ifølge CNN.
Les også: USAs høyesterett: Trumps straffetoll er ulovlig
– Tåper og skjødehunder, raste Trump mot dommerne som stemte mot ham, ifølge New York Times.
Avgjørelsen fikk Trump til – umiddelbart – å innføre en ny generell toll.
De fire sist utnevnte høyesterettsdommerne, fra venstre Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett (utnevnt av Trump). Til høyre Ketanji Brown Jackson (utnevnt av Biden). Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTBDen andre store avgjørelsen favoriserte republikanerne.
Høyesterett kastet ut Louisianas kongress-stemmekart som grunnlovsstridig gerrymandering og svekket derved kraftig stemmerettsloven fra 1965.
Dette er en avgjørelse som ifølge NPR allerede har fått republikanere i flere sørstater til å tegne om valgkretser slik at flertallet av svarte velgere reduseres eller fjernes.
Cannabis + våpen = OK
I tillegg har domstolen avgjort to andre store saker:
- En enstemmig høyesterett slo fast at regelmessige marihuanabrukere ikke kan fratas retten til å eie våpen under en lov fra 1968.
- Og i mars ga USAs høyesterett medhold til en religiøs «rådgiver» i Colorado som utfordret delstatens forbud mot såkalt «konverteringsterapi» for homofile og transkjønnede mindreårige.
Sistnevnte betyr at det nå er fullt lovlig med «konverteringsterapi» mot homofili i USA.
Er det nok å være født i USA?
En av de viktigste gjenstående sakene er Trump v. Barbara.
Dette handler om Trumps presidentordre som vil avskaffe automatisk statsborgerskap for barn født i USA av foreldre uten lovlig opphold.
Folk demonstrerte mot en mulig avskaffelse av automatisk statsborgerskap utenfor Høyesterett i april i år. Foto: AL DRAGO / AFP / NTBDet 14. grunnlovstillegget slår fast at «alle personer født eller naturalisert i USA og underlagt dets jurisdiksjon» er amerikanske statsborgere.
Men Trump hevder at dette kun gjelder barn av tidligere slaver, ifølge NPR.
Samtlige underrettsdommere som har vurdert ordren, har konkludert med at den er «åpenbart grunnlovsstridig».
Trump er den første sittende president som har overhørt argumentasjonen i Den amerikanske høyesterett. Foto: SHAWN THEW / EPA / NTBTrump deltok selv under den muntlige høringen i april.
Det er første gang en sittende president har gjort det.
Etterpå klaget han på sosiale medier over «slemme, ensidige spørsmål» fra dommerne om det «landsødeleggende temaet», ifølge New York Times.
- Like betent er saken Trump v. Cook, der presidenten forsøker å sparke Lisa Cook. Hun er den første svarte kvinnen i sentralbankens styre.
- En lignende sak, Trump v. Slaughter, handler om hvorvidt presidenten kan sparke ledere i uavhengige byråer som FTC.
Hvis Trump vinner frem, kan en 90 år gammel presedens fra 1935 bli omstøtt.
Uavhengige byråer som FCC, SEC og Federal Reserve kan i så fall miste sin uavhengighet, skriver professor Adam Crews i en analyse for Rutgers Law.
Mye står på spill
Høyesterett har som sagt et solid konservativt flertall med seks av ni dommere, men sesjonen har vist at flertallet ikke alltid stiller seg bak Trump.
I tollsaken brøt Roberts, Gorsuch og Barrett med presidenten.
Likevel påpeker NPR at oddsene tilsier at det konservative flertallet vil gi Trump medhold i spørsmålet om presidentens makt til å sparke ledere i uavhengige byråer.
I sentralbanksaken antydet imidlertid noen av de konservative dommerne under høringen i desember at Federal Reserve nyter et sterkere vern enn andre byråer.
Hva som skjer der, følges nøye av økonomer og næringslivsledere verden over.
Utfallet kan avgjøre om amerikansk pengepolitikk fortsatt skal være politisk uavhengig.
Transidrett, asyl og poststemmer
Disse store sakene venter også på en avgjørelse:
- Saken West Virginia v. BPJ: Om delstatlige forbud mot at transkvinner deltar i jenters idrettslag er i strid med grunnloven. Basert på spørsmålene under høringen i januar, virket dommerne tilbøyelige til å tillate forbudene, ifølge New York Times.
- Mullin v. Dahlia: Om Trump kan avslutte midlertidig beskyttelse (TPS) for over 300 000 haitiere og rundt 3 800 syrere som lever lovlig i USA.
- Mullin v. Al Otro Lado: Om administrasjonen kan fysisk hindre asylsøkere i å komme til grenseoverganger.
- Watson v. RNC: Om delstater kan telle poststemmer som kommer inn etter valgdagen.
- Wolford v. Lopez: Om delstater kan forby våpenbæring på privat eiendom som er åpen for publikum.
For Trump står altså mye på spill de neste ukene:
Et nederlag i statsborgerskapssaken vil være et symbolsk knusende slag mot en av kjernesakene hans, mens seier i sentralbank- og byråsakene vil gi presidenten dramatisk utvidet makt over det føderale byråkratiet.
Høyesterett ventes å avslutte sesjonen før 4. juli.
English (US)