Høstens skolestartere: Skjerm ut – mer lek og flere bøker inn

3 hours ago 1

Skolestatsråd Kari Nessa Nordtun kutter ut nettbrett og skjerm i de første skoleårene.
En rapport fra Riksrevisjonen mener for mange er på lavt mestringsnivå i lesing, skriving og regning.
Nordtun mener mer fokus på lek, bøker og praktisk læring er nødvendig.
Digitalt utstyr skal brukes med varsomhet – hvis det skal brukes f.eks. til elever med særskilte behov.
Mer lek og sosial interaksjon skal inn i de fire første skoleårene.

Sist uke fikk hun og forgjengerne voksen-kjeft av riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Men kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kjører på. Hun er også fryktløs for å få stempel som digital-dødaren i norsk skole.

– Skal ikke de minste skoleelevene ha tilgang til internettet i det hele tatt, nå da?

– Jo, det skal de, men det aller viktigste er at de har ro rundt læringen. Og at man bruker verktøy som fremmer læring. Samt at læringen er av høy kvalitet. Da er det viktig at læreren får mulighet til å velge bøkene når det er disse som fremmer læring best. Eller praktisk utstyr når det fremmer læring best, svarer Nordtun.

Hun har invitert seg selv til en gruppe femåringer på Hasle i Oslo.

Snart forlater de vennene og sitt siste år i Teglverket barnehage. Midt i august stiller de med store skolesekker på første skoledag, flere av dem på ulike skoler i bydelen. Men felles for dem alle: Det blir i praksis en skjermfri skolehverdag.

– Det viktigste først

– Du er ikke redd for at det blir for mye skjermfrihet for de minste elevene, Nordtun?

– Jeg er redd for at vi har havnet i en digital grøft hvor det har vært stor vekt på utkjøring av digitale enheter der flest mulig skal ha tilgang til disse uten at vi har tenkt nok på kvalitet. Så skal vi selvfølgelig passe på at vi ikke havner i den andre grøften. Men alt til sin tid. Skolene må prioritere det viktigste først: Lesing, skriving, regning og at elevene blir trygge. Og vi må hele tiden tenke kvalitet fremfor kvantitet, svarer Nordtun.

Skjenn fra «Schjøtten»

Tirsdag kom riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen med den urovekkende rapporten om at skolen ikke har lykkes med å gi elevene gode nok ferdigheter i nettopp lesing, skriving og regning.

Karl Eirik «Schjøtten» Schjøtt-Pedersen

Riksrevisor, tidligere statsråd og stortingsrepresentant for Ap

Nordtun sier hun tar sin del av ansvaret.

– Det er mitt ansvar å legge til rette for å snu utviklingen. Det ansvaret tar jeg. Vi har allerede gjort mye, men det trengs mer kraftfulle grep fremover.

Hun nevner «leseløftet» og endrede læreplaner i matte som eksempler.

– Det har vi gjort fordi pilene har pekt feil vei lenge, og henger åpenbart sammen med endringer i samfunnet ellers. Vi ser samme utvikling i de fleste andre vestlige land. Elevene har fått mer skjerm når de trengte bøker og mer stillesitting når de trenger mer bevegelse og praktisk læring, sier skolestatsråden.

Rundt ministeren summer det av stemmer fra ivrige fem- og seksåringer.

Plutselig bryter de ut i en supporterlåt for det norske fotball-landslaget, og deretter en mer innøvd skolesang. Ministeren synger med. Men er varsom med at egen sangstemme overdøver barnestemmene.

– Læringsresultatene faller. Da må vi gjøre mer av det som faktisk virker. Vi må ha flere lærebøker tilgjengelig. Og elevene må lære mer ved å være sammen. Vi vet jo at digital læring er individualiserende læring. Vi må vektlegge at elever både kan lære og leke sammen. De må se hverandre inn i øynene fremfor å glane inn i skjermer, spissformulerer Nordtun.

Styrer i barnehagen Guro Horn Neverdal, forteller at de har organisert de eldste barna i barnehagen i egne skoleforberedende grupper.

Motivasjonen for å begynne på skolen, er det ingenting å si på.

Foto: Helge Mikalsen / VG

– Det finnes vel fortsatt digitale læremidler som funker – også for de minste elevene, Nordtun?

– Spesielt for de elevene som har behov for spesiell oppfølging – er det digitale læringsressurser som funker godt. Så det vil bli en del av unntakene som kan være aktuelle. Men digitale enheter skal brukes med særskilt varsomhet. Det vil fremgå av den nye bestemmelsen fra august, minner Nordtun om.

Hun ser at for mange rapporterer om at de på skolen blir distraherte av andres digitale enheter eller egen enhet.

Ministeren forteller om barn som gamer eller shopper mens de egentlig skal fokusere på læring.

Enig med ministeren i at mer lek og mindre skjerm er riktig i de første skoleårene?

aJa, det er en viktig del av løsningen for å løfte elevenes læring.bNei, kunnskapsløftet kommer ikke med lekeskole og nei til digitale verktøy.cHar mest tro på den gylne middelvei mellom ja og nei.

– Og dette er kanskje elever som trenger undervisningen mest av alle, sier Nordtun til VG.

– Så din «medisin» er å pøse inn enda flere oppdaterte lærebøker på barnetrinnet?

– Jeg var kommunepolitiker i 12 år. Jeg vet at da har du har de budsjettene du har. Det er viktig for meg å si: Ikke bruk pengene på en-til-en-verktøy for elevene. Kjøp heller skolesett eller klassesett med lærebøker, svarer Nordtun.

Før hun ble hentet inn i regjeringen var 40-åringen ordfører i hjembyen Stavanger.

Lek og herjing

Like viktig for henne og regjeringen som nye lærebøker er mer lek inn i de fire første skoleårene.

– Vi ser at det har vært for lite lek i elevenes første skoleår. Meningen var jo at det skulle være en langt mykere overgang fra barnehage. Så vi må få leken tilbake igjen fra 1. klasse. Vi må bygge det tryggere for ungene å være på skolen, samtidig som de selvfølgelig skal lære. De er ikke laget for å sitte i ro. Og de skal trene seg på å få gode sosiale og emosjonelle ferdigheter. Det er det viktigste vi gjør, mener ministeren.

Førskole fremfor «skole-skole»

Hun er selv mamma til tre gutter, hvor av to har vært skolestartere. Alle liker godt å leke. Det kan være å spille brettspill, fotball eller bare løpe og herje litt.

– Det blir ofte «litt mye» hjemme hos meg. Men de må jo få lov til å herje litt.

– Mange skolestartere er jo også ofte motivert for å drive med skoleting, lære å lese og skrive. Hva med dem?

– Det skal det være rom for, absolutt. Men det skal ikke bære preg av det jaget som vi tidligere ofte har knyttet til det å begynne på skolen. Første klasse skal faktisk være en slags førskole og ikke en «skole-skole».

Read Entire Article