Trumps fredsplan: – Utfordringene står i kø

3 hours ago 2

USA og Israel er enige om en fredsplan for Gaza.
Eksperter påpeker flere utfordringer med planen.
Blant annet at ingen fra den andre parten er med i forhandlingene.
Det er også uklart hvem som skal ta over makten i Gaza.

Mandag ble USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu enige om en 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza. Fredsplanen, lagt frem og presentert av Trump, inneholder blant annet:

At alle levende og døde gisler skal returneres til Israel innen 72 timer.
Israel skal frigi 1700 palestinske fanger.
Krigen vil ta umiddelbart slutt.
Israel skal hverken okkupere eller annektere Gaza.
Gaza vil bli en «avradikalisert», «terrorfri» sone uten trussel mot naboer.
Gaza vil gjenoppbygges til fordel for egen befolkning – palestinerne.

Les hele avtalen her:

Ifølge Det hvite hus, er dette Trumps 20-punktsplan:

Gaza blir en avradikalisert, terrorfri sone uten trussel mot naboer.
Gaza gjenoppbygges til fordel for sin egen befolkning, som har lidd mer enn nok.
Ved aksept fra begge parter, stanser krigen umiddelbart, IDF trekker seg ut til det som er avtalt, avbryter militær aktivitet, fryser frontlinjer og forbereder gisselutveksling.
Alle gisler (levende og døde) returneres innen 72 timer.
Israel løslater 250 livstidsfanger + 1700 arrestert etter 7. oktober.
Hamas-medlemmer som avvæpner seg får amnesti eller trygg passasje.
Ved godkjennelse av avtalen, starter full nødhjelp til Gazastripen straks, inkludert gjenoppbygging av infrastruktur og sykehus.
Hjelpen skal distribueres gjennom FN, Røde Halvmåne mfl.; Rafah-grensen åpnes etter 19. jan-avtalen.
Gaza vil styres midlertidig av en teknokratisk, upolitisk, komité med internasjonalt tilsyn – «Board of Peace» ledet av Donald Trump og tidligere britisk statsminister Tony Blair. Komiteen vil bestå av «kvalifiserte palestinere» og internasjonale eksperter.
En Trump-ledet utviklingsplan lanseres for investeringer og arbeidsplasser.
Det vil bli opprettet en egen, økonomisk sone.
Ingen tvinges til å forlate Gaza; folk kan bli, reise og returnere fritt. Vi oppfordrer folk til å bli og vil gi dem muligheten til å bygge et bedre Gaza.
Hamas og andre fraksjoner får ingen styringsrolle, hverken direkte eller indirekte. Militær infrastruktur og våpenproduksjon skal ødelegges og ikke gjenoppbygges.
Regionale partnere garanterer at Hamas og andre fraksjoner holder seg til avtalen og at nye Gaza ikke utgjør en trussel for sine naboer eller egen befolkning.
USA vil jobbe med arabiske og internasjonale partnere for å etablere en midlertidig, internasjonal stabiliseringsstyrke (ISF). Stabiliseringsstyrken vil trene og støtte palestinske politistyrker i Gaza. Stabiliseringsstyrken vil fungere som en langsiktig, intern sikkerhetsløsning, og den vil jobbe med Israel og Egypt for å sikre grenseområder. Det blir kritisk å hindre at ammunisjon entrer Gaza, og sikre trygg flyt av varer for å bygge opp Gaza.
Israel skal ikke okkupere eller annektere Gaza. Idet ISF oppnår kontroll og stabilitet, vil IDF trekke seg gradvis ut etter målbare milepæler bestemt i enighet mellom IDF, ISF, garantister og USA. Samtidig vil midlertidige sikkerhetsperimeter beholdes.
Dersom Hamas utsetter eller avviser avtalen, iverksettes punktene over, samt nødhjelpen, i «terror-frie områder» overlevert fra IDF til ISF (den midlertidige stabiliseringsstyrken).
En interreligiøs dialogprosess vil fremme toleranse og sameksistens, og vil søke å endre holdninger blant palestinere og israelere ved å vektlegge fordelene som kan komme fra fred.
Når reformer er gjennomført og gjenoppbygging pågår, åpnes vei mot palestinsk selvstyre og statsdannelse, som anerkjennes som et legitimt ønske for det palestinske folket.
USA vil etablere politisk dialog mellom Israel og palestinerne for fredelig og velfungerende sameksistens.

Men det er flere utfordringer med Trumps fredsavtale, mener eksperter.

Her er de tre største, ifølge dem:

1) Ingen palestinere med i forhandlingene

Fredsplanen ble delt med Hamas først, samtidig ble den delt med resten av verden på mandag. De har ikke foreløpig ikke uttalt seg om planen, og de fikk heller ikke en plass ved forhandlingsbordet før, eller under møtet i Det hvite hus mandag.

Det fikk heller ikke andre palestinere, eller noen representanter fra den andre siden.

– Man gjør opp og lager en plan uten at den ene parten er involvert i et ekte gufs fra kolonitiden.

Det sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage. Hun peker på at ingen fra den andre parten er med i forhandlingene, som et av de største problemene med fredsavtalen.

Hilde Henriksen Waage

Forsker og historiker

– USA har tredd en fredsplan nedover hodet på palestinerne, uten at de er noen del av denne prosessen.

Dette betyr at det vil by på store utfordringer å gjennomføre forslagene i fredsavtalen, tror Waage. For da er det ingen aktører på bakken til hverken å implementere dette, eller til å ivareta sikkerheten.

– Hvem skal avvæpne Hamas? Og hvem skal organisere og styre det palestinske samfunnet på Gazastripen, på bakken?

Tror du Trumps fredplan kan føre til varig fred? aJabNeicUsikker

2) Hvem skal ta over makten?

Dette tar oss til en annen utfordring, mener ekspertene: For hvem skal ta over makten?

USA-forslaget er veldig vagt og sier lite om hvem som skal gjøre hva, sier forsker Erik Skare, som er en av Norges fremste Hamas-kjennere.

– Vi vet lite om hvordan det skal gjennomføres, når det skal gjennomføres, og det øker også sjansen for at prosessen vil feile.

I den første fasen av fredsprosessen skal det være en umiddelbar stopp i kamphandlingene, gislene skal settes fri og så skal det være en utlevering av palestinske fanger.

Men deretter blir det vagt, påpeker Skare:

Avtalen sier ikke noe om når Israel skal trekke seg ut av Gaza og hvordan det skal gjøres.
Ingenting om når og hvordan Gaza skal bygges opp.
Ingen ting om hvem som skal ha ansvar for den oppbygningen og hvordan et eventuelt overgangsstyre skal organiseres.

Erik Skare

Forsker og Hamas-ekspert

Selv om fredsavtalen gjør det klart at Israel ikke skal annektere eller okkupere Gazastripen, og at dette på lengre sikt skal lede til en tostatsløsning og etableringen av en palestinsk stat, mener Skare at det ikke er sikkert at Israels statsminister har støtte for dette i sin regjering:

– Du har enda mer ekstreme elementer enn Netanyahu, som har ambisjoner om å annektere Gazastripen. Vi vet også at Netanyahu selv er helt og holdent imot en tostatsløsning, og har sagt at det aldri kommer til å bli noen palestinsk stat.

Han sier det også er usikkert hvem som eventuelt skulle tatt over etter Hamas.

– I løpet av krigen har oppslutningen til Hamas gått ned, men det har heller ikke blitt oversatt til økt oppslutning for noen av de rivaliserende palestinske partiene, sier Skare.

3) Liten til ingen tillit

– Tilliten mellom partene er ikke-eksisterende, sier Hilde Henriksen Waage.

Våpenhvile har vært prøvd før. Det har også endt i fiasko før. Siste våpenhvile ble innført 19. januar. 18. mars ble den brutt da Israel gjennomførte minst 35 luftangrep på Gazastripen. Minst 326 mennesker ble drept, ifølge palestinske myndigheter.

Flere aspekter ved planen åpner opp for at det er stor risiko for at begge sider kan anklage den andre for å bryte løfter, frykter ekspertene.

– Det er noen krav som vi vet at Israel er imot, og det er noen krav der vi vet at det er store uenigheter hos Hamas, sier Erik Skare.

Hvis Hamas avviser avtalen, sier Trump at Israel har hans fulle støtte til å ødelegge Hamas. Det bekymrer både Skare og Waage.

– Israel har blankofullmakt fra Donald Trump til å gjenoppta krigen dersom Hamas ikke godtar alle 20 punkter – «the hard way», som det ble nevnt i går, sier Waage.

Trump sier tirsdag da han møtte pressen utenfor Det hvite hus at han gir Hamas en tre til fire dagers tidsfrist til å svare på avtalen.

Netanyahu er tydelig på at Israel vil «fullføre jobben selv» dersom Hamas ikke godtar avtalen.

«Det kan gjøres på den lette, eller vanskelig måten, men det vil bli gjort», sa den israelske statsministeren på gårsdagens pressekonferanse.

– Vi vet at Netanyahu tidligere har akseptert våpenhvileforslag, og rett før de skal gjennomføres, kommer han med såkalte «tydeliggjøringer». Han endrer i praksis betingelsene i siste liten, noe som gjør at Hamas ikke blitt med på forslaget. Det kan fortsatt skje nå også, sier Erik Skare.

Usikker fremtid

Waage tror Hamas er så svekket at de kommer til å si ja til forslaget. Skare er litt mer usikker. Men de er begge enige om at Hamas er under sterkt press til å godta avtalen.

Skare utdyper at alt vi vet per nå, er at Netanyahu og Trump er enige, men at alt annet fortsatt er veldig uklart.

Oppsummert:

– Det er håp uten optimisme.

Read Entire Article