Trump vil forhandle. Har Iran fått overtaket?

Full forvirring i går ettermiddag. Forhandlet eller forhandlet ikke USA og Iran?

Ifølge Irans mektige parlamentsformann, Mohammad Bagher Ghalibaf, var svaret «nei». «Falske nyheter», sa han. Ghalibaf burde vite, for flere kilder omtalte nettopp ham som Irans forhandler.

Men Trump holdt på at svaret var «ja». Radarparet Steve Witkoff og Jared Kushner skal ha hatt samtaler i helgen, «veldig dype og konstruktive».

På den bakgrunnen ga Trump Iran mer tid til å åpne Hormuzstredet før han eventuelt bomber landets kraftverk og energianlegg sønder og sammen. I stedet for natt til i dag ble fristen fem dager fra i går. Det vil si tidlig lørdag.

Mye tyder på at «forhandle» er en overdrivelse. Men noen har vært «i kontakt».

Akkurat hvem som har snakket med hvem er litt uklart. Hva inneholder den 15-punkts planen som USA skal ha sendt via en mellommann? Sitter mellommannen i Pakistan, Tyrkia eller Oman? Stemmer det at USAs Steve Witkoff snakket på telefon med Irans utenriksminister?

Krigen ikke over

– Jeg tror krigen i stor grad er over, sa president Trump 9. mars.

Men det var ren ønsketenkning. For det hjalp ikke at Irans øverste leder, Ali Khamenei, var drept. Trump og sjefen i Krigsministeriet, Pete Hegseth, hadde kanskje ikke tatt seg tid til å studere maktstrukturene i Iran.

Det finnes minst tre personer som står klare til å erstatte ledere i nøkkelstillinger hvis de blir drept. Ledelsen i Revolusjonsgarden er sterkt desentralisert. Da betyr det mindre om noen av de sentrale blir drept.

Iran har fortsatt å angripe arabiske naboland som er vertskap for amerikanske militærbaser. De bruker mindre ballistiske missiler nå, men nesten alle de arabiske landene kan nås av iranske angrepsdroner.

Sist lørdag ble den israelske byen Dimona truffet av iranske missiler. Det skremte israelerne. Det er der landets tungtvann-reaktor ligger. Den er designet for å produsere plutonium for Israels atomvåpenprogram.

Angrepet viste dessuten at Iran fortsatt har ballistiske missiler som kan nå langt.

Trump har dårlig tid

Det siste vestlige tankskipet som passerte Hormuzstredet var greskopererte Shenlong 8. mars.

Siden da har ingen turt. Det er ikke klart om eller hvor mange miner Iran har lagt ut, og hva som eventuelt skal til før de angriper en oljetanker. Men usikkerheten er nok til at ingen redere våger.

Derfor gikk oljeprisen i været og har holdt seg der. Lenge nok til at næringsliv og regjeringssjefer snakker om en global krise.

Med ryktene om forhandlinger gikk prisen umiddelbart ned fra 113 til 96 dollar fatet. Deretter litt opp igjen, men det viser følsomheten.

For Trump handler det om hans troverdighet og republikanernes politiske framtid.

I USA har bensinprisen økt med 27 prosent i ukene siden krigen startet. Diesel har økt med rundt 35 prosent. Folk har begynt å klage.

Prisene er ventet å stige på flybilletter og alt som fraktes på lastebiler. Det er det meste.

3. november er det kongressvalg i USA. Det er ganske sannsynlig at Trumps republikanere mister flertallet i Representantenes hus. Det er bare et mindretall av velgerne som støtter Iran-krigen, viser et snitt av flere meningsmålinger.

Iran har overtaket

Det var Trump som blunket først. Han har vist iranerne sin sårbarhet. Selv om iranerne visste at økte bensinpriser bekymrer presidenten, visste de ikke hvor smertegrensen gikk. Det vet de mer om nå.

Trump ønsker en avtale som innebærer at Iran slutter å true skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Vi vet ikke hva USAs 15-punkts plan inneholder. Men våpenhvile og løfter om ikke å angripe deres kraftverk er helt sikkert ikke nok for Iran.

Det er ikke sannsynlig at Iran vil gå inn i nye forhandlinger dersom USA holder fast ved kravet om at all anrikning av uran skal opphøre.

Iran vil neppe gi fra seg det som eventuelt er igjen av uran anriket opp til 60 prosent, uten kraftige lettelser i sanksjonene.

De ble ikke enige om disse tingene da de forhandlet i Oman.

Er det mulig at Trump er mer imøtekommende nå?

– Jeg vil ikke ha noen våpenhvile. Du inngår ikke en våpenhvile når du bokstavelig talt tilintetgjør motparten, sa president Trump sist fredag.

Det tok bare et døgn før han likevel ville forhandle.

Irans eneste gode kort på hånda overfor USA er kontrollen over Hormuzstredet. Det spørs om det er nok såpass tidlig i krigen.

Iranerne betaler en skyhøy pris for å fortsette krigen. Men for ledelsen der er den like eksistensiell som for israelerne.

Netanyahu er skeptisk

Og Israel er langt ifra ferdig med å angripe Iran. Trumps siste framstøt er ikke noe han og statsminister Benjamin Netanyahu har blitt enige om på forhånd.

– Trump tror det er en mulig å bruke den enorme framgangen til IDF og USAs militære for å nå målene for krigen gjennom en avtale, sa Netanyahu i går.

Det er altså bare noe Trump «tror». Underforstått, det tror ikke Netanyahu.

Israels statsminister lovet å fortsette angrepene på Iran og Libanon.

Som sagt, så gjort. Israel angrep Teheran, og et iransk missil traff en bygning i Tel Aviv.

– Falske nyheter blir brukt for å manipulere finans- og oljemarkedene og for å unnslippe den hengemyra som USA og Israel er fanget i. Skrev parlamentsformann Ghalibaf på X.

Han er i høyeste grad partisk, og nyheten om diplomatiske kontakter er kanskje ikke «falsk». Men noe er det i det han sier.

Trump er ikke kjent for tålmodighet. Nå får han testet den, som øverstkommanderende i en krig han lovet skulle bli kort.