Trump fikk som ventet ingen innrømmelser fra Putin

KOMMENTAR: Det er ikke mye substans å spore etter telefonmøtet mellom Trump og Putin. Veien til fred i Ukraina er ikke blitt klarere, foreløpig.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

Russlands president Vladimir Putin har brukt hele sitt voksne liv på å lure folk. Først som mangeårig operatør i den hemmelige overvåkingstjenesten KGB, og seinere i hele sin politiske karriere. Det er derfor all grunn til å frykte at han vet nøyaktig hvordan han skal håndtere sin kollega fra USA, Donald Trump.

Det er nærliggende å tenke på diktatoren Josef Stalin, som også betraktet sin amerikanske allierte og rival, president Franklin D. Roosevelt, som en han kunne manipulere under Jalta-konferansen i 1945, da stormaktene delte verden mellom seg mens utfallet av Andre verdenskrig for alle praktiske formål var avgjort.

Putins katastrofe

Opprettelsen av interessesfærer, der Sovjetunionen fikk Øst-Europa og USA fikk Vest-Europa, preget hele etterkrigstiden fram til oppløsningen av Sovjet fra 1989 til 1991. En hendelse Putin har kalt en geopolitisk katastrofe. Hans mål er å gjenopprette den «multipolare» verdensorden, med et sterkt Russland (og Kina) som en motvekt til USA.

Det er grunn til å merke seg at Europa ikke engang er med her. I beste fall som et vedheng til USA.

Det er grunn til å frykte at denne verdensanskuelsen hos Putin finner gjenklang hos Trump, som har like store ambisjoner for USA og en aktiv motvilje mot Europa og i særdeleshet EU. I stedet for allianser vil han ha transaksjoner, der USA hele tiden handler ut fra sine egne interesser, ikke langsiktig og strategisk, men kortsiktig og profittmotivert. Han vil bare hjelpe dem som betaler, og han vil ikke ha allierte, men forretningsforbindelser.

Land og kraft

Trump bekreftet langt på vei det transaksjonelle før den halvannen time lange samtalen med Putin. De skulle snakke om landområder og om mineraler og kraftverk. Det bisarre ved at USA og Russland snakker om fordeling av landområder og mineralforekomster i Ukraina, et uavhengig demokrati som er invadert av Russland, uten at Ukraina er til stede under forhandlingene, er selvsagt åpenbart.

En ukrainsk delegasjon reiste riktignok til vertslandet Saudi-Arabia for samtaler med blant andre utenriksminister Marco Rubio, men det etterlatte inntrykket er at Putin og Trump skal bli enige, og så skal Ukraina og Russland fikse detaljene etterpå.

En detalj som at Russland okkuperer 20 prosent av Ukrainas territorium, og er skyldig i ødeleggelser det vil kreve tusenvis av milliarder kroner å erstatte, for eksempel. For ikke å snakke om tapet av menneskeliv.

Ingen innrømmelser

Det er ikke mange lenger som tror at det blir mulig å jage russerne ut av hele det okkuperte territoriet. Trump er i alle fall ikke interessert i det.

Putin har tilsynelatende ikke gitt noen innrømmelser så langt, foruten å love å slutte å angripe kraftforsyningen i Ukraina den neste måneden. Han insisterer fortsatt på at Ukraina ikke skal få hjelp av styrker fra utlandet, at Ukraina ikke skal kunne ta imot våpenhjelp og at landet skal nektes medlemskap i både Nato og EU.

Det betyr at Putin egentlig ikke anerkjenner Ukraina som et selvstendig land. Og det er et frampek om hva han kan tenkes å gjøre i for eksempel Georgia og Moldova om ikke lenge. Målet hans er jo å gjenopprette den såkalte Østblokken, en buffersone mellom Russland og Vesten, så langt det lar seg gjøre.

Dette er et særdeles krevende utgangspunkt for de forhandlingene som skal finne sted framover. Det er altfor tidlig å håpe på våpenhvile så lenge kravet til Ukraina egentlig er kapitulasjon.