1 month ago
21
Fritidsklubbene er en viktig arena for mange barn og unge, spørsmålet er hvor lenge de vil bestå.
Publisert 30.07.2024 00:22
– Det har vært en stor del av oppveksten min, helt siden jeg var ti år, sier Elias Stakvik Jensen (20).
Øst i Oslo står det en stor moderne bolig bygget av lyse treplanker. Deler av veggene er dekorert med fargerik graffitikunst.
Går vi inn i huset, vil vi høre lyden av musikk og ivrige barn og unge.
– Det er alltid god stemning, forteller Elias.
Han er medlem av Klubb1, tidligere Manglerud ungdomshus, i Oslo.
Klubben er for Elias et sted han kan føle seg trygg og ivaretatt.
– Jeg ville kalt det mitt andre hjem, sier han varmt.
Og det er han ikke alene om.
Han kan fortelle om mange barn og unge som aktivt bruker fritidsklubben sin for å slippe unna en trøblete hverdag.
Viktig arena
– Mange har mye å tenke på i oppveksten, enten det er stress hjemmefra eller på skolen, når de da kommer til fritidsklubben forsvinner tankene og de kan fokusere på det som er her og nå.
– Hadde jeg ikke hatt fritidsklubben, hadde jeg sittet mye hjemme alene. Det er jo i bunn og grunn en sosial arena, fortsetter Jensen.
Denne sosiale arenaen har hjulpet ham på mange områder.
– Jeg fikk min første jobb gjennom fritidsklubben. De hjelper mange med å komme seg ut i arbeidslivet, hvor det for dem ellers hadde vært omtrent umulig, sier han.
Skjermer dem fra kriminelle miljø
Tall på barn og unge som begår ungdomskriminalitet blir bare høyere og høyere.
I 2023 ble det påtaleavgjort 21.800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra politiet. Barn under 15 år sto for 36 prosent av disse forholdene.
Ofte er det vanskelig for foreldre å gripe inn, eller få barna til å åpne seg opp og snakke om hva som skjer bak kulissene. Da kan ungdomsklubbene være et godt alternativ.
Les også: Hun lever med en kriminell. Han er bare 14 år.
Elias Stakvik Jensen tenker ungdomskriminalitet i hovedsak kommer av mangel på tilhørighet. Han tror at flere av de det gjelder synes det er lettere å åpne seg opp for ungdomsarbeidere i en fritidsklubb.
– I fritidsklubbene finnes det kompetente folk som vet hvordan de skal ta deg imot. Mange av de som jobber her har også lignende erfaringer som deg, da er det lettere å åpne seg opp, sier han.
– En god relasjon er alfa omega
– Vi har en veldig god relasjon til barn og unge, og mange av medlemmene våre har vært medlemmer lenge, forteller Reza Vargordi.
Han er seksjonsleder for Ellingsrud Fritidsklubb, og sier at klubbene kan være en arena som får unge til å åpne seg opp og blir bedre kjent med sin egen identitet.
– Både jenter og gutter forteller oss om ting som de kanskje ikke ville sagt til foreldrene sine, alt fra kjærlighetssorg til problemer på skolen, sier Vargordi.
Den største oppgaven de har er å veilede, lytte og vise tillit.
– Ungdommene hører på oss og de er gode barn, men de blir også nysgjerrige og oppsøker steder de ikke burde være. I slike situasjoner er det viktig å ha gode samtaler og være åpen, slik at de etter hvert skjønner at dette ikke er riktig, sier seksjonslederen.
Stille forebygging
På den måten kan fritidsklubbene være et forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet.
– Barn og ungdom trenger hverandre. Mange av dem vokser opp med dårlige kår. Her har vi gode samarbeid med skole, lokalmiljø, og foreldre. Vi skjermer dem fra et dårlig miljø, og hjelper dem på rett vei, sier Vargordi.
André Ruud er generalsekretær i Ungdom og Fritid, han er enig med Vargordi og kaller fritidsklubbene et stille forebyggende tiltak.
– Det er nettopp kombinasjonen av mestring, mening, relasjoner, nettverk og tilhørighet som gjør fritidsklubbene til viktige byggende og forebyggende arenaer enten det gjelder psykiske helse, utenforskap eller ungdomskriminalitet, forteller Ruud.
– Mister vi klubbene, mister vi mange gode og viktige møteplasser for unge, legger han til.
Usikker fremtid i møte
Undersøkelser som klubbene selv har gjennomført viser nemlig at mange av fritidsklubbene i Norge ofte blir nedprioritert av kommunene grunnet en presset økonomi, og at det hvert år er fare for kutt eller nedleggelse.
André Ruud mener derfor at fritidsklubbene, som en av de største fritidsstedene for unge, er en utsatt arena i kommunen.
– Ungdom er veldig tydelige på at dette er arenaer de ønsker mer av, men at tilbudet totalt sett i landet er for dårlig. Når det er stram kommuneøkonomi så er fritidsklubbene et av de første tilbudene som nedprioriteres, og det er synd, sier han.
Klubbene er en arena som er tilgjengelig for familier av lavere økonomisk status, og unge som har svakere relasjoner til familie og skole.
– Dette er dermed et tilbud som i større grad når sårbare unge og som hjelper de å bygge gode relasjoner, legger Ruud til.
Ønsker bedre tilbud
Ifølge barne- og familieminister Kjersti Toppe, er dette noe regjeringen ønsker å styrke, men innrømmer at ikke alle kommuner fokuserer på feltet.
– Jeg tenker mange kommuner undervurderer fritidsklubbene som tiltak. En utredning fra NTNU viser at feltet har relativt lav status sammenlignet med andre kommunale tjenester, sier Toppe.
Hun ønsker også å løfte frem viktigheten av fritidsklubbene.
– Regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan tilby gode åpne møteplasser for barn og unge, og bidra til videre utvikling av fritidsklubbfeltet i stort, forteller ministeren.
Hun kan også legge til at regjeringen skal vurdere ytterligere tiltak rettet mot blant annet fritidsklubbfeltet, og at de jobber aktivt med å forsøke å bedre tilbudet.
Et sted å tilhøre
Elias Stakvik Jensen er snart for gammel til å fortsatt være medlem av klubben, men forteller at Klubb1 fremdeles har stor betydning for ham.
– Her kan du finne et sted å tilhøre, et sted hvor stemmen din blir hørt, sier han.
Videre understreker Stakvik Jensen at en fritidsklubb ikke bare er for unge som har falt utenfor eller trenger et sted å rømme til.
– Personlig synes jeg alle barn og unge burde ha tilgang til en fritidsklubb, det er så viktig å ha en arena hvor man kan møte venner, møte nye folk og ha det gøy, avslutter han.
English (US)