9 hours ago
5
I forrige uke skrev TV 2 en sak om at det har vært en kraftig økning i antall kvinner som får barn ved hjelp av sæddonasjon.
Utviklingen har fått noen uventede konsekvenser, og blant annet ført til økt bekymring for at risikoen for innavl øker i Norden.
Da Trude-Sofie Olavsrud Anthonsen (42) så saken, fikk hun vondt i magen.
Hun er solomamma og har fått to barn ved hjelp av sæddonasjon.
– Jeg ble provosert og følte tittelen var sensasjonell. Vi kan ikke bli sett på som syndebukker for dette.
– Som en slags kriminell
Tilbake i 2019 var tiden i ferd med å renne ut for Anthonsen.
– De færreste går rundt og planlegger at de skal bli solomor, men så blir ikke livet alltid som man har tenkt.
Hun hadde bikket 35 år, men hadde ikke kjæreste. Samtidig var det å bli mor den store drømmen.
– Jeg kan alltids vente på en partner, men jeg hadde ikke lenger muligheten til å vente med å få barn.
Hun startet opp behandling i Danmark, ettersom Norge fortsatt ikke tillot enslige å få assistert befruktning.
– Det var veldig stigmatiserende å måtte fly til et annet land for å få lov til å prøve og få barn. Jeg følte meg nesten som en slags kriminell.
Så kom koronapandemien, som gjorde det umulig for henne å fortsette behandlingen.
– Alt jeg har ønsket meg
Da behandlingen i Danmark ble lagt på is, bestemte Anthonsen seg for å kjempe for at enslige i Norge skulle få samme rettigheter som i nabolandene.
Etter det hun beskriver som en lang og vond debatt, ble Bioteknologiloven endret i 2020.
Samme år ble Anthonsen blant de første enslige i Norge som fikk fertilitetsbehandling.
Nå priser hun seg lykkelig over å være mamma til to gutter på ett og tre og et halvt år.
– Selv med våkenetter, kolikk og bæsjebleier, så er barna det aller beste i livet mitt nå. Å få barn har jeg alltid ønsket meg i livet.
Flere utfordringer
Stadig flere barn blir født etter assistert befruktning. Det er særlig barn som kommer til verden ved hjelp av sæddonasjon som har økt markant de siste årene.
Det har fått professor Gunilla Sydsjö ved Linköpings universitet til å mistenke at grensen, som sier at det at maksimalt seks familier kan bruke samme donor, trolig er altfor høy.
Det er heller ingen begrensing over landegrenser.
– Antall behandlinger har økt, og da må vi tenke oss om. Det blir for mange barn per donor, sier Sydsjö.
En utfordring er at ett donorbarn kan få opptil 40 eller 50 halvsøsken. En annen er altså at risikoen for innavl kan øke i Norden.
– Mange av kvinnene som velger sæddonasjon bor i storbyer, er i samme miljø og bruker samme behandlingssted. Da blir risikoen større, selv om ingen har regnet på den enda, sa Sydsjö.
Siden professoren er blant de fremste forskerne i Norden på assistert befruktning, fikk det Bioteknologirådet i Norge til å åpne for at donorgrensene bør endres.
– Dette er en utfordring vi bare ser begynnelsen på, sa leder Marianne Aasen.
Vil gi barna en trygg fremtid
I dag er Anthonsen admin for gruppen «FEMA» i sosiale medier, som står for «Frivillig Enslige Mødre ved Assistert befruktning».
Hun forteller at det var flere i fellesskapet som reagerte på vinklingen i TV 2-saken.
– Det virket som om solomødre er skyld i at det er innavl. Det stemmer ikke. Innavl skjer over generasjoner og de første barna som ble til ved hjelp av sæddonasjon i Norge, er nå tre til fire år gamle.
Anthonsen synes også det virket som om foreldre med donorbarn ikke er bevisst utfordringer som følger med valget, og savnet de donorunnfangedes perspektiv i debatten.
– Vi solomødre ønsker at dette skal reguleres på en best mulig måte for å gi barna våre en trygg fremtid.
Det handler både om det som skjer den dagen barna ønsker å bli foreldre, men også knyttet til hvilke rettigheter de har til å vite om genetiske halvsøsken mens de vokser opp, forteller Anthonsen.
– Vi kommer til å ha åpne og ærlige samtaler med barna våre om at vi har brukt donor. Når de blir eldre, blir det også en naturlig del av blomster- og bie-samtalen at de ikke kan ligge med noen før de vet om partneren er donorbarn.
– Større risiko
Aasen i Bioteknologirådet viser igjen til uttalelsene til professor Sydsjö, som er en av Nordens fremste forskere på assistert befruktning.
– Basert på den forskningen som er tilgjengelig i dag, har vi i Norge kommet frem til at begrensninger for bruk av donoregg og -sæd gjør at risikoen for innavl er meget liten. Men vi har jo fått med oss at en av forskerne som har jobbet med dette i Sverige, nå mener at tallet er for høyt, sier hun til TV 2 denne uken.
– Hva er de viktigste tiltakene for å forhindre at det skal skje innavl?
– De viktigste tiltakene er å hindre at samme donor blir opphav til veldig mange barn. I tillegg bør donorhalvsøsken som er blitt til med behandling ved norske klinikker, få tilgang til informasjon som gjør det mulig å finne hverandre – dersom begge donorhalvsøsken ønsker det, sier Aasen.
Barnas rettigheter
Slik lovverket er nå, får donorunnfangede barn mulighet til å kontakte donor når de har fylt 15 år.
Anthonsen mener det er viktig å se på om de kan få vite donorkoden tidligere.
– Ikke for å kunne kontakte donor, men nettopp for å finne genetiske halvsøsken, sier hun.
Aasen viser til at aldersgrensen på 15 år er satt av hensyn til at barnet.
– Vi mener den donorunnfangede selv skal ta valget om de ønsker å vite hvem donor er, og om de eventuelt også ønsker å vite om halvsøsken. Barnet har rett til å vite, men har også rett til å ikke vite.
– Elsker dem litt ekstra
Foreldre som har fått barn ved hjelp av egg- eller sæddonasjon skal så snart det er mulig informere barnet om dette.
Anthonsen spør om ikke donor bør ha en lignende plikt overfor sine barn.
– Jeg tror det er en større risiko knyttet til at donor ikke forteller sin familie at han har donert. Dermed kan donors egne barn møte et halvsøsken uten å være klar over det.
Aasen viser imidlertid til at opplysningsplikten hovedsakelig finnes av hensyn til barnet.
– Barnet som blir til med donor, har rett til å kjenne sitt opphav. Donors egne barn har jo ikke den usikkerheten.
Anthonsen er uansett glad for at debatten blir løftet frem, spesielt knyttet til at det ikke er noen øvre grense på antall barn per donor, på tvers av landegrenser.
– Å velge å få barn på denne måten er krevende. Det er en fysisk, mental og økonomisk påkjenning. Når du har hatt et så sterkt ønske om å få barn, og gjort mye for å få dem, så er det nesten som om man elsker dem litt ekstra.
Les også: Bioteknologirådet: – Vi trenger internasjonale regler.
English (US)