Trøstespising har blitt luksus

3 hours ago 2

Kortversjonen

Matvareprisene har økt kraftig og uventet i februar i år, sammenlignet med samme tid i fjor, og rammer både hardt og bredt, skriver VGs kommentator.
Sjokoladeprisene er blitt spesielt høye, men det er prisen på basisvarer som brød, poteter og dopapir som er viktigst.
Kommentatoren mener dagligvarebransjen må ta et større ansvar og presse prisene ned.

Sjokoladeprisene har gått til himmels, vanlig sjokolade er blitt 24 prosent dyrere.

Sjokoladeprisene er ikke det viktigste.

Brødprisene og prisen på tomater, poteter, dopapir og andre livsnødvendigheter er langt viktigere. Matvareprisene har økt overraskende mye i februar i år, sammenlignet med samme tid i fjor.

Under pandemien kostet tomater rundt 20 kroner kiloen. Ved siste sjekk i VGs matbørs i forrige uke kostet tomatene over dobbelt så mye. Den billigste osten kostet 70–80 kroner kiloen, nå koster den rundt 100 kroner kiloen. Makrell i tomat er doblet i pris og koster i underkant av 30 kroner boksen.

Dette rammer både hardt og bredt.

Mat kan ikke velges bort, mat må alle ha, og det er maten som har økt mest i pris, sammenlignet med andre varer. Også strømmen har blitt dyrere. Såpass mye dyrere at Norges Bank kan beslutte å ikke kutte renten likevel.

Dermed vil levekostnadene forbli skyhøye.

Når folk har dårlig råd, unner de seg en sjokolade. Nå er også det blitt en luksus.

Sjokoladesjokket er en illustrasjon på dyrtid, på at regjeringen ikke lykkes med å bidra til å redusere priser gjennom avgiftsreguleringer og støtteordninger.

De høye prisene skyldes også streng vern mot import av matvarer fra utlandet.

Men det viser også matkjedenes gode lønnsomhet.

Drevet frem av en monopol-lignende dagligvarebransje kontrollert av gigantene Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop.

Enkelte ting har de ikke råderett over, som at råvareprisene på kakao har økt kraftig. Eller at ekstremværet Hans førte til mangel på poteter og løk i fjor høst. Eller den svake kronen, og krigen i Ukraina som har økt transport- og energikostnader.

Men andre ting bestemmer de selv.

Det er her bransjen må ta et større ansvar. Det er rom for å presse prisene ytterligere ned.

Godterier og snacks er for eksempel det bransjen tjener mest på. Det viser en ny rapport Konkurransetilsynet har laget.

Det er bra at butikkenes fortjeneste er høyest på det som er mest usunt.

Men det viser også at statens forsøk på å senke priser ikke fungerer. Sukkeravgiften ble fjernet i 2021, men det har åpenbart ikke kommet forbrukeren til gode.

Også alkoholfrie drikker og merkevareprodukter som Toro og Tine tar butikkene godt betalt for.

Har matprisene påvirket ditt kosthold ? aJa, spiser sunnerebJa, spiser mindre sunt cNei, ingen endringdUsikker

Kjøtt, egg og sjømat, derimot, tjener ikke butikkene så mye på.

Snarere tjener de egentlig ganske lite på å selge oss mat om man ser på selskapenes regnskaper. Når alle regningene er betalt, sitter de igjen med tre til fem prosent i overskudd.

Det utgjør riktignok milliarder av kroner.

Norgesgruppen melder onsdag et overskudd på 4,9 milliarder i 2024. De har ikke tjent mer siden pandemien.

Likevel er det lave overskudd bransjen viser til når de skal forsvare seg i diskusjoner om de stadig økende matvareprisene.

Men ser man nærmere etter, har selskapene enorme formuer, det man kaller kapitalen i bedriften. Disse pengene gir svimlende høye renteinntekter.

Så det er ikke akkurat synd på dem.

I perioden 2021 til 2023 har Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop hatt et samlet overskudd (før skatt) på 15,8 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Konkurransetilsynet har konkludert med at den norske dagligvarebransjen, som i stadig økende grad eier alle ledd, fra jord til bord, er preget av god lønnsomhet og svak konkurranse. I tillegg er det vanskelig for utenforstående å etablere seg.

I august i fjor fikk de tre store aktørene bøter fra Konkurransetilsynet på til sammen 4,9 milliarder kroner for påstått ulovlig samarbeid om pris.

Svak konkurranse kan bidra til for høye matpriser.

Alle merker det på lommeboken.

En vanlig norsk familie med to voksne og to barn brukte 33 prosent mer på mat og drikke i 2024 sammenlignet med 2021.

At sjokoladen er svindyr skader ikke den fysiske helsen.

At sunn mat er blitt så mye dyrere gjør at familier med lav inntekt ikke lenger har råd til å følge Folkehelseinstituttets anbefalinger om å spise mer frukt, grønt og fisk.

Det er et samfunnsproblem.

Her må både myndighetene og næringslivet jobbe sammen.

Norge kan reduserer deler av importvernet, eller gjøre som Storbritannia, og fjerne momsen på basisvarer som melk, brød, frukt og grønnsaker.

Men det fungerer ikke dersom dagligvarekjedene gjør som med sukkeravgiften, velger å beholde deler av prisreduksjonen selv, fremfor å redusere prisen i butikkhyllene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article