1 week ago
9
I 2019 avviklet daværende helseminister Bent Høie og regjeringen Meldeordningen.
Den gjorde det blant annet mulig å ha en oversikt over alvorlige hendelser i helsevesenet.
Det til tross for at Helsedirektoratet frarådet dem å gjøre det.
– Vi har fått dårligere oversikt over hvilke typer feil som er økende, og hvilke som går ned på et mer detaljert nivå, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
I et høringssvar til regjeringen listet de opp en rekke konsekvenser ved å avvikle denne ordningen.
Da pekte de på at man på sikt ville miste en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser, og at det ville svekke sykehusenes mulighet til å lære av hverandres feil.
Derfor ble Meldeordningen avviklet
Meldeordningen ble avviklet med bakgrunn i at varslingsplikten til Statens helsetilsyn ble utvidet fra å bare gjelde spesialisthelsetjenesten til også å gjelde kommunene og private aktører. Samtidig ble undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten opprettet.
– Vi mener det var helt rett å utvide varslingsplikten til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser til å gjelde kommunene og private aktører også, og ikke bare avgrense det til sykehusene. Det sikrer en bedre oversikt over risikoområder i helse- og omsorgstjenesten, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Erlend Svardal Bøe.
– Gjør inntrykk
TV 2 har i en serie saker avslørt at 957 personer har mistet livet i uønskede hendelser hvor kommunikasjon har vært en medvirkende årsak, de siste fem årene.
I tillegg har nesten 3000 pasienter fått betydelige skader. Men siden den nasjonale oversikten ikke eksisterer, var dette tall myndighetene selv ikke var klar over.
Åpner for endring
Omfanget kom også overraskende på helseminister Jan Christian Vestre. Statsråden måtte selv lese tallene flere ganger, fordi han ikke trodde det kunne stemme.
Vestre har allerede varslet umiddelbare grep.
Nå innrømmer Høyre at man burde hatt en bedre nasjonal oversikt.
– Det finnes klare varslingsrutiner for alvorlige hendelser i dag, men en bedre nasjonal oversikt mangler. Og det kan være fornuftig å få det på plass, sier helsepolitisk talsperson i Høyre, Erlend Svardal Bøe.
– Alvorlig
Han understreker at avviklingen ikke skulle bety at man mistet oversikt.
– Avviklingen av meldeordningen betydde ikke at helse- og omsorgstjenesten skulle slutte å ha oversikt over, og følge opp avvik og uønskede hendelser for pasienten. Det har helse- og omsorgstjenesten en plikt til å gjøre og det er forskriftsfestet, sier Svardal Bøe.
Høyre satt i regjering sammen med Frp og KrF da oversikten ble fjernet.
– Det er ikke tvil om at det som kommer frem nå, er så alvorlig at man må vurdere om det var smart, sier helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud.
Han er tydelig på at TV 2s avsløringer viser at det er behov for å se på saken på nytt.
– Når man ser at det åpenbart er ting som ikke er bra, så må man kanskje endre på det.
Kritisk til regjeringen
Også KrF åpner for at det kan ha vært feil å avvikle den nasjonale oversikten.
– Dersom kunnskapen vi har nå tilsier at en nasjonal oversikt vil føre til tryggere helsetjenester, så er vi absolutt åpne for å innføre en nasjonal oversikt over alvorlige hendelser, sier fungerende partileder Dag Inge Ulstein.
Det mener også helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein.
– Vi må få på plass det registeret igjen, sier hun.
Svardal Bøe sier at de i lys av TV 2s saker er åpne for å se på forbedringer.
– Målet til Høyre er å gjøre helse- og omsorgstjenestene bedre og tryggere for pasientene, da er det avgjørende at helsetjenesten lærer av og forebygger feil.
Han er derfor kritisk til at Støre-regjeringen vil slå sammen Statens undersøkelseskommisjon for helse med Helsetilsynet.
– Det frykter jeg går direkte ut over pasientsikkerheten.
English (US)