Trondheim har glemt noe vesentlig

1 month ago 22



 Eiffeltårnet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten

KOMMENTAR: Etter de fabelaktige bildene som sendes fra Paris er det grunn til å stille spørsmålet: Hvorfor går ikke VM-sprinten til vinteren foran Nidarosdomen?

Publisert: 02.08.2024 08:10 | Oppdatert: 02.08.2024 08:24

Birger Løfaldli

Kommenterer OL fra Paris

PARIS: Åpningsseremonien var mildt sagt spektakulær. Arenaen for strandvolleyball minner om et maleri av Claude Monet. Fekting og taekwondo i Grand Palais skaper øyeblikk idrettsverdenen aldri har sett maken til, og så har vi triatlonen.

Fektingen i OL foregår i storslagne kulisser i Grand Palais i sentrum av Paris. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten

Idéen om å gjennomføre svømmedelen i Seinen var både ambisiøs, innovativ og ikke minst spektakulær.

Og jammen ble den også til slutt gjennomført, i det som ble nok en fantastisk idrettsfest i Paris.

I sum gir dette et bilde av en by som har en ambisjon langt utover å arrangere idrettskonkurranser.

Onsdag kveld kjempet Leon Marchand, 22-åringen fra Toulouse, for sitt andre Paris-gull på 200 meter butterfly.

Paris om kvelden Stor stemning i bygatene i Paris da hjemmehåpet svømte for sitt andre OL-gull.

Klokka hadde passert ti og området utenfor restauranten Le Rubis var stappfull av ville franskmenn. Et par hundre meter unna der OL-ilden svever over byen ble det ropt, sunget og feiret da gullet og ny olympisk rekord var klar.

Tilsvarende scener var det på naborestauranten, og i nabogata, og rundt om i hele byen.

En times tid senere viste gradstokken fortsatt 25 pluss. En fullsatt strandvolleyballarena fikk se Anders Mol og Christian Sørum vinne sin andre kamp i gruppespillet. Eiffeltårnet lyste opp på det som kanskje er det aller mest spesielle OL-anlegget, midt i byen.

Ved foten av Eiffeltårnet vant Anders Mol og Christian Sørum sin andre OL-kamp sent onsdag kveld. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Det er et urbant OL, der idrettskonkurranser, musikk og fest midt i byen går hånd i hånd. Selv om de væpnede vaktene er godt synlige, domineres gatene av franskmenn og tilreisende i alle aldre som ser ut til å kose seg i det som akkurat nå er sentrum av verden.

Døgnet rundt, på og utenfor arenaene.

Kjente anlegg som Roland Garros (tennis), Stade de France (friidrett og rugby), Parc des Princes (fotball) tas i bruk og begrenser gigantomanien som gjennomsyret flere av de siste arrangementene.

Kulturminister Lubna Jaffery er på plass i Paris og er imponert. Her følger hun Casper Ruud på Roland-Garros. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Hvis jeg hadde vært fra Paris, så hadde jeg vært veldig stolt av hvordan de har lagt opp til dette, sa kulturminister Lubna Jaffery da hun besøkte OL-landsbyen tidligere denne uken.

Verdien som synliggjøringen av byen har for Paris som turistdestinasjon er umulig å tallfeste. Den er gedigen.

Tenkte noen på denne måten i Trondheim?

Eller ble det glemt?

Det kan virke slik.

For det neste virkelig store idrettsmesterskapet som skal foregå på norsk jord, finner sted i Trøndelag. Ikke sommer-OL, men i norsk målestokk er ski-VM digert.

Store folkemengder utenfor Place de l'Hôtel de Ville følger de lokale OL-håpene i bygatene i Paris. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Benytter byen muligheten godt nok til å fortelle de millionene av TV-seere verden rundt hvor flott Trondheim kan være på sitt aller beste?

Eller forsvant det i diskusjonen rundt de kostbare hoppbakkene og jakten på å beholde mesterskapet nøkternt og bærekraftig?

Sammenligner vi planene i Granåsen med det vi ser i Paris, så ser det slik ut.

Trondheim har ikke Louvre, Eiffeltårnet eller Notre-Dame, men se for deg Klæbo mot Chanavat i tett duell foran Stiftsgården eller over Bakklandet, og med Nidarosdomen som kulisse ved målgang den 27. februar.

Det kunne ha blitt bilder som ville ha brent seg fast på samme måte som da det norske sandvolleyballparet seiret foran Eiffeltårnet, men det kommer ikke til å skje.

Samtlige langrennsøvelser skal foregå i Granåsen.

Storslagne kulisser da Solveig Løvseth kjempet seg frem under triatlonen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ikke for det, sannsynligvis er det verdens mest moderne langrennsarena. I godvær kan det bli vakre TV-bilder, som det også kan bli i Lahti, Falun, Ruka og på Beitostølen.

Men spektakulære?

Så visst ikke.

Umulig ville det ikke ha vært om viljen fantes og ideen kom på et tidlig tidspunkt. Paris har vist nettopp det, hvor enestående det kan bli hvis du ikke tenker med begrensninger.

Og det er nå en gang slik at muligheten til å ha så mange øyne rettet mot seg for Trondheims del, er disse dagene i februar og mars neste år.

Det kan ta veldig mange år til neste gang.

Eiffeltårnet sto i sentrum under den minneverdige åpningsseremonien fredag i forrige uke. Foto: Francois-Xavier Marit / AP

Trondheim arrangerte bysprint i 2004, riktig nok med blandet suksess på grunn av vanskelige værforhold. Drammen har gang etter gang levert strålende bysprinter, med voldsom oppslutning og spektakulære TV-bilder.

De dagene tåka er borte, er Holmenkollen med sin beliggenhet i denne kategorien.

Toppidrettsveka har oppnådd noe av det samme de årene en av etappene er lagt til Midtbyen. Stockholm har arrangert denne type skisprinter, som også Oslo har gjort på Karl Johans gate.

Vakre kulisser da det norske sandvolleyparet tok en ny seier sent onsdag kveld. Foto: Håvard Haugseth Jensen

I Trondheim blir det langrennssprint på stadion. Helt sikkert rettferdige og gode sportslige øvelser.

Men blir det TV-bilder verden kommer til å huske?

Får Trondheim tatt i bruk byen best mulig, utnyttes muligheten til å markedsføre byen på en best mulig måte de dagene ski-VM pågår?

Jeg er redd svaret på det er nei.

Read Entire Article