Toppmøte med høyrisiko i Alaska

Det begynte med en telefonsamtale.

Donald Trump plukket opp telefonen og ringte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Zelenskyj hadde vært på et besøk på frontlinjene og hadde allerede hendene fulle:

Russiske styrker som rykket fram og misnøye blant egne landsmenn og utenlandske allierte etter at han forsøkte å legge ned landets uavhengige korrupsjonsetterforskere. Nå skulle han få ett til.

Avgjørende uke

Det kan være vanskelig å skille viktig og uviktig i den malstrømmen av utspill og påstander USAs president Donald Trump har kastet verden ut i, men denne uka betyr noe.

Kanskje er den også avgjørende for Ukraina og Europas framtid.

For i telefonsamtalen, som det er rapportert om i flere internasjonale medier, fortalte Trump at han skulle møte Russlands president Vladimir Putin for å få en slutt på krigen.

Isolert sett er jo det en god nyhet, men det avhenger av hvordan det gjøres og på hvilke betingelser. Og der gikk alarmen. For det dreide seg blant annet om bytte av landområder med uklare rammer for resten av prosessen.

Ukraina har gått gjennom store lidelser og oppofrelser for å holde på så mye av eget land i krigen mot det russiske militæret siden 2014. Skulle Trump nå gi bort det ukrainerne har kjempet og lidd for til Putin?

De var ikke invitert på møtet, og Europas gamle traumer ble til åpne sår, særlig i Øst- og Sentral-Europa. Der ligger land og stater som har blitt ofret på storpolitikkens alter før, først til Tyskland og Adolf Hitler i München i 1938, så til Sovjetunionen og Josef Stalin på toppmøte i Jalta i 1945.

Det hjelper heller ikke på at Stalin igjen har blitt en populær figur i den offisielle russiske historiefortellingen, på tross av de massive overgrepene mot egen og andres sivilbefolkninger.

USAs overvåkningsapparat

Det Ukraina frykter aller mest, er at de skal bli tvunget til å gi opp områder de fortsatt holder militært. Det vil gi Russland en gratis seier over kraftige ukrainske forsvarsverk i Donbas, og vil gi de russiske styrkene muligheten til å rykke fram mot resten av Ukraina på et senere tidspunkt.

En annen og kanskje mer sannsynlig mulighet, er at ikke blir noen endelig avtale, men at Putin klarer å få Trump tilbake til å mene at det er Ukraina og Zelenskyjs ansvar å få slutt på krigen.

Med gradvis mindre støtte fra USA, vil Russland på sikt klare å slite i stykker den allerede krigstrøtte nabostaten.

Det kan høres absurd fra et vestlig ståsted. Det var jo Russland som angrep Ukraina. Men det var slik Trump så på krigen da han tok over som president.

Det kom til syne for en hel verden da han tok imot Zelenskyj første gang i Det hvite hus og skjelte ham ut for åpent kamera.

Grunnen til at Trump kan gjøre tilnærmet som han vil, er egentlig enkel. Ukraina er fortsatt er helt avhengig av amerikanske våpen og kanskje enda viktigere, amerikansk etterretning.

Uten informasjon fra amerikanernes omfattende overvåkningsapparat er de for eksempel blinde for russiske styrkeforflytninger som skjer bak den rundt 1000 kilometer lange frontlinjen.

Det gjør det vanskeligere å forsvare seg for en allerede hardt presset ukrainsk hær.

For å hindre et verst tenkelig utfall, satte alle de europeiske lederne i gang en diplomatisk offensiv for å få Trump over på sin side før møtet.

De møttes på en videokonferanse onsdag der Zelenskyj deltok fra Berlin sammen med forbundskansler Friedrich Merz. Merz og Tyskland trer fram som tydelig støttespillere for Ukraina.

Møtet ser ut til å ha vært forholdsvis vellykket, i hvert fall hvis vi skal dømme etter reaksjonene etter møtet. Europa fikk forsikringer om at Trump vil prøve å få i stand en våpenhvile, ikke en endelig avtale, og han truer med alvorlige konsekvenser dersom Putin ikke går med på en stans i krigen.

Uforutsigbarhet

Det store problemet, er at de ikke vet hva Trump tenker og hva han komme til å gjøre.

Han kan bytte posisjon fra en dag til den andre, og USA driver ikke lenger sin utenrikspolitikk gjennom et erfarent statsapparat med diplomater og sikkerhetspolitiske rådgivere som klarer å se dette fra flere perspektiv.

Trump har første og siste ord, og i kveld setter han seg ned for å prate med Putin. Alene.

Og selv om han har endret syn i offentligheten på Ukraina-krigen, peker mye i Trumps politikk mot at han foretrekker å forhandle med stormakter og autoritære ledere, heller enn allierte demokratier.

Mange av hans politiske støttespillere i USA, er også kritisk både til Ukraina og Zelenskyj. For Putin er det allerede en seier at han får forhandle direkte med USA uten Zelenskyj eller europeiske ledere til stedet. Vi skal heller ikke glemme at dette er starten på at han igjen tas inn i varmen.

Møtet finner sted i på 61 grader nord, på en militærbase ved Anchorage i Alaska. Det kan være tilfeldig. Kanskje var det mest praktisk på den måten, men det er også et sted med en dyp symbolikk for et toppmøte om Ukraina.

USA kjøpte det av den russiske tsar Aleksander II i 1867. Tsaren trengte penger etter en hard krig, ironisk nok om Krim-halvøya som offisielt ligger i Ukraina, men som Russland har okkupert siden 2014.

Alaska er sånn sett en påminnelse om at historien ikke er statisk. Selv om det virker mest sannsynlig at det ikke blir noen endelig avtale, er det ingen garanti for at Zelenskyj ikke får en enda vanskeligere telefon fra Trump når han er ferdig med sitt møte med den russiske presidenten.