Alberto Tomba (58) satt og mimret om glansdagene i alpinsporten, da han ba en full sal klappe for avdøde Finn Christian Jagge.
Herman Folvik, VG
Publisert: 24.10.2025 10:13 | Oppdatert: 24.10.2025 10:48
Det var en sensasjon da Finn Christian Jagge tok OL-gullet i slalåm i Albertville 1992 – 28 hundredeler foran den store favoritten fra Italia.
Det var Norges første OL-gull i slalåm noen gang.
– Han vant fortjent. Det var hans dag, jeg husker smilet hans, sa Tomba da Jagge gikk bort i 2020.
Jagge – «Finken» blant venner – døde 8. juli det året, bare 54 år gammel. Han etterlot seg kone og to barn. I ettertid er det blitt avdekket svikt i helsehjelpen han fikk.
Fem år senere sitter Tomba på scenen i et fullt auditorium i Trento, ved foten av fjellkjeden Dolomittene. Arrangementet er i regi av La Gazzetta dello Sport, Italias største sportsavis.
Latteren og applausen kommer tett når publikum får den italienske playboyen til å mimre.
Men mot slutten av den ellers så lystige timen dukker et bilde av Tomba og Jagge opp på storskjermen. Da endrer tonen seg.
– Dette er Jagge. En stor applaus for Finn Christian Jagge, som har forlatt oss. Mesteren fra OL, sier Tomba.
Hele salen klapper i hendene.
– En ekte mester. Med stil, legger han til, alvorlig og varmt.
Jagge vant totalt sju verdenscuprenn, alle i slalåm, og la opp i 2000. Etter karrieren ble han både Skal vi danse-deltaker og vinner av Mesternes Mester i 2011.
Men Jagge var ikke den eneste nordmannen Tomba snakket om i Trento.
– Det var alltid en nordmann der, sier han.
Alltid en som kunne spolere seieren. Han mener norske alpinister alltid har vært farlige – uansett disiplin og generasjon.
– De kommer fra kulden, er sterke i hodet og har teknikk. Det er en farlig kombinasjon.
Tomba nevnte den unge Kjetil André Aamodt fra starten av 90-tallet som en kommende stjerne som «hadde alt – ro, styrke og den norske tålmodigheten».
– Jeg så ham og tenkte: Hvis han lærer å kontrollere kreftene sine, vinner han alt, sier Tomba.
Da han ble spurt om hvem han likte best blant de nyere løperne, var svaret klart: Aksel Lund Svindal.
– Han var ekstremt sterk, elegant og alltid dyktig. En gentleman på snøen! sier Tomba.
Mannen med kallenavnet «La Bomba», bomben, forteller at Svindals ro og teknikk minnet ham om det han selv søkte som løper.
58-åringen bor fortsatt i Bologna-området – kjent for sitt kjøkken og sine vinmarker. Der, blant flasker og etiketter, har han funnet sin nye lidenskap.
– Jeg begynte med noen få flasker, så ble det tusenvis, sier han.
Nå teller vinsamlingen over 3500 flasker, alle katalogiserte.
– Det er en hobby som ble en livsstil.
Flaskene kommer fra hele verden – Frankrike, Argentina, Australia – men smaken og hjertet hans ligger fortsatt nært.
– Italia har alt. La Frankrike være ... Vi lager vin med sjel, sier han og lar latter fylle salen igjen.
1 av 4Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Forholdet mellom Frankrike og Italia kan sammenlignes litt med Norge og Sverige.
– Men hva er favorittvinen?
– Jeg vil ikke svare på det. Men la meg si at når du er her i Nord-Italia, må du drikke italienske viner. Det riktige er å drikke toppvinene i området du er.
– Den eldste vinen du har?
– Fra like etter andre verdenskrig, tror jeg. Den beste er fra 80-tallet.
Før reiste han hjem fra treningsturer i Chile, Argentina, Australia og New Zealand med kofferten full av vin.
– Vin er blitt lidenskapen min etter skikarrieren. Den holder meg i bevegelse.
Han ga hjelmer og hansker til produsenter, og fikk tilbake edle dråper på flaske. Tomba savner litt de gode, gamle og glade dager. Da ting var litt enklere.
Eller man kunne ta seg en røyk i luften mens man reiste jorden rundt.
– Jeg sverger, i dag kan du ikke gjøre sånn lenger, de stopper deg. De arresterer deg. Før kunne du gjøre nesten alt. Man røykte bakerst i flyet. Man røykte på hotellet. Man røykte i bilene. Man røykte innendørs. I dag blir man arrestert for det, sier Tomba mens latteren eksploderer igjen.
Han liker heller ikke dagens generasjon medievaner.
– Nei, det hadde ikke gått bra for meg. Det er så mange sosiale medier, men jeg bruker det lite. Uansett må jeg si at jeg tror jeg ville hatt veldig mange fans uansett, sier Tomba.
Han husker stoltheten han følte da han så seg selv på forsiden av Italias største sportsaviser.
– Jeg var den første som satte fotballen bort fra førstesiden, jeg satte fotballen på baksidene. Det var køer av folk utenfor huset mitt. Etter renn stjal til og med fans startnummerne mine, sier Tomba.
Han var et ikon kvinnene siklet etter.
– Jeg var håpløst forelsket, som alle jentene på den tiden, jeg ringte på hjemme hos han, sier en eldre kvinne i la oss respektfullt anslå 50–60-årene da hun får tak i en mikrofon.
Tross sitt stempel som en livsglad italiener, kan man ikke glemme at det også var hardt arbeid bak hans elegante, men råe kjøring.
– Vår karakter hos meg og teamet var lystig. Vi likte å le og spøke, men når vi satte oss mål jobbet vi seriøst for å nå dem, sier Tomba.
Til vinteren er det OL i Milano/Cortina. Herrene skal kjøre i Bormio og kvinnene i Cortina. De italienske Dolomittene er det beste stedet å kjøre på ski, ifølge Tomba.
– Jeg har reist verden rundt, men slik som Dolomittene er, den skjønnheten vi har her i nærheten, folkens, det finnes ikke et sted i verden som kan måle seg.
Men ikke uten å også komme med et sukk.
– Jeg beklager for at det ikke er noen president eller ansvarlig her i rommet, for jeg kjører strekningen Milano–Cortina med bil. Men vi må virkelig bli enige om noe her, for det tar sju timer... Så jeg pleier alltid å reise om natten. Veien mellom Milano og Cortina er ikke særlig god...
Fra arkivet - se Tomba om Jagge, karrieren og raske biler:

3 hours ago
1
















English (US) ·