I presidentorden fra Det hvite hus heter det at USA skjerper tollsatsene mot land som ikke samarbeider eller som etablerer barrierer mot amerikanske varer.
De nye satsene skal gjelde fra den 7. august.
Den publiserte listen gjelder også for land som er i ferd med å inngå en handels- eller sikkerhetsavtale med USA, skriver Trump. Men i disse tilfellene kan satsen bli endret.
Dette er de nye tollsatsene
- Europa
- 39 prosent: Sveits
- 35 prosent: Serbia
- 30 prosent: Bosnia-Hercegovina
- 25 prosent: Moldova
- 15 prosent: Norge
- 15 prosent: Nord-Makedonia
- 15 prosent: Liechtenstein
- 15 prosent: Island
- 10 prosent: Storbritannia
- Asia
- 41 prosent: Syria
- 40 prosent: Laos
- 40 prosent: Myanmar (Burma)
- 35 prosent: Irak
- 25 prosent: Brunei
- 25 prosent: India
- 25 prosent: Kasakhstan
- 20 prosent: Bangladesh
- 20 prosent: Sri Lanka
- 20 prosent: Taiwan
- 20 prosent: Vietnam
- 19 prosent: Kambodsja
- 19 prosent: Indonesia
- 19 prosent: Malaysia
- 19 prosent: Pakistan
- 19 prosent: Filippinene
- 19 prosent: Thailand
- 15 prosent: Afghanistan
- 15 prosent: Israel
- 15 prosent: Japan
- 15 prosent: Jordan
- 15 prosent: Sør-Korea
- 15 prosent: Tyrkia
- Afrika
- 30 prosent: Algerie
- 30 prosent: Libya
- 30 prosent: Sør-Afrika
- 25 prosent: Tunisia
- 15 prosent: Angola
- 15 prosent: Botswana
- 15 prosent: Kamerun
- 15 prosent: Tsjad
- 15 prosent: Elfenbenskysten
- 15 prosent: Den demokratiske republikken Kongo
- 15 prosent: Ekvatorial-Guinea
- 15 prosent: Ghana
- 15 prosent: Lesotho
- 15 prosent: Madagaskar
- 15 prosent: Malawi
- 15 prosent: Mauritius
- 15 prosent: Mosambik
- 15 prosent: Namibia
- 15 prosent: Nigeria
- 15 prosent: Uganda
- 15 prosent: Zambia
- 15 prosent: Zimbabwe
- Nord-Amerika
- 18 prosent: Nicaragua
- 15 prosent: Costa Rica
- 15 prosent: Trinidad og Tobago
- Sør-Amerika
- 15 prosent: Bolivia
- 15 prosent: Ecuador
- 15 prosent: Guyana
- 15 prosent: Venezuela
- 10 prosent: Brasil
- 10 prosent: Falklandsøyene
- Oseania
- 15 prosent: Fiji
- 15 prosent: Nauru
- 15 prosent: New Zealand
- 15 prosent: Papua Ny-Guinea
- 15 prosent: Vanuatu
Brasil
Ifølge oversikten fra Det hvite hus er Brasil ilagt en toll på 10 prosent. Men i praksis ser det ut til at den er langt høyere.
Latin-Amerikas største økonomi var varslet en toll på 50 prosent, og for størstedelen av brasilianske varer vil det være tilfelle.
Dekretet fra Trump pålegger Brasil en tilleggsavgift på 40 prosent. Dermed vil de fleste brasilianske produktene være ilagt en toll på 50 prosent, skriver avisen O Globo.
President Lula da Silva har tidligere kalt straffetollen for en «uakseptabel utpressing».
Canada
Siden mars har Canada vært ilagt en toll på 25 prosent, men den vil stige til 35. Ifølge Trump har Canada «ikke stanset strømmen av fentanyl og andre ulovlige stoffer» inn i USA, melder kanadiske CBC.
Nesten 90 prosent av de kanadiske varene som blir solgt til USA vil være unntatt denne høye tollen, melder en av de største bankene i Canada, Royal Bank of Canada.
Årsaken er en handelsavtale som ble inngått mellom USA, Canada og Mexico i 2018. (CUSMA-avtalen) En avtale som ble undertegnet av Donald Trump.
Statsminister Mark Carney sier deler av kanadisk økonomi vil bli rammet.
Foto: Chris Young / AP / NTBStatsminister Mark Carney sier han er skuffet over avgjørelsen.
– Deler av økonomien vår, inkludert treverk, stål, aluminium og biler, kommer til å rammes av amerikansk toll, sier han.
Donald Trump sier han muligens vil ta en samtale med Carney fredag kveld.
Sveits
Den høyeste tollstasen i Europa er ilagt Sveits med 39 prosent. Det er høyere enn satsen på 31 som Trump annonserte i april.
– Forhandlingene med USA vil trolig fortsette de kommende ukene, sier landets president, Karin Keller-Sutter.
Tollsjokk! skriver avisen Tages Anzeiger, som påpeker at bare to land har høyere satser enn Sveits.
Syria, Laos og Myanmar
Med 41 prosent til Syria og 40 prosent til Laos og Myanmar er de tre landene blant de hardest rammede på liten fra Det hvite hus.
Dette må du vite om toll
- Hva er toll?
Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.
Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter.
Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon
- Hvordan fungerer det?
Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.
Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den.
Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.
Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne.
- Hva er formålet?
Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:
- Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet
- Inntekter til staten
Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter.
Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet.
Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter.
Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.
- Hva har Trump gjort?
Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll.
Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser.
USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land.
På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA.
Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.
- Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:
Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA.
- Norske bedrifter kan dermed miste kunder
- Hvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemme
- Høyere priser kan føre til høyere inflasjon
Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land.
Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.
Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta.
Kina
Handelssamtalene mellom USA og Kina pågår fremdeles. Representanter fra de to landene møttes til et tredje tollmøte i Stockholm tidligere denne uka.
Tidligere i år ila Trump Kina en tollsats på 145 prosent. Kina svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer. Så kuttet de to landene og endte på henholdsvis 30 prosent på kinesisk import til USA og 10 prosent på amerikansk import til Kina.
Det hvite hus har gitt Kina frist til 12. august med å oppnå en ny tollavtale.
India
25 prosents toll på indiske varer er innført, samtidig som forhandlingene med India også fortsetter. Apple har flyttet mye av sin produksjon hit, dermed vil deres telefoner bli langt dyrere for amerikanske kunder.
Thailand og Kambodsja
De to asiatiske landene Thailand og Kambodsja er glade for en sats på 19 prosent.
– Dette er den beste nyheten for Kambodsjas befolkning og økonomi for å fortsette utviklingen av landet, skriver Kambodsjas statsminister Hun Manet på Facebook fredag.
– Denne ferdigstilte avtalen, som setter amerikanske importavgifter til 19 prosent, markerer en stor suksess for Thailand, sier den thailandske regjeringstalsmannen Jirayu Huangsab i en uttalelse.
Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast:
Publisert 01.08.2025, kl. 07.36 Oppdatert 01.08.2025, kl. 07.47