To store spørsmål som ikke besvares i debatten om skjenketider

Det første er: Hvorfor må Kristiansand ha kortere skjenketider enn det loven legger opp til? I Norge er skjenking til kl 0300 normalen. Det hadde også Kristiansand tidligere, men man strammet inn for mange år siden. I tiden som har gått siden, har bransjen utviklet seg stort. Leser man høringsinnspillene fra bransjen selv – både det som skrives direkte og det de kommuniserer til oss i Næringsforeningen – så er det stor vilje til å ta grep for å skape en gjestmild, rolig by.

Likevel tar verken papirene til denne saken eller debatten ellers, utgangspunkt i hva som er så spesielt med Kristiansand at den må holde seg med strengere regler med andre byer. Ikke bare andre storbyer, men andre byer i samme politidistrikt (Agder).

Norge har strengere regler for alkohol enn de fleste land i Europa. Denne balansegangen mellom å regulere en lovlig omsatt vare, og samtidig ta hensyn til folkehelsen, gjør at den jevne nordmann drikker mindre enn europeere. Og det er med skjenking til kl 0300. Likevel ønsker både administrasjonen i Kristiansand og cirka halvparten av Bystyret å fastholde kl 0200.

Det andre er:

Betyr restriktiv bare å justere skjenketid? Sammen med andre bransjeaktører, spilte vi inn at forslaget til alkoholpolitisk handlingsplan i Kristiansand er alt for svak. Den er i all hovedsak en opplisting av lovverket og mulighetene for å føre en strengere politikk i kommunene enn det loven legger opp til. Planen er i realiteten blottet for målsettinger.

Hvis vi fortsetter dagens politikk, vil du fortsatt lese i avisen om bråk. Slik er det hver uke. Men forslaget til plan sier ingenting om hvordan ulike instanser kan samarbeide for å redusere bråk og for eksempel redusere narkotikabruk. Alle som har vært ute ei vinternatt har blitt utsatt for folk som har fått for mye. Hvordan kan vi redusere dette, sette mål-tall og ha noe felles å strekke oss mot? Noe som forener bransje, vakter, politi med mer? I dag har både taxiselskapene og vaktselskapene en helt annen oppfatning om hva som skaper en trygg by, enn det politiet har.

De peker på at lengre åpningstider fører til at folk i større grad går hjem til ulike tider. Likevel er det politiet som tillegges mest vekt.

Bransjen er klar for dialog og styrket, målrettet arbeid for å skape en trygg by. Men som med alt annet kan ikke én part ta alle ulempene. Det vil si: kommunen må tro på bransjen når den ber om å følge lovens normaltider, men samtidig inviterer til samarbeid. Det gjør ikke den planen politikerne skal ta stilling til.

Det er flere grunner til at bransjen ber om normaltid for skjenking, kombinert med mer samarbeid. Utvidet skjenketid gir mulighet for å etablere flere konsepter innen utelivet enn det byen har i dag. Det styrker også opplevelser og scenekunst, fordi det gjør det mulig å regne hjem flere tilbud enn det byen har i dag. Med økt tilbud vil flere grupper søke til byen, og vi vet at dette i seg selv er forebyggende for bråk. På toppen kommer altså forsterket arbeid for å forebygge bråk.

Det skal være lett å få skjenkebevilling og lett å miste den. Åpningstider slik det legges opp til i Kristiansand, er en misforstått måte å være streng på. Dialog og samarbeid bør være veien.