To måneder etter Stig våknet fra koma fullførte han løp

– Jeg må ærlig innrømme at jeg holdt på å felle en tåre underveis i løpet. Det var emosjonelt og helt fantastisk.

Det sier Stig Knedal.

I helga løp 65-åringen fem kilometer under Nesna løpsfestival. Opprinnelig skulle han løpe en mil, men målet ble nedjustert.

For 11 uker siden lå nemlig Stig i koma, koblet til respirator ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Etter et fall i en flislagt trapp fikk han brist på hjerneskallen.

Uvisst utfall

– Det siste jeg husker er at jeg satte meg i bilen, før vi kjørte fra Bodø til Rognan.

Etter en bedre middag med kona, datteren og svigersønnen i sommer skulle 65-åringen på toalettet. På vei ned en etasje trør Stig feil i et trappetrinn, og faller.

Kona Regina, som er utdannet sykepleier, prøver å få kontakt, men Stig er bevisstløs. Først fraktes han til Nordlandssykehuset i Bodø, men skadene er så store at han sendes videre nordover, til Tromsø.

– Det var ingen liv å få i meg. Jeg hadde et stort blodomløp i hodet og hjernen var presset frem i panna, forteller han.

På UNN i Tromsø får familien ærlige tilbakemeldinger fra legene om hvordan det står til.

– De fikk høre at det kunne gå begge veier, og at de kunne miste meg. Legene mente at det slettes ikke var sikkert at jeg ville våkne.

Godkjenning av legen

Etter tre dager i koma våkner Stig med kona og deres fire barn til stede.

Ettersom dagene går blir turen til løpsfestival på Nesna et tema. Turen som var gitt i bursdagsgave til en av døtrene er ikke aktuell for en som ligger i sykesenga.

Men 65-åringen, som kom hjem i midten av august, hadde imidlertid andre planer.

– Etter syv uker med daglig opptrening, fysioterapi og oppfølgning følte jeg på meg at det kunne gå likevel. Derfor bestemte jeg meg for å stille til start en måned før startskuddet gikk.

Knedal tok en telefon til legen som gjerne ga godkjenning til en femkilometer på Nesna.

– Kona og jeg løp sammen, og hun fulgte nøye med på hvordan det gikk. Jeg ga henne beskjed om det bare var å fortsette, smiler han.

Han kom i mål på tiden 35.02.

Hjernen trenger utfordring

– Det er veldig imponerende og gledelig å se at han har turt å utfordre seg selv til å gjennomføre og fullføre løpet.

Det sier Thor Einar Gjerstad Andersen, professor ved Senter for idrettsskadeforskning, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole.

Professoren forklarer at hjernen har en egen evne til å tilpasse seg etter en skade, enten ved at andre deler av hjernen overtar viktige funksjoner eller at den gradvis restitueres.

– – Å løpe et løp er ikke det første en gjør etter en alvorlig hodeskade, men det er viktig å gradvis utfordre seg selv både intellektuelt, fysisk og sosialt. Det er områder som det tar tid å trene opp igjen.

Andersen sier at redsel for forverring av skaden er en viktig årsak til at mange pasienter blir altfor forsiktige i gjenopptreningen etter hodeskade og annen alvorlig skade eller sykdom.

– Dersom en idrettsutøver skader seg, er de mentale prosessene like viktige som de fysiske. Frykten for at de ikke skal klare å komme tilbake eller at skaden skal skje igjen, er reell for alle. Derfor krever det å komme tilbake mye fra alle involverte, både pasienten, behandlere og øvrig støtteapparat.

Stolt løper

Etter turen til Nesna er 65-åringen tilbake i Bodø for å finne ut av veien videre.

Etter over 30 år som bussjåfør mellom Bodø, Narvik og Sortland må han nå ta en lengre pause. Skadene i hodet gjør at han foreløpig ikke har sertifikat.

– Det viktigste er at jeg blir frisk, men kontrastene er store, helt enorme. Jeg har aldri vært syk eller sykemeldt, men et uhell i trappa kunne nesten satt meg ut.

Knedal sier han er stolt over helgas prestasjon på Nesna, men har ikke satt seg noe nytt mål for neste løp. Men det er ikke usannsynlig at han blir å se på start til neste år under gateløpet Oslo Marathon.

– Blir det en slags årlig markering for at du klarte deg?

– Ja, mulig det!