Førestill deg at du sit på ein kafé ein roleg ettermiddag, eller er ute på byen ein fredagskveld. Du legg merke til nokon som verkar hyggelege, kanskje smiler dei til og med i din retning.
Hjartet ditt slår litt raskare, og du vurderer eit augeblikk å reise deg, gå bort, og seie hei. Men så vert du plutseleg nervøs.
Kva om interessa ikkje er gjensidig, og ikkje vert gjengjeldt?
Dette augeblikket av tvil kan kjennast skremmande for mange. Frykta for avvising kan endre åtferd og føre til at ein droppar å ta ein risiko.
– Som eit resultat kan det vere at du berre er villig til å vise interesse kanskje ein av ti gonger. Men viss du visste at den andre personen også viste interesse for å snakke med deg, kan villigheita di til å delta auke – kanskje ni av ti gonger, seier Dinesh Moorjani.
Dinesh Moorjani
- Seriegründar innan teknologi og administrerande direktør frå USA
- Grunnla og dreiv Hatch Labs Inc. eit programvareselskap for å oppfinne framtida for den trådlause generasjoner
- Var med å grunnlegge Tinder i 2012
Utradisjonell løysing på eit problem
Moorjani seier at frykta for avvising er forankra i vanlege kognitive åtferder som tapsaversjon og utelatingsskjevheit.
Dette var den menneskelege åtferdsinnsikten som hjelpte til med å inspirere han og medgründeren hans til å lage Tinder – ein app som skulle revolusjonere datingverda.
– Målet vårt var å gjere det kjekkare å møte folk i det verkelege livet, seier Moorjani.
Han framhevar den såkalla «dobbel blind introduksjon»-modellen som Tinders unike, men utradisjonelle løysing på problemet.
Kilde: Norstatundersøkelse på vegne av NRK (2024)
Kilde: Norstatundersøkelse på vegne av NRK (2024)
Foto: Ingrid Reime / NRKKilde: Norstatundersøkelse på vegne av NRK (2024)
Grafikk: Ingrid Reime / NRKKilde: Norstatundersøkelse på vegne av NRK (2024)
Foto: Ingrid Reime / NRK
Backlash mot datingappar
Mykje har skjedd sidan Tinder kom til verda i 2012. Smarttelefonane har tatt over fleire aspekt av liva våre, og det har kome mengder av datingappar. Bumble, Hinge, Happn, Grindr, berre for å nemne nokre.
I 2022 brukte 366 millionar menneske på verdsbasis nettbaserte datingtenester, og det er anslått at det vil vere 440 millionar brukarar innan 2027.
Tinder er den mest lasta ned datingappen i Noreg og i verda. Noreg er nummer 15 på lista over talet på innbyggjarar som bruker datingappen.
Lene Pettersen
Lene Pettersen er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Høyskolen Kristiania. I prosjektet DigiLove forskar ho og kollegaene hennar på korleis folk bruker teknologi og datingappar for å finne kjærleik.
Pettersen meiner det er positivt at vi har datingappar.
– Dei gir mange ein plattform for å møte ulike personar. Og mange finn partnaren sin gjennom datingappar. Men samtidig kan det sjå ut til at folk byrjar å bli lei av datingappane, seier ho.
No søkjer mange også kjærleiken via vener, matchmaking-byrå eller på singelfestar.
Fredrik vil ha kjæreste, og programleder Thomas utsetter ham for det han frykter aller mest. Det går ikke helt som planlagt.
Annleis datingkultur
Dinesh Moorjani er oppmuntra av korleis appen har hjelpt folk, som vist gjennom dei tallause vitnesbyrda han har mottatt i innboksen sin gjennom åra, for ikkje å nemne barna han har møtt, som har foreldre som faktisk møttest på Tinder.
Likevel trur han at teknologi som fremjar sosial oppdaging kan bidra til ein litt annan datingkultur enn det som var meint.
– Eg trur mange menneske no er avhengige av teknologi for å danne menneskelege forbindelsar og finne selskap, seier Moorjani.
Han lurer på om vi utilsikta har auka avhengigheita av ein teknologisk krykke i staden for å omfamne skjønnheita av tilfeldigheiter og intensjon.
– Kanskje har sosiale oppdagingsappar bidratt med ei bjørneteneste til samfunnet, seier han.
Publisert 26.09.2025, kl. 21.36