Mikal Emil Aaserud, VG
Publisert: 28.09.2024 08:40
Blikket er intenst. Svetten pipler, boksehanskene er gjennomvåte.
Så brøler Therese Johaug:
– Det går en jævel i deg! Man går helt i konkurransemodus!
Like etter ler hun, selv om vi er inne i den tolvte timen med aktiviteter.
Solen har vært sterk lenge. Gradestokken på øya Limnos i Hellas har stoppet på 25.
For den tidligere langrennsdronningen har hele dagen gått i et bankende kjør.
3700 kilometer unna ligger det store målet: VM på hjemmebane i Trondheim om bare fem måneder. Drømmen er et historisk gull på femmila.
Therese Johaug (36) vil opp på tronen igjen. Men er det virkelig mulig for småbarnsmoren som pensjonerte seg fra langrennssporten?
Den heseblesende dagen – og uken – er langt fra over.
Da VG en av kveldene setter seg ned med Johaug på hotellrommet, har hun akkurat holdt et foredrag. Nå avslutter hun i sengen med å svare på spørsmål fra folk som bruker treningsappen hennes.
Mens rivalene trener i myr, på rulleski, i skogen – eller reiser på høydesamling og hviler mellom treningsøktene for å optimalisere medaljesjansene under VM – gjør Johaug det stikk motsatte.
Hun vet at mange er skeptiske.
– De hadde sikkert bare ledd, de hadde sagt at det er tullete, de hadde sagt det er idiotisk, sier Johaug om hardkjøret sitt – halvannen måned før sesongstart.
– Jeg vet jo at folk sitter hjemme og snakker, fortsetter hun og ramser opp:
«Hva er det hun driver med?»
«Hva tenker hun med?»
«Hun bruker altfor mye krefter.»
«Hun må ha fokus på treningen!»
– Det er mulig det ikke blir noe ut av det, men jeg føler jeg har god kontroll. Enn så lenge, i hvert fall.
Hun smiler. Og smiler enda litt mer da VG påpeker at det også finnes dem som har gått ut offentlig med skepsisen sin.
Det kommer vi tilbake til.
Lyden fra sikadene får selskap av løpesko mot asfalt og brostein. Så hører vi skravlingen til Therese Johaug og eks-konkurrenten Anna Jönsson Haag.
Idet solen står opp i 07-tiden, svinger svensken og norsken inn ved hotellresepsjonen. Haag er med som instruktør på Johaugs treningsleir.
Den varer åtte dager. En gruppe på rundt 50 kvinner og noen få menn betaler for over 20 økter med langrennstoppene, inne på en treningsresort på Limnos.
Nå tar Johaug gruppen med for å terpe løpeteknikk.
«Tre – to – én, da kjører vi på!» smeller det fra henne et trettitalls ganger der hun leder an i intervallene.
Klokken passerer tolv, og solen står på sitt høyeste. VG ber Johaug vise frem hva pulsklokken viser.
Hun svarer at hun selv ikke legger noe i informasjonen, men displayet gir klar beskjed. Akkurat nå er treningsevnen dårlig:
«Restitusjonstid. Høyt behov.»
Det er kanskje ikke så rart.
Siden løpeøkten fem timer tidligere, har hun spist frokost, kjørt en tøff styrkeøkt i treningsrommet og gjennomført enda en løpeøkt med en ny gruppe mosjonister.
Når klokken er blitt 15.15, er Johaug på stakemaskinen i halvannen time. Deretter 40 minutter med pust og pes i en kombinert styrke- og bokseøkt.
Klokken 18 er hun ferdig med dagens trening. Klokken 19 starter foredraget. Klokken 22.30 finner Therese Johaug roen i sengen.
På tredemøllen gjennomføres løpeintervaller på fem ganger åtte minutter. Johaug avslutter med 10,5 prosent stigning, i en fart på 12,5 kilometer i timen.
Under palmene ved lunsjbordet forteller Johaug at hode og kropp trengte et avbrekk fra hverdagen hjemme. Barnehage-logistikk, sponsor- og jobboppdrag, de vanlige treningsrutinene.
– Her kan jeg bare ta på meg treningsklærne om morgenen og stikke rett ut uten å kjenne på dårlig samvittighet for det ene eller andre. «Nå må jeg forte meg å hente Kristin i barnehagen.» Her sover jeg godt om natten, får sol og varme – og er sammen med folk jeg har det kjempebra med, sier hun.
– Det får jeg energi av.
Gjennom hele uken på Limnos holder Johaug det samme aktivitetsnivået. Da hun på søndagen reiser hjem til Norge, bærer det rett til en tøff landslagssamling på Hafjell.
Johaug understreker at dette tøffe løpet ikke er noe nytt.
Slik var treningshverdagen også de siste årene før hun la opp våren 2022, insisterer hun.
– Folk kommenterer hva jeg gjør nå, trolig fordi jeg dokumenterer mer i sosiale medier enn tidligere. Det er forskjellen. Folk skulle bare sett hverdagen min da jeg satset. Jeg lå ikke bare i sengen etter at jeg hadde vært i skauen og trent. Forskjellen er at jeg i dag har en datter, sier Johaug.
– Men før Kristin kom, sto jeg opp og trente, dro på sponsoroppdrag, trente igjen. Sånn gikk dagene.
Blant dem som har vært skeptiske, er TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad. Kort tid etter at Johaug i august annonserte sitt comeback, skrev han at dette kunne bli «en real nedtur».
Skinstad begrunnet det nettopp med slike treningsreiser og Johaugs hektiske timeplan.
Han konkluderte:
«Også supermennesker kan bli slitne.»
Petter Skinstad
TV 2-ekspert
Overfor VG utdyper Skinstad kritikken – men understreker at uttalelsen kommer med et visst glimt i øyet.
– Litt flåsete sagt er Johaug i Syden med husmødre og mosjonister – mens Frida Karlsson er på høydesamling i Italia. Dette handler rett og slett om at Johaugs tøffeste konkurrenter jo ikke gjør det hun gjør, påpeker Skinstad.
– Johaug er best. Men forutsetningen for at hun er blitt så god, er at hun har trent hardere og mer enn andre. Da er spørsmålet om hun klarer å nå det samme nivået etter comebacket.
Samtidig fortjener Johaug også ros, mener Skinstad.
Han viser til VGs sak om sponsortoppen som mener at langrenn må forstå at den som idrett har havnet bakpå i kampen om oppmerksomheten – og at liten synlighet i sosiale medier bidrar til dette.
– I den pågående debatten om langrennsløpernes markedsverdi holder Johaug en gullstandard og vel så det. Jeg er bare redd det blir i overkant og kan påvirke trening og ikke minst restitusjon.
Johaug selv avfeier ikke Skinstads poeng.
– Han har rett i det. Jeg tåler mye, ja, men det er en balansegang. Oppe i alt må jeg passe på meg selv. Det er jeg bevisst på, sier hun.
– Jeg kan gjøre dette i perioder. 14 dager før jeg reiste ned, var det mange andre ting som foregikk. Men etter at jeg kom hit og bare har meg selv å tenke på, får jeg trent og hentet meg inn igjen. Jeg vet også at oktober blir en roligere måned.
Det mener også makker Anna Jönsson Haag. Før hun tørker av seg svetten i solsteken, sier hun:
– Den energien Therese har, den er helt vill. Jeg har vært med på noen treninger; hun kjører dobbelt så tøft og dobbelt så mye, bare på en dag. I løpet av en uke blir det mye, smiler svensken.
– Tenk på antall treningstimer hun har bak seg. Det er derfor hun kan gjøre dette. Du skal aldri la en 20-åring sammenligne seg med eller kopiere det Therese gjør. Det hadde aldri gått. Men dette har vært Thereses styrke gjennom hele karrieren. Hun har gått på smeller, men alltid balansert på grensen. Våget å være sliten – og våget å hvile.
– Mange bestemmer seg bare for at noen ting blir et ork eller et slit. Da blir det et slit, mener Johaug.
– Men hvis du klarer å hente energi av å gjøre andre ting, til å koble av og få fokus vekk fra langrennssatsingen, så er det bra. Det er bedre å ha andre ting å fokusere på enn staketeknikk, eller ligge på sofaen og tenke på om du klarer å kvalifisere deg til VM, om du kommer til å ta den og den medaljen. Da blir det fort veldig seriøst.
Hun minner om at mange andre toppidrettsutøvere enten studerer eller jobber ved siden av, for å tjene penger til satsingen.
– Det koster ikke så mye for meg. Så er forskjellen på meg og en yngre utøver at jeg har trent jævlig mye i mange, mange år. Jeg har en vanvittig treningsbank å ta av. Den skal jeg hente ut nå til vinteren!
Johaug fortsetter:
– For meg er det ikke viktig å ha ha gjennomført to timer i treningsøkt nummer to for dagen, eller at jeg må trene 25 timer i løpet av denne uken for å kunne lykkes til vinteren. Jeg vet jeg kan lykkes, uavhengig av om jeg trener 10 eller 15 timer i uken. Så lenge det er planlagt.
Hun smiler.
– Men jeg kan ikke tenke sånn hver uke, for da blir det ikke noe av.
Mer smil blir det senere i uken.
Klokken er litt før 06 om morgenen. Therese Johaug sender VG en tekstmelding – med bilde:
https://www.vg.no/forfatter/mikal-aaserud