Theodor (2) hostet i et halvt år. Mange har aldri hørt om diagnosen hans.

I flere måneder holdt lille Theodor foreldrene sine våkne med stygg slimhoste. Så ble han innlemmet i en fersk studie ved Stavanger universitetssjukehus.

Overlege Knut Øymar tar en titt i halsen til Theodor Bjerkholt Aspøy på ettårskontrollen etter at han fikk behandling med antibiotika. Mamma Ingrid Bjerkholt Aamlid passer godt på.

(Stavanger Aftenblad) – Vi våknet ofte av at Theodor hostet om nettene. Men til slutt ble vi så vant til hosten at det egentlig var familie og venner som reagerte mest på at den var så stygg.

Ingrid Bjerkholt Aamlid sitter med sønnen Theodor (2) på fanget på barnepoliklinikken ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Toåringen er smørblid, nysgjerrig og opplagt – og veldig interessert i brannbilen som står på overlege Knut Øymars skrivebord, skriver Stavanger Aftenbald.

Mange får feil diagnose

Kontrasten er stor til sensommeren og høsten i fjor. Da hadde den lille gutten hostet voldsomt i et halvt år, og foreldrene kontaktet legen.

Derfra ble de snart henvist til SUS, hvor det nettopp var igangsatt en helt ny studie.

For Theodor skulle den vise seg å bli svært verdifull.

– Etter noen få dagers behandling var han nesten helt frisk, sier mamma Ingrid.

Studie- og avdelingssykepleier Marie Haaland Samsonsen måler oksygenmetningen og pulsen til Theodor, som følger nysgjerrig med på det som foregår.

Det overrasker ikke professor og overlege Knut Øymar.

Som prosjektleder for den omfattende AMICAMICAntibiotika, mikrobiologi og immunologi hos barn med kronisk våt hoste.-studien har han allerede sett at barn med kronisk våt hostekronisk våt hosteHoste med slim med varighet lenger enn fire uker. har stor effekt av behandling med antibiotika.

– I mange år var det slik at kraftige, kroniske og tilbakevendende luftveissymptomer hos små barn ofte ble vurdert som astma. Mange barn har derfor blitt feildiagnostisert og fått astmabehandling, uten egentlig å ha astma, sier han.

Ny forskning viser at mange av disse barna i stedet lider av kronisk bakteriell bronkitt (PBB), som bør behandles med antibiotika, ikke astmamedisiner.

– Mange foreldre kjenner til astma, men få er klar over PBB. Feil diagnose kan føre til unødvendig og ineffektiv behandling, og forsinke riktig behandling av barn med kronisk våt hoste, sier Øymar.

Slimhoste og surkling

Derfor har han og kollegene ved barne- og ungdomsklinikken på Stavanger universitetssjukehus tatt initiativ til den pågående norske studien, som startet i 2023.

– Sykdommen kjennetegnes av langvarig hoste med slim og surkling i brystet. De fleste barn hoster i inntil et par uker etter en forkjølelse, men dette er hoste som varer i uker og måneder, sier Øymar.

– Kronisk våt hoste kjennetegnes av surkling og slim, mens astma er en mer hvesende hoste med tungpust, forklarer professor og overlege Knut Øymar.

Slik var det også for Theodor. Hans kroniske hoste varte fra han som seks måneder gammel ble forkjølet, og helt til han fikk behandling med antibiotika på SUS et halvt år senere.

– De fleste barna som kommer til oss, har hostet i flere måneder. Før fikk disse gjerne astmamedisin, men de siste årene har man skjønt at hosten oftere skyldes en bakterieinfeksjon enn astma, sier Knut Øymar.

– Det er viktig at enda flere blir obs på dette, for når barna først får rett diagnose og riktig behandling kan de bli friske etter noen dager, legger han til.

Syv sykehus deltar

Sammen med overlege og førsteamanuensis Ingvild Bruun Mikalsen leder Øymar forskningen som inkluderer barn fra 9 måneder til 3 års alder.

Etter at de er blitt tatt opp i studien og undersøkt nøye, får halvparten av barna en 14 dagers antibiotikakur, mens den andre halvparten får placeboplaceboEt preparat som ikke inneholder medisinske virkestoffer, men som til forveksling ligner et legemiddel med en virkning man ønsker å teste..

– Vi vil undersøke om pasientene har effekt av medisinen, hvilken effekt medisinen har og hvilke barn som har effekt av den. Studien er blind, slik at vi ikke vet på forhånd hvilke barn som faktisk får antibiotika, sier Øymar.

Ved hjelp av seks andre sykehus i Norge skal studien til slutt omfatte totalt 300 barn. Så langt er 35 barn inkludert på landsbasis, 25 av dem på SUS.

Barn med langvarig hoste er én av de vanligste årsakene til henvisninger til barnepoliklinikken ved Stavanger universitetssjukehus.

Fikk tilbakefall

Barnelegen og kollegene har allerede sett at en del av de små som blir friske av den første antibiotikakuren, får tilbakefall.

En av dem er Theodor Bjerkholt Aspøy.

Bare én måned etter at han ble kvitt slimhosten sin, ble den da ett år gamle gutten forkjølet igjen, med ny, langvarig hoste.

Dermed fikk han en ny antibiotikakur, denne gangen over fire uker.

– En del av studien dreier seg om å finne ut hvor lang kuren bør være, og hvilke barn som eventuelt trenger antibiotika i fire uker, sier Knut Øymar.

– Vi vil jo helst ikke at sønnen vår skal få for mye antibiotika, og han var ikke veldig plaget av hosten selv. Samtidig forsto vi at han ikke var frisk, og det er deilig at han nå er kvitt hosten helt, sier mamma Ingrid.

Overlege Knut Øymar på SUS skrev en artikkel om kronisk våt hoste hos små barn allerede i 2017. – Men fortsatt har de færreste foreldre og mange norske leger ikke hørt om sykdommen, sier han.

Stjeler nattesøvnen

Professor og overlege Knut Øymar gleder seg over at behandlingen virker.

– Kraftig hoste hos så små barn stjeler ofte nattesøvnen fra hele familien, og påvirker livskvaliteten til både barna og foreldrene. Og vi ser et veldig oppsving av dette på høsten. For mange barn starter hosten på denne tiden av året, og så går den ikke over, sier Øymar.

Han understreker at de fleste forkjølelsestilstander og andre luftveisinfeksjoner hos barn fortsatt skyldes virusinfeksjoner som ikke skal behandles med antibiotika.

– Barn med forkjølelse eller ørebetennelse skal ha akkurat like lite antibiotika som før. Men dersom barnet hoster i mer enn fire uker uten å bli bedre, og gjerne aller mest om natten, bør man ta en tur til legen, sier han.

Øymar og kollegene på SUS håper studien skal få store, positive ringvirkninger.

– De fleste studiene som finnes på denne diagnosen er fra Australia, og mange av dem ligger flere år tilbake i tid. Vi ser for oss at våre resultat kan få betydning for behandling av barn med denne tilstanden over hele verden.