«The End» i Holly­wood og LA?

I fem vonde timer har Dean Jenkins (21) ventet, håpet og tryglet værgudene om å få vinden til å snu, så flammene ikke når ham.

To timer har gått siden politiet kjørte forbi med ropert og en klar advarsel:

«Kom dere ut, eller dø».

Kjæresten Claire Fouchere (21) har allerede rømt fra flammene og røyken. Bilen står klar til å frakte ham vekk.

Nå er infernoet bokstavelig talt på Deans dørstokk.

Foto: Dean Jenkins/Privat

Til slutt gir han etter, og flykter motløs ut i natten.

– Jeg ble igjen så lenge jeg kunne, i et fåfengt håp om å kunne redde barndomshjemmet mitt.

To måneder etter brannen står Dean og titusener av innbyggere i Los Angeles overfor et nytt drama.

VG har snakket med flere brannofre som bærer på en stor frykt for egen trygghet, helse og økonomi.

Likevel vil de flytte tilbake. Hvorfor?

Dean vet det. Alle i Los Angeles vet det. Forskere og eksperter har slått det fast:

Det vil brenne igjen i «englenes by» på Vestkysten av USA.

Hvem kommer til å ha råd til å flytte tilbake igjen, skaffe seg forsikring og bygge hus som er bedre egnet til å stå imot den neste brannen?

Og blir det noen gang trygt å bo i brannområdene? Flere rapporter har påvist store mengder giftstoffer i asken.

Når man kjører inn de brannherjede områdene i Los Angeles er det vanskelig å se for seg at disse nabolagene kan bli beboelige igjen.

Utbrente bilvrak står utenfor hus der det eneste som er igjen er pipa.

Et tykt lag aske, i toner av grått, sort og rustrødt ligger som et lokk over ruinene. Det henger en urovekkende, metallisk lukt i lufta.

Innbyggerne er redde for blyforgiftning, asbest og kjemikalier fra forbrente bilbatterier.

Nylig hevdet guvernør Gavin Newsom at opprydningen i de brannherjede områdene går med rekordfart.

Foto: Damian Dovarganes / AP / NTB

– Jeg stoler ikke på myndighetene, som sier de har fjernet giftig materiale. Jeg tror forurensingen har trukket inn i jorden, sier Dean.

– Jeg vet også at det vil brenne igjen. Klimaendringene betyr at det trolig blir enda verre.

Familien hadde en gammel forsikring, og vet fortsatt ikke hvor mye den vil dekke, forklarer Dean.

– Jeg håper vi kan bygge et nytt hus i mer brannsikre materialer, sier han, og viser VG rundt i det som en gang var hjemmet hans i idylliske Malibu.

Trykk på symbolet for lyd

Brannfaren i Los Angeles vil øke de neste årene er konklusjonen, i en omfattende rapport.

Tørrere klima og ekstremvær gjør de hyppige skogbrannene farligere og farligere.

Fakta

Brannene i Los Angeles

• Hele 14 ulike branner herjet i sørlige California mellom 7. og 31. januar.
• 29 mennesker mistet livet, 200.000 måtte evakuere og til sammen 18.000 bygninger ble ødelagt.
• Brannene i nabolagene Pacific Palisades og Altadena i Los Angeles var de to verste.
• I etterkant har guvernør Newsom, fra Demokratene, fått mye av skylden, blant annet fra president Donald Trump.
• Mye sviktet: Brannvesenet hadde for få brannbiler og var for dårlig bemannet. Brannhydranter gikk tomme for vann, eller fungerte ikke.
• Tørre kvister, blader og buskas hadde hopet seg opp i åskammene i årevis. Det skulle bare en gnist til.
• Men forskere har også slått fast at tørke og kraftig vind, forsterket av klimaendringer, økte omfanget av brannen.

Det er anslått at den totale kostnaden av brannen overstiger 250 milliarder dollar, mer enn 2.6 billioner(2600 milliarder) kroner.

– De økonomiske tapene etter brannene i Los Angeles overgår tidligere rekorder, påpeker seniorforsker Nicolas Schneider ved klimainstituttet EDHEC.

– Med økende klimaendringer følger økonomiske kriser. Det skjer her og nå, advarer han.

←Nicolas Schneider

Ingeniør og makroøkonom.

Flere forsikringsselskaper har gjort det klart at de ikke kan betale ut premiene, mens andre ikke vil påta seg nye kunder i Sør-California.

– Den høye faren for nye branner betyr at prisen på forsikring vil øke kraftig, mens andre ikke vil få sine forsikringer fornyet, forklarer Schneider.

Det vil bli et klasseskille mellom dem som har råd til å tilpasse seg, med bedre brannsikring og forsikring, og de som tvinges til å flytte, tror eksperten.

Internt i Los Angeles vil forskjellene mellom de rammede områdene øke:

Nær havet, som i Pacific Palisades og særlig i Malibu der huset til Dean Jenkins lå, vil trolig tomteprisene gjøre det økonomisk mulig å bygge opp igjen.

I det andre hardt rammede området, middelklassestrøket Altadena, der tomtene er mindre verdt, vil det bli enda vanskeligere å få forsikring.

Her bodde Lorna Sullevan (58).

– Forsikring har vært et mareritt. Vi har levd i frykt for at vi skulle miste avtalen vår, forteller hun.

Forsikringsselskaper i Los Angeles forsøkte å avvikle sine poliser i månedene frem mot skogbrannen. Månedsvis med tørke gjorde at de innså faren.

Lornas forsikringsselskap kansellerte henne som kunde, fordi de mente et tre vokste for nær huset og utgjorde en brannfare.

Ironisk nok står dette treet nå igjen, mens huset og resten av hennes en gang frodige hage, er blitt til aske.

Trykk på symbolet for lyd:

En måned før brannen klarte Lorna å få en ny, men dårligere forsikring:

– Jeg kommer til å få utbetalt en tredjedel av det huset var verdt.

Akkurat som Dean Jenkins i Malibu, frykter hun forurensing i grunnen.

– Myndighetene skulle fjerne giftig materiale, men det eneste de tok med seg var noen utbrente malingsbokser.

– Jeg er så sint. Brannen oppsto grunnet en feil begått av elselskapet, den ble et inferno grunnet manglende tiltak for brannsikring, og brannvesenet hadde ikke ressurser til å slukke, forteller hun.

Likevel vil hun flytte tilbake til Altadena.

– Jeg vet det vil være fare for nye branner, men jeg har tro på at man kan sikre området bedre, sier hun.

– Det var så vakkert her. Jeg vil tilbake.

Litt lenger ned i Altadena bor norsk-amerikanske Aasulv Austad (55) med familien.

Han hadde maksimal uflaks i brannen:

Resten av nabolaget slapp i stor grad unna, men en ildkule blåste ned til akkurat deres hus.

– Forsikringen dekker kun 60 prosent av det et nytt hus vil koste. Vi frykter nye branner, men har satt oss inn i byggetiltak man kan ta for å være bedre sikret ved neste brann, forklarer han.

Sammen med med kona Mari Pfeiffer (58) og datteren Mimi Pfeiffer Austad (15), er familien fast bestemt på å flytte tilbake en dag.

– Vi skal kjempe med forsikringsselskapet, og bli med på et massesøksmål mot elselskapet som forårsaket brannen, sier Mari.

– Hva gjør at folk herfra vil flytte tilbake, når risikoen er så stor?

– Det er kanskje vanskelig å forstå, men Altadena hadde en så inkluderende, mangfoldig, varm og gjestfri stemning.

Trykk på symbolet for lyd

Henning Gabrielsen, en annen norskamerikaner som ble rammet i Los Angeles, frykter noe man ikke kan se:

– Det kan være giftstoffer i luften, tror han.

Familien hans fikk beskjed om å evakuere i hu og hast, men da nabolaget deres i Pacific Palisades ble slukt av flammene, ble Hennings hus og det meste av borettslaget spart.

– Vi hadde flaks med vinden, sier 43-åringen.

Henning trodde husene var bygget i materialer som ikke kunne brenne. Det var feil: noen helt identiske nabohus ble totalt ødelagt.

Et tynt lag med sot og sterk røyklukt har tatt bolig i hjemmet hans.

– Forsikringsselskapet presser på for at vi skal flytte hjem så raskt som mulig, forteller han.

Men familien er usikre. Kona Dana Michels (45) har utviklet astma etter å ha blitt utsatt for røyk under evakueringen.

To ganger daglig må hun puste inn medisiner som skal hjelpe luftveiene.

– Jeg har aldri hatt problemer med å puste før brannen, forteller hun.

Dana er født og oppvokst i Sørlige California, og er vant til å leve med faren for skogbrann.

Det siste tiåret er det blitt stadig voldsommere branner.

– Vi føler oss utrygge på om vi kan bo i et så herjet område, sier hun.

Henning viser til flere tilfeller av at folk som har flyttet raskt tilbake etter branner er blitt syke.

– Vi vil være helt sikre på at det er trygt å puste der, før vi drar hjem.

Trykk på symbolet for lyd:

Les VGs saker fra brannene i Los Angeles: