3 days ago
13
I en privat hage på Stovner går en gjeng ungdom sammen og høster epler.
Aps nestleder Jan Christian Vestre tar turen innom epleprosjektet til Lif Laga, for å møte 20 år gamle Reda Naser.
Det er ikke hverdag ofre med innvandrerbakgrunn vitner i retten i voldssaker, og enda sjeldnere at de står fram.
Men nå vil Reda fortelle sin historie om den brutale knivstikkingen han og broren Yahya Naser ble utsatt for 16. mars 2022.
Aps nestleder og helseminister er kommet for å lytte og lære.
– Det er noe med at hjemme så burde man kunne føle seg trygg, starter Reda når de setter seg ned..
– Før tenkte jeg alltid når det var sånne typer saker i media, at når noen blir knivstukket, skutt eller noe sånt, så er begge parter involvert. Og siden jeg ikke var involvert i gjengkriminalitet, så tenkte jeg aldri at noe sånt kunne skje med meg, sier han.
Men 16. mars for tre år siden stod fem ungdommer utenfor blokka da han var på vei til fritidsklubben på Stovner.
Fire av de fem var under 18 år på dette tidspunktet.
– Jeg kjente de fem veldig godt. Fire av dem har vært mine gode bestevenner tidligere. Til i dag så er det noen av dem som ingen andre har erstatta deres plass i mitt liv. Med gode venner mener jeg vi har overnatta hos hverandre, vi har reist sammen, forteller han.
Kniver kjøpt samme dag
De hadde tidligere denne dagen beskyldt Reda å ha ødelagt en jakke som kostet over 10.000 kroner, ifølge dommen mot dem.
Storebroren til Reda kom til, og gjorde det klart overfor gjengen at de ikke ville betale for jakka, forteller han.
– Og da dro de ut knivene. Tre kniver. Og noen av knivene hadde blitt kjøpt samme dag. Det er noe politiet klarte å etterforske seg fram til. Og det er seriøse kniver. Vi snakker om kokkekniver kjøpt på Kitchen.
Knivstikkingen utenfor hjemmet ble svært traumatisk, forteller han.
– Broren min ble først stukket i armen, sier han og peker.
– Vi hadde en vegg bak oss, det var ikke noen steder å løpe. Han reagerte med å løfte armen opp for å beskytte seg selv, og da gikk kniven tvers igjennom venstre armen, inn i armhulen. Ifølge legene var den ikke veldig langt unna hovedpulsåren, forteller han til Vestre.
Samtidig kjempet Reda for livet sitt. Fire voldsutøvere trampet, slo og stakk ham.
– I hodet mitt er det bare fullt kaos. Kronologien fra da det starta til det gikk over etter noen minutter, den sitter ikke så veldig godt.
Han viser Vestre hvor han ble stukket.
– I leggen fikk jeg to stikk Og her fikk jeg ett, sier han, og peker under venstre albue. Ett stikk traff mellom knokene på høyre hånd.
Voldsutøverne løp da broren fikk tak i den ene kniven, forteller han. Reda fikk sjokk da han kom seg opp og så brorens tilstand etter det andre stikket, som traff de nederste ribbeina på siden av ryggen med stor kraft, og gikk inn i buken.
– Deler av tykktarmen hang ut av kroppen hans. Da jeg går til broren min, så sanser jeg med både lukt og syn og alle følelsene mine ... Det er surrealistisk.
– Det er kritisk for ham, skyter Vestre inn.
– Ja, det damper ut av tarmene hans. Det er jo temperaturforskjell. Det er mars. Det lukter, og jeg ser blod. Og han ber oss stoppe blødningene hans.
De voldsomme inntrykkene var en stor psykisk belastning på Reda.
– Det å se broren min i den tilstanden der, det burde ikke noen oppleve. Jeg var 17 år gammel på den tida.
Reda ble frakta til Oslo legevakt. Ambulansen tok med broren med til Ullevål sykehus, der han ble operert.
Broren ble livstruende skadd i overfallet.
– Helt ærlig, jeg kunne ikke se for meg at han skulle overleve. Det var helt kritisk. Og det samme sa legene, sier Reda.
Da legene kjempet for å redde livet til broren ga Reda et løfte til seg selv:
– Hvis han overlevde, så vil jeg også bli det samme som de som fikk han til å overleve. Bli lege. Og i dag studerer jeg medisin, så jeg tror jeg er på god vei til å gjennomføre den drømmen jeg hadde som 17-åring.
Broren Yahya overlevde og tar sosionomutdanning i Bodø.
– Det er en sterk historie, kommenterer Vestre.
En av de tiltalte ble dømt til fire år og åtte måneders fengsel for drapsforsøk, hvorav halvparten ble gjort betinget på grunn av ung alder. De andre ble dømt til fengselsstraffer for grov kroppsskade og medvirkning til drapsforsøk.
Så seg over skulderen
Men det tok ett og et halvt år før rettssaken kom opp, og det ble en svært belastende tid for Reda og familien, fylt av frykt og usikkerhet.
– Jeg hadde allerede helt i starten gått imot den kulturen vi har på østkanten, om å ikke kommunisere med politi, ikke tyste. For det er liksom den kulturen; vi fikser sånt på egen hånd. Vi tar hevn. Men jeg så ikke noen vits i det, fordi hevn løser ingenting. Spesielt ikke en så alvorlig situasjon.
– Du følte deg utrygg? spør Vestre, noe Reda bekrefter.
– Jeg bodde fem minutter unna skolen min. Og jeg måtte allikevel se meg over skuldrene mine når jeg skulle til skolen.
Han ble retraumatisert av å bo i det samme nabolaget som voldsutøverne.
– Sist jeg møtte dem var ved en grusom hendelse. Det å møte dem igjen retraumatiserte meg på et stort nivå. Jeg så bare hendelsen gå i loop i mitt hode. Det var absolutt skummelt å møte dem. Eller å vite at man kan møte dem der man er.
Reda fikk god hjelp og støtte, fra Utekontakten på Stovner, politi og skole, og gikk til psykolog for å bearbeide de sterke opplevelsen.
Vestre kommenterer at det er bra hjelpeapparatet virket.
– Men det var ikke nok, skal jeg være ærlig med deg. Beviset på det er at jeg i tredje klasse måtte flytte til Bodø for å fullføre videregående skole, sier Reda.
Skulle han komme inn på legestudiet trengte han seksere i alle fag, og på Stovner klarte han ikke å fokusere godt nok på skolen fordi han var redd for å treffe på noen av de som overfalt ham, i tiden før rettssaken.
– For meg var flyttingen til og oppholdet i Bodø en veldig viktig del av rehabileringsprosessen min, og det som har hjulpet meg med å klare stå imot presset, og snakke i vitneboksen i rettssalen.
Gratis nyheter, under hele valget
TV 2 Play
Han er takknemlig over oppfølgingen i Bodø, og støtten fra ansatte og venner ved Bodin videregående skole
– Miljøskifte var bra for meg, men det var absolutt ikke gitt å få noen så gode folk og støtte rundt meg som jeg gjorde i Bodø, sier han.
Det gjøres ikke nok for å trygge voldsofre i ettertid, er hans beskjed til Vestre.
– Det er vanskelig å iverksette blant annet besøksforbud mot folk som er under 18. Jeg skjønner jo at det kan være veldig vanskelig, men det er enda vanskeligere for de fornærma å bo på det samme stedet som de har blitt stukket på, når de vet at noen av de siktede i saken er ute på frifot, sier Reda.
– Han måtte flytte ut av Stovner til Bodø. Er det sånn det skal være?
– Det er viktig at de som er ofre for kriminalitet blir sett og ivaretatt, og at de kan føle seg trygge. Det har rettsstaten et ansvar for å stille opp for, svarer Vestre.
Aps nestleder lover å komme med flere tiltak for at voldsofre skal være trygge.
– Det er en lang rekke tiltak vi nå ruller ut. Hurtigspor i domstolene, én-til-én-oppfølging av unge lovbrytere, bruk av omvendt voldsalarm og at man kan bruke virkemidler som oppholdsforbud og kontaktforbud, sier han.
Vestre vil ha en gjennomgang av reglene slik at flere kriminelle kan få oppholdsforbud i et område over lengre tid.
– Dette er virkemidler som påtalemyndighetene og domstolene i dag har anledning til å bruke. Men det er grunn til å spørre seg om det brukes i stor nok grad. Justis- og beredskapsministeren jobber nå med dette. Det kan være aktuelt å tydeliggjøre regelverket, slik at det er klarere hva det er anledning til å bruke og ikke.
Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
Men også forebygging er viktig, understreker Vestre. Slik Lif Laga har jobbet med på Øvre Fossum Gård siden 2016.
– Vi vet at utenforskap gjør unge til lettere bytte for organisert kriminalitet. Så det å ha inkluderende arenaer, jobbtilbud og meningsfulle aktiviteter, som vi har sett her på Lif Laga er avgjørende for å holde ungdommene i det store fellesskapet, slik at de ikke blir ofre for organisert kriminalitet.
Reda jobbet i prosjektet etter knivstikkingen til han startet videregående i Bodø.
Han forteller at Lif Laga var viktig for å bygge seg opp igjen.
– I en situasjon med mye usikkerhet var det med på å redde meg, sier Reda.
English (US) ·