«Tenk så godt om vi alle prøvde å både gi og ta imot ord og smil som gleder!»

Da var høsten i anmarsj, sommeren på hell - ferien er over for de fleste,og skolene har startet. Så tenker man kanskje på brunfargen som uteble, steder man ikke fikk besøkt, alle regnværsdager som ødela strandturen eller grillkveldene.

Men - hvor har vi fokuset?

Dveler vi halvfornøyde over sommeren som gikk, eller tar vi oss tid til å være takknemlige? Jeg er nok ganske overbevist over at om vi tenker etter - så har vi alle fått noe positivt med oss i «minnesekken».

Joda, er smertelig klar over at kriger rundt om i verden har preget nyhetsbildet - det samme har familietragedier, knivstikking, ran, svanedrap og annen grusomhet.

Joda det regna da planer var lagt, men vi har tak over hodet - og kan samles innendørs. Det er ikke alle som har den muligheten.

Nei, en fikk kanskje ikke prøvd ut maten på den nye restauranten, men de aller fleste av oss har mat på bordet.

Selv klarer jeg ikke henge med på så mye, men ser med glede tilbake på gode samtaler, klemmer fra hjemmebesøkende studenter og familiemedlemmer. Kvelder der en «bare er» er noe av det nydeligste jeg vet - der den gode samtalen er i sentrum, der en bare kan være seg selv på godt og vondt.

Har i sommer prøvd å spre litt smil og glede på ulike måter - og nyter og se og kjenne ringvirkningene av det. Det koster så lite å glede noen - og tror nok at hvis vi alle kjenner etter, så har vi både gledet og blitt gledet i sommer!

Tenk så godt om vi alle prøvde å både gi og ta imot ord og smil som gleder!

La oss stå sammen, være rause og overbærende med hverandre - la oss spre glede og lys der det er mørkt og tungt!

Så... tenker du nå over din sommer?

Håper du ser at der var gode ting og glede innimellom regnbyger og tunge ting.

Hanne Veronica Martinsen