– Det er jo til syvende og sist for å spare tusenlapper, som jeg regner om i hoppdresser og materiale.
Det sier hoppernes landslagstrener Magnus Brevig til NRK. Både han og utøverne merker at landslaget er i økonomisk krise.
Flyturer byttes ut med lange bilturer, restaurantbesøk byttes ut med husmannskost, og boforholdene er mindre komfortable.
– Vi går litt for lut og kaldt vann, forklarer han.
De siste samlingene på Lillehammer har hotellseng blitt byttet ut med sengeplass i stuen hos tidligere landslagshopper Anders Fannemel.
– Det er litt vanskelig for meg å pålegge støtteapparatet å bo helt cowboy til enhver tid. Men når vi har vært på Lillehammer, så har jeg bodd på sofaen hans eller på en oppblåsbar madrass der, sier Brevig.
Tar lunsj-grep
Til lunsj kjøpte laget av og til for sushi før, men nå er det bare havregryn som gjelder, ifølge treneren.
– Jeg tror faktisk vi klarte å klemme inn 30 lunsj her oppe på Olympiatoppen for 1100 kroner, sier han og fortsetter:
– For å sette et bilde på det: En samling som vi brukte rundt 75.000 kroner på før, gjennomfører vi nå for 25.000 kroner.
Brevig påpeker at det kan få sportslige konsekvenser dersom de plutselig blir tvunget til å gjøre grep med utstyr i sesongen.
– Den raske mobiliseringa på sparket er veldig vanskelig å gjøre når du er blakk. Så alt blir litt mer tungvint, sier han.
Halvor Egner Granerud sier at utøverne også merker at det er en forskjell. Han valgte å kjøre bil fra Trondheim til Oslo før NM forrige helg.
– Vi er veldig sparsommelige med alt vi gjør. Det tas nøye vurderinger rundt hva det er man bruker penger på, sier Granerud til NRK.
– Får beskjed om å bo hjemme
Når NRK møter ham og Brevig på Olympiatoppen, blir Granerud flyttet vekk fra tomannsrommet han skulle på bo – til tremannsrom.
– Det blir nok trangt med tre stykker her. Ja ja, det blir fint, sier Granerud.
– Vi bor litt trangere, vi bor litt dårligere, komforten er litt svakere, sier landslagstrener Brevig.
Tidligere bodde alle på hotell på samling, men nå er Granerud bare glad for at utøverne klarer å få dratt på samling sammen.
– Det er jo ikke sånn at vi oppfordres til å bo hjemme, vi får beskjed om at vi må bo hjemme. Ting gjøres så billig som mulig, sier han.
– Jeg tror likevel hele den situasjonen gjør at vi kommer tettere sammen. Jeg føler det er en situasjon som kunne slått enten positivt eller negativt ut, og jeg føler at for oss har det slått positivt ut, fortsetter Granerud.
– Helt nødvendig
Jan-Erik Aalbu tok over som ny sportssjef for hopperne i juni. Han er helt klart på at hver krone teller, og takker utøverne og støtteapparatet for måten de håndterer det på.
– Det har vært helt nødvendig i sommer og høst. Når vi er i Trondheim, så bor trønderne og trenerne der hjemme, og det samme når vi er i Oslo, sier Aalbu til NRK.
– Jeg har sagt at vi må være nøye med hva vi bruker pengene på. Og vi må bruke pengene på det som gir oss utvikling.
Hopperne har sikret seg én ny sponsor i løpet av høsten, men de pengene gikk til å dekke egenandelen på 50.000 kroner som hopperne ble pålagt å betale etter uttaket i juli.
– Vi har stor tro på at vi skal klare dette her. Om det tar en måned, to måneder, et halvt år eller ett år, det får vi se på, sier Aalbu.
Hoppgrenen har en betydelig gjeld til Skiforbundet sentralt. Aalbu sier de trenger midler for å bli bærekraftige fremover.
– Hvor mange millioner er det snakk om? Flere titalls?
– Nei, ikke flere titalls, men det er millionbeløp. Det er det.
Publisert 22.10.2024, kl. 18.09 Oppdatert 22.10.2024, kl. 18.12