Tapte 35 millioner på enorm strømtabbe – nå er selskapet på rett kjøl igjen

– Jeg føler stemningen i selskapet er bra nå, sier Rolf Inge Sleipnes.

Han er styreleder i nevnte Meløy Energi.

– Men de siste årene har vært de mest lærerike årene i mitt liv, legger han til.

Historien om Norges kanskje mest uheldige strømselskap startet i 2022.

Da fikk det lille strømselskapet i Meløy kommune 1000 nye fastpriskunder over natta.

Dagen før hadde nemlig Mathias Nilsson delt et tips med sine følgere da 60.000 følgere på Facebook-gruppa «Prismatch Strøm».

Han hadde funnet ut at Meløy Energi kunne tilby strøm til en fastpris på 125 øre per kilowatt-time.

Samtidig hadde Nilsson fått signaler på at strømprisen sørpå ville bli opp mot 175 øre per kilowatt-time.

Havnet på Robek-lista

Mens smarte strømkunder i Sør-Norge kunne spare store penger, gikk Meløy Energi på en kjempesmell.

Særlig etter at strømprisene økte ytterligere i månedene som kom.

Da måtte de kjøpe svindyr kraft i Sør-Norge og selge til nordnorske priser.

Totalt sett tapte selskapet rundt 35 millioner kroner på strømtabben.

Penger som kunne hjulpet på økonomien til Meløy kommune, som i januar i fjor havnet på Robek-lista.

I verste fall kunne strømselskapet gått konkurs, 34 personer ville stått uten jobb og den lille kommunene ville mistet en tradisjonsrik og viktig arbeidsplass.

Men konkursen uteble, og torsdag kunne styreleder Sleipnes legge frem regnskapstallene for 2023.

Endelig var det gode nyheter å melde.

Fra blodrøde tall til overskudd

– Resultatet blir på 34 millioner kroner i pluss for konsernet i 2023.

Sleipnes forklarer at tapene fordelte seg både på 2022 og 2023, og at det derfor er naturlig å se de to regnskapsårene sammen.

– Årsaken til at 2023 er i pluss er at det man anslo man kom til å tape i 2022 var større enn det som ble tilfelle. I tillegg ble det gjort en del tiltak som gjør at vi nå er på rett kjøl.

Men tross grønne tall er bakteppet alvorlig, sier Sleipnes.

– Ser man de to tallene i sammenheng snakker vi om 30–35 millioner kroner i tap for konsernet, og det er alvorlig.

– Hva har du lært av denne hendelsen?

– Jeg har vært styreleder i Meløy Energi siden 2015, og det er en bransje som har vært kjent for stabile forhold. Så fikk man det som skjedde i 2021 og 2022, og det var hverken bransjen eller vi forberedt på. Det fikk da ekstreme utslag. Så det jeg har lært er at man må planlegge for det utenkelige.

Meløy-ordfører: Kunne tapt hundrevis av millioner

Utbyttet fra Meløy Energi er ikke det som tipper økonomien i kommunen i rett eller feil retning, ifølge ordfører Sigurd Stormo.

Meløy kommune har et årsbudsjett på nesten 900 millioner kroner – og får mellom 4 og 6 millioner kroner fra Meløy Energi hvert år.

– Det er viktig, men ikke avgjørende, sier Stormo til NRK.

– Det er verdiene et slikt selskap representerer, arbeidsplasser, beredskap og verdiene eierskapet utgjør som er viktig, tilføyer han.

Stormo peker på at det først og fremst er typiske utfordringer i distriktskommuner som eldrebølgen, som påvirker Meløys kommuneøkonomi.

– Men hadde de gått konkurs, hadde vi risikert å tape hundrevis av millioner i verdier som kunne gått tapt.

Han husker tiden fra da det var krise i hjørnesteinsbedriften som grusom. Stormo forteller at innbyggerne har vært urolige for hvordan det skulle gå med kraftselskapet.

– Folk er bekymret fordi alle føler eierskap til det lokale kraftselskapet med Meløy-navnet. Det er en stor stolthet, så folk har vært bekymret.