Tangens folk har mage av stål. Slik finner de selskapenes hemmeligheter.

Oljefondet har aksjer i 9000 selskaper. Noen av dem har noe å skjule.

Oljefondet og sjefen Nicolai Tangen tjener penger ved å finlese sminkede regnskaper. Foto: Heiko Junge / NTB

– Disse folkene har stål i magen og må tenke mer kynisk enn journalister, sier Oljefondets sjef Nicolai Tangen.

Han snakker om en liten «detektivgruppe» i Oljefondet.

Den jobber omtrent som etterforskere i politiet og prøver å finne aksjer som kan komme til å synke i verdi. Som rettsmedisinere legger de mange små biter sammen til et stort bilde. De bruker en nøye utarbeidet metodikk – forensic accounting.

Aksjer kan synke i verdi av mange grunner, og det skjer hele tiden. Men for den lille gruppen gjelder det å finne aksjer som kan synke av grunner ingen andre klarer å forutse.

– Vi prøver å finne selskaper som har sminket regnskapene for å skjule små og store råtne epler. Sminkingen bryter svært sjelden lover og regler, men det er mulig å tjene penger på å vaske av sminken, sier Tangen.

Hvis bildet ser stygt ut og ligner tilstrekkelig på et mulig fremtidig kursfall, kan det være tid for handling.

Tjener på dårlige aksjer

Hva er vitsen? Er det ikke bedre å bruke tiden på aksjer som kan stige i verdi?

Ikke uten videre. Fondet kan faktisk tjene penger på aksjer med dårlige utsikter.

Når det store bildet ser stygt ut, låner gruppen noen av fondets aksjer i selskapet. Deretter skjer mye av det samme som i såkalte short-handler (se faktaboks).

Kort fortalt: Aksjen blir solgt dyrt og (forhåpentlig) kjøpt billig tilbake senere.

Ser bak sminken

Ideen tok Tangen med seg fra sitt forrige yrkesliv i fondet AKO Capital i London.

– I AKO holdt vi med på dette lenge. Jeg var «keen» på å få dette inn i Oljefondet. Jeg hadde med meg bevis på at det virket. Hittil har fondet spart over 10 milliarder kroner på å ikke eie aksjer som har falt i verdi, sier han.

Aksjekursen er dagens verdi av alle forventede overskudd i selskapet. Hvis hele markedet finner ut det samme som fondet, vil kursen falle umiddelbart. Grunnlaget for å tjene penger på denne måten faller bort. Fondet må vite noe andre ikke vet.

Mange ser det som forkastelig å tjene penger på short-handel (se faktaboks) og aksjekurser som synker. Det kan jo skyldes at et selskap nærmer seg alvorlige problemer.

Short-handel kan derfor innebære å tjene penger på at folk mister jobben.

Oljefondet sluttet med shorthandel i 2009, men hadde anvendt muligheten i svært liten grad.

– Fondet sluttet i forbindelse med en forenklingsprosess i kjølvannet av finanskrisen, sier Tangen.

Låner internt

Tangen sier denne beslutningen ligger fast, selv om gruppen tjener penger for fondet ved at aksjekurser faller.

Nøkkelen er at aksjen blir lånt internt i fondet fra dem som investerer etter Finansdepartementets handleliste, det vil si den såkalte indeksen. Ingen utenforstående part er involvert i lånet.

– Vi sparer penger på å ikke eie en aksje som går ned, altså unngå tap i en aksje som faller i verdi. Penger spart er like bra som penger tjent.

– Er ikke dette short-handel, som dere har sluttet med?

– Nei. Vi låner ikke aksjer utenfor fondet. Det er den store forskjellen på oss og andre, sier Tangen.

Til enhver tid har fondets spesialgruppe solgt aksjer i 50–60 selskaper. Fondet venter på at kursen skal falle, slik at de kan kjøpe aksjene billig tilbake.

Bruker språkforskere

Så blir spørsmålet: Hvorfor klarer Oljefondet å plukke ut de sminkede aksjene før andre gjør det?

– Fordi vi har de flinkeste folkene og fordi vi har erfaring med dette. Alle prøver å male selskapene sine rosenrøde. Her må vi ha årvåkne personer som kan tenke kynisk og se bak sminken. De må se ting som resten av markedet har oversett, sier Tangen.

Den lille gruppen i fondet studerer regnskaper og selskapsrapporter ned til den minste fotnoten med den minste skriften (se faktaboks med eksempler).

Det er også sjekkpunkter utenfor regnskapene (se faktaboks).

Fondet har ansatt språkforskere (lingvister) for å analysere språket i selskapenes kommunikasjon. Uklare formuleringer kan skjule noe.

Sjekkpunktene er satt i system med databaser, maskinell språkgjenkjenning og kunstig intelligens. Alle fondets 9000 selskaper blir kjørt gjennom systemet. For noen av dem kommer det opp røde flagg.

Stiller spørsmål

Er det nok røde flagg i selskaper der fondet har store nok investeringer, blir aksjene nærmere gransket. Siden gruppens start for tre år siden har fondet gransket rundt 200 selskaper. De får ubehagelige spørsmål.

– Alle skal få forklare seg. Gode og dårlige svar forteller oss mye om sminkingen, sier Tangen.

Men det er ikke sikkert at den som stilte det ubehagelige spørsmålet blir invitert på selskapets neste gruppepresentasjon. Spørsmålet bør helst ikke komme ut i markedet.