Takk for at du leser oss og takk for at du kritiserer oss

I mai ble Fædrelandsvennen kåret til årets mediehus i Norge.

Tirsdag ble de siste opplagstallene offentliggjort. Vi vokser mest i landet blant de største mediehusene. Opplaget økte med oppsiktsvekkende 4648 abonnenter på ett år.

«Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet», heter det i ordtaket.

Sant nok, men mer interessant enn selvskryt, er selv-refleksjon.

Hvorfor har Fædrelandsvennen nå nesten like mange abonnenter som vi hadde i papiravisens glansdager?

Kort oppsummert: Engasjerte lesere, flinke kolleger, en solid eier, en tydelig strategi og suksess med flere innovative satsinger.

Tallene som ble offentliggjort tirsdag viser at vårt opplaget nå er på 41752. Det er 20 år siden vi så liknende tall, fra en tid der digital lesing av aviser fortsatt var nokså lav. Veksten er på 13 prosent som altså tilsvarer 4648 nye abonnenter.

Vi skiller mellom rene digitale abonnenter og de som har papiravisen i tillegg. Digitalt er tallene våre enda mer imponerende. Der er veksten på 29 prosent som betyr 6613 nye abonnenter. Prosentvis har vi den klart største veksten blant de store avisene i Norge.

Økonomisk styrer vi også mot et av de beste årene på lenge.

I 2012 fikk Fædrelandsvennen nasjonal oppmerksomhet fordi vi som den første store avisen i Norge innførte innførte digitale abonnement.

Vi ble dømt nord og ned av «eksperter» på media og internett, men historien gav oss rett.

I dag har alle kommersielle medier en eller annen form for digitale abonnement. På 12 år er avisøkonomien snudd på hodet, fra å være annonsedrevet til å bli abonnementsdrevet.

Digitale abonnement har reddet den norske mediebransjen.

At Fædrelandsvennen var tidlig ute med digital innovasjon er vesentlig for å forstå hvor vi er i dag. Vi har kontinuerlig jobbet mot et mål om ha en så sterk digital økonomi at den bærer avisen inn i fremtiden.

I 2012 hadde vi 33.000 papirabonnenter og 0 digitalabonnenter.

I 2024 har vi 12.108 papirabonnenter og 29.442 digitalabonnenter.

I dag kan vi si at vår digitale økonomi er bærekraftig. Vi er ikke lenger avhengig av papiravisen for å overleve. Og det er, paradoksalt nok, godt nytt for alle oss som liker papiraviser. For jo mer uavhengige vi blir av papir-inntektene, jo lenger liv får papiravisen.

For fire år siden bestemte vi oss for å gå for en ren vekst-strategi for Fædrelandsvennen. Delmålet var å komme over 40.000 abonnenter, det langsiktige målet er 45000.

Vi intervjuet og snakket med mange av våre lesere om hva de likte og ikke likte med avisen. Som igjen førte til at vi tok flere grep med vår journalistikk. Vi har som mål å alltid se samfunnet nedenfra i de sakene vi skriver om. Det er viktigere å fortelle historien om de som rammes av beslutninger, enn om de som tar beslutningene.

Ved siden av nyheter og hendelser har vi satset mye på debatt og næringslivsjournalistikk.

Men den nyvinningen som har gitt mest tilbake på opplagstallene er vår satsing mot videregående skoler.

Av den opplagsveksten som de siste tallene viser, kommer over 2000 nye abonnenter fra det vi kaller Fvn Ung.

Et samarbeid mellom oss, fylkeskommunene, de videregående skolene og finansielle støttespillere fra næringslivet, gjør at vi tilbyr videregående elever i Kristiansand og Vennesla et abonnement på Fvn.no.

Gjennom denne satsingen får vi en helt ny kontakt med unge lesere og deres medievaner. Vi arrangerer debattkurs med elevene og diskuterer alt fra fraværsgrensa og abortloven til det amerikanske valget. Et resultat er blant annet en betydelig økning i innsendte debattinnlegg fra denne generasjonen.

Vi, som alle andre, forbereder oss nå på det første seriøse inntoget av kunstig intelligens (KI). Sannsynligvis vil KI endre mediebransjen mer enn noe annet vi har opplevd. Vi vet ikke helt hvordan ennå, men vi tror at tillit blir en helt avgjørende konkurransefordel.

I møte med kunstig intelligens, og en verden der man blir oppdratt til å tvile på alt man ser og leser, vil behovet for troverdige avsendere av informasjon bli større. Og der har vi en unik posisjon.

Kjernen i all journalistikk er å sjekke fakta, avsløre urett, undersøke om det noen sier faktisk er sant og gi mulighet til tilsvar.

Hvis vi fortsetter å være troverdige, interessante og relevante for våre lesere, håper vi at vi står sterkt også i møte med kunstig intelligens.

Heldigvis er det mange ting vi fortsatt kan bli bedre på. Og heldigvis har vi lesere som hver dag gir oss tips, innspill, ros og ris. Mange mener mye om det vi skriver om - eller det vi ikke skriver om.

Disse tilbakemeldingene er vårt daglige drivstoff.

Takk for at du leser oss og takk for at du kritiserer oss. Og spesielt takk til deg som abonnerer på oss.