Flere idrettsutøvere bruker varme som en del av treningen. Samtidig advarer de andre mot metoden.
Skiskytter Johan-Olav Botn gjør seg klar for en varm treningsøkt på Høgskolen i Innlandet. Han kler seg i ullundertøy, plastposer på føttene, heldekkende regndress og deretter boblejakke og lue.
Han får selskap av Vebjørn Sørum. Begge er på rekruttlandslaget – nivået under elite, og jakter utvikling og marginer for å bli enda bedre.
Professor Bent Rønnestad har forsket på varmetrening i etterkant av høydetrening. Nylig fikk han, som den første i verden, publisert en studie med tydelige svar.
Til nå er det forsket mest på syklister og blant annet verdens største sykkellag Jumbo-Visma har benyttet Rønnestad. Nå er flere vintersportsutøvere med på et nytt prosjekt.
– Etter høydeopphold forsvinner økningen i røde blodceller raskt. Men ved å gjøre varmetrening i etterkant, så ser vi at man kan vedlikeholde hemoglobinmassen og unngå reduksjon i røde blodceller.
Røde blodceller er det som frakter oksygen til muskulaturen. Når musklene får oksygen, kan man prestere bedre i utholdenhetsidretter.
Sørum og Botn sykler med regntøy og vinterklær tre ganger i uka i minst 30 minutter.
Det tar ikke mange minutter før svetten siler av de to skiskytterne.
– Jeg ser jo hvor dumt det ser ut. Men vi har gode tall som viser at det funker, så da trøster jeg meg med det.
Samtidig advarer både forskeren og utøverne andre: Varmetrening anbefales kun for de som er i toppen og kan følges opp tett.
– Det koster mentalt. Jeg var med på et prosjekt for fem år siden, men da ble det for stor belastning.
– Du påfører deg jo selv feber, så alle med litt vett vet at det ikke nødvendigvis er så veldig bra. Man må bruke sunn fornuft.
Treningsøkta er ferdig. Utøverne har svetta rundt to liter på bare en halvtime.
Det gjøres flere målinger før, under og etter varmetreningen. Slik kan de kontrollere og følge med på effekten.
Og så lenge testene viser gode resultater, vil gutta fortsette. Snart er det sesongstart, og de får de virkelige svarene.
English (US)