Sverige advarte. Norge gjorde det samme. Nå får vi regningen

KOMMENTAR: Vi har fått svenske tilstander i kraftmarkedet. Nå vet ingen hvor høy nettleien vil bli.

Statnetts kostnader er dekket av oss forbrukere gjennom nettleien. Når kostnadene øker, er det strømkundene som betaler. Foto: Marius Helge Larsen / NTB

«Nordmenn er veldig rike. Men dere kommer til å ikke bli like rike om dere gjør som Sverige og bygger like mye vindkraft. Problemene kommer gradvis,» sa professor i kjernefysikk fra Sverige Jan Blomgren i en debatt i regi av Tekna i 2023.

I 2018 kostet det 1 milliard svenske kroner å stabilisere elnettet. I 2024 kostet det rundt 6 milliarder.

«Det er enorme summer vi bruker i dag på å stabilisere noe vi ikke klarer å kontrollere. Vi har gitt fra oss kontrollen,» sa Blomgren.

Balansen

Et strømnett må alltid være i balanse. Dette innebærer at mengden strøm som produseres til enhver tid må være nøyaktig lik den mengden som forbrukes, fordi strøm er en ferskvare som ikke kan lagres.

I Norge og Sverige har vannkraft i samspill med kjernekraft i alle år sørget for at vi hadde robuste og stabile kraftsystemer. Kraftproduksjonen kunne lett reguleres i takt med etterspørselen.

I 2012 ble det bestemt gjennom innføringen av den norsk-svenske støtteordningen, som fikk navnet de grønne sertifikatene, at det skulle gis støtte til utbygging av vindkraft. Det ble bygget vindkraft i begge landene, men mest i Sverige.

Det som har skjedd i etterkant er at kraftsystemene har blitt mer ustabile, fordi disse uregulerbare energikildene produseres uavhengig av forbruk. Det betyr at hele kraftsystemet må designes på nytt.

Økt vindkraftproduksjon krever mer avanserte nettstyringssystemer for å overvåke, koordinere og regulere strømflyten på en effektiv måte. Dette er det innført nye systemer for i de nordiske landene de siste par årene.

Og det koster veldig mye penger.

Svenske tilstander

I Sverige har Svenska kraftnät, som tilsvarer norske Statnett, forsøkt å tone ned at det er den uregulerbare kraften, altså vindkraften, som har ført til de høye systemkostnadene – det det koster å få markedet til å fungere.

Men den svenske avisen Tidningen Näringslivet avdekket i en rekke artikler i fjor høst at Svenska kraftnät i tidligere årsrapporter har pekt på nettopp dette som grunnen til at kostnadene har gått opp.

Nå ser vi derfor det samme i Norge som i Sverige.

Da Statnett, som har ansvaret for å balansere nettet i Norge, la frem sitt regnskap for første halvdel av 2025, viste det at systemkostnadene er nesten doblet på bare ett år. I første halvår i år hadde disse systemkostnadene kommet opp i 4,2 milliarder kroner.

Det er nesten like mye som for hele 2024. Til sammenligning pleide disse kostnadene, da kraftsystemet var lettere å balansere, å ligge på mellom 200 og 300 millioner kroner i året.

Høye systemdriftskostnader bidro til et negativt underliggende resultat for Statnett på 1,3 milliarder kroner i første halvår 2025.

«Mer uregulerbar kraftproduksjon i Norge og i landene omkring oss, kombinert med større kapasitet til kraftutveksling, øker overføringen av kraft i og mellom områder og fører til hyppigere endringer i flytmønsteret,» skrev energiminister Terje Aasland i et svar til Rødts Sofie Marhaug om de økte systemkostnadene i september.

Høye og ustabile kraftpriser har også gjort at det er dyrere å skaffe reservene som skal til for å sørge for at kraftsystemet er i balanse.

Nettleien

Så hvorfor er dette viktig?

Jo, fordi Statnetts kostnader er dekket av oss forbrukere gjennom nettleien. Nettleien skal gå til å dekke utbygginger av nettet, men nå øker altså også kostnadene for å balansere nettet betydelig.

Kostnadene i 2025 vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027, sa finansdirektør i Statnett, Cathrine Lund Larsen, da resultatene for første halvår ble lagt fram.

På godt norsk betyr dette at myndighetene – Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og RME (Reguleringsmyndigheten for energi) – har godkjent at Statnett kan ha høyere inntekter fra nettleien i 2027 på grunn av økte kostnader eller investeringsbehov.

Altså må strømkunder, privatpersoner og bedrifter, ut med mer nettleie på strømregningen.

For å møte samfunnets økende behov for fornybar energi og styrket kapasitet i kraftnettet, må det i tillegg gjøres omfattende investeringer i årene som kommer, ifølge Statnett.

I løpet av de neste ti årene skal Statnett derfor mer enn doble investeringene i nettet sammenlignet med foregående tiårsperiode. Bare det betyr at de trenger mer inntekter fra nettleien til dette.

Vi vet ingenting nu, vi vet inget idag

Akkurat hvor mye alt dette vil koste strømkundene i form av nettleie, vet verken Statnett eller energiministeren. Her virker det som om ingen har tenkt eller hatt kontroll på konsekvensene av det de har innført.

Det eneste de vet er at kostnadene ikke kommer til å gå ned:

«Statnett opplyser at de underliggende endringene i systemdriften, gjør at deler av det økte kostnadsomfanget er varig,» sa Terje Aasland i september.

Statnett skrev i sin halvårsrapport at «vi må forvente at kostnadene vil ligge på et høyt nivå også i tiden fremover» og at det er «underliggende faktorer som Statnett ikke kan påvirke, og vi forventer dermed varig økning i kostnader».

Og det er akkurat dette Blomgren, den svenske Riksrevisjonen og andre svenske eksperter har pekt på: mangelen på konsekvensanalyser i forbindelse med endringer i kraftsystemet.

Før valget introduserte regjeringen Norgespris, som roet ned debatten rundt kraftmarkedet og strømprisene. Gjennom vinteren i år, vil strømprisene for mange oppfattes som mer stabile enn de siste tre årene.

Men debatten rundt kraft og strømregningen er ikke over. Når folk oppdager at nettleien begynner å øke betydelig i årene framover, vil nok også det vekke misnøye og protester.

Spørsmålet da blir hvem som skal betale for dette.