Svenskehandelen øker: – Ikke engang vurdert hva som kan gjøres

Tallenes tale er tydelig. Vi legger igjen flere kroner i Sverige, selv om økningen i år er mindre enn i fjor.

Nordmenn handlet for litt over 5,4 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i årets første seks måneder, en økning på nesten 7 prosent fra samme periode i fjor, viser nye tall fra SSB.

Antall dagsturer til utlandet holdt seg stabilt, med totalt 2,65 millioner turer, det samme som i 1. halvår i fjor.

– Vi la igjen mer penger på hver handletur. Den svake norske kronen gjør at det er blitt dyrere å fylle handlekurven i Sverige, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå.

Dag Andersen fra Sarpsborg reiser til Sverige for å handle omtrent en gang i måneden. Det gjør han for å spare penger.

– Det er fortsatt mye penger å spare. For eksempel er kiloprisen på rød paprika 79 kroner i Norge, mens her koster det bare 29 kroner. Det er stor forskjell på veldig mange produkter, sier Andersen.

Tove Lademo Andersen har også bitt seg merke i paprikaprisen.

– Det er rett og slett hårreisende, sier hun.

Samme omsetning som i fjor

På Nordbysenteret, det største på svensk side, omsatte de for rundt 600 millioner kroner i juli, bekrefter senterleder Ståle Løvheim.

Det vil si samme nivå som i fjor, som var et rekordår.

– Vi er fornøyde. En kjempefin sommer er ikke sentervær, men vi greide å holde omsetningen oppe, sier han.

Samlet sett i år ligger senteret nær 5 prosent over fjoråret.

Men økte priser og lik omsetning betyr at vi fikk med oss noe færre varer hjem derfra i sommer. Nordbysenteret hadde også et lavere besøkstall i juli, ned 3,9 prosent fra juli i fjor.

Så har svenskekrona styrket seg den siste tiden og koster i øyeblikket 1,07 norsk krone.

Løvheim er mer opptatt av egne salgstall enn SSBs undersøkelser.

– Det er litt vanskelig å forstå deres utregninger, men trenden for grensehandelen er positiv nå, konkluderer Løvheim.

– Politikerne leverer ikke

I NHO Mat og Drikke er direktør Petter Haas Brubakk ikke overrasket over at grensehandelen bare øker.

– Tallene bekrefter det har vi sagt lenge. Politisk passivitet betyr at grensehandelen fortsetter å øke. Dermed taper Norge stadig mer verdiskaping og avgiftsinntekter, sier han.

Alle partiene er ekstra hissige på grensehandelen nå før valget, men Brubakk synes ikke de leverer utenom valgkamp.

– Nei. Siden 2021 har avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige økt. Regjeringen har ikke engang vurdert hva som kan gjøres for å redusere grensehandelen, slik de sa de skulle gjøre i regjeringsplattformen.

NRK har gitt Arbeiderpartiet mulighet til å svare på Brubakks kritikk, men de har ikke svart på NRKs henvendelse.

Dette vil partiene gjøre:

Usikkerhet i tallene

SSBs tall for grensehandelen er basert på spørreundersøkelser, og gir ikke et nøyaktig bilde av det vi kjøper i Sverige.

SSB spør hver måned 4.000 nordmenn om hvor mange ganger de har vært på dagstur i Sverige, og hva de har handlet.

Dermed er resultatet avhengig av at folk svarer riktig, og at de treffer et utvalg som er representativt for helheten.

– Dette formidler vi også når vi publiserer tallene, sier Guro Henriksen i SSB

Hun sier at det er årstallene som gir det beste bildet.

– For et enkelt kvartal er det stor usikkerhet knyttet til tallene, og særlig for varegruppene som har lavere andel, sier hun.