Svaret på Indias angrep bekymrer: – Om det går galt, går det fryktelig galt

Pakistan har lovet å svare på Indias angrep tirsdag. Det hele kan spinne ut av kontroll, men er det sannsynlig? Og hva gjør krisen så farlig og spesiell denne gangen?

Pakistan har varslet at de vil svare på Indias angrep tirsdag. Omfanget og innretningen på det svaret, kan bli avgjørende for veien videre. Bildet er tatt 1. mai 2025 i forbindelse med en pakistansk militærøvelse. Foto: NTB/AP

Det diplomatiske handlingsrommet krymper.

Etter at India angrep mål i Pakistan og pakistanskkontrollerte deler av Kashmir tirsdag kveld, var myndighetene i Indias hovedstad New Delhi tydelige. Det var «terroristinfrastruktur» India hadde bombet.

Minst 26 personer ble drept og 46 skadet, ifølge pakistanske myndigheter, i et angrep India har kalt «fokusert, avmålt og ikke-eskalerende».

Reaksjoner i Pakistan tyder på at myndighetene i hovedstaden Islamabad vurderer det annerledes.

– Pakistan har all rett til å svare kraftfullt på denne krigshandlingen påtvunget av India, og et kraftfullt svar vil bli gitt, sier landets statsminister Shehbaz Sharif. Onsdag fikk landets militære styrker grønt lys til å svare.

Det gjør at konfliktnivået nå er skrudd «opp ett nivå» fra tidligere, mener historieprofessor Sunniva Engh. Professor Henrik Stålhane Hiim ved Insititutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole sier landenes atomvåpenarsenal påvirker handlingsrommet i konflikten.

– Om det går galt, går det fryktelig galt, sier han.

Hvorfor er denne krisen spesiell?

Krisene i Kashmir har vært mange, men har alltid ebbet ut. Atommaktene India og Pakistan har klart å gå videre som naboer. Men det som skjedde tirsdag, var likevel verdt å merke seg.

Angrepet tirsdag, et svar på terrorangrepet i Pahalgam i indiskkontrollerte deler av Kashmir 22. april, var unikt. Det var det mest omfattende i Pakistan på et halvt århundre. Indiske droner og missiler nådde langt inn i Pakistan.

Indiske myndigheter hevder de kun rammet bygg som Lashkar-e-Taiba (LeT) og Jaish-e-Muhammad (JeM) brukte til militære formål. FN har stemplet begge disse gruppene som terrororganisasjoner.

Minst 26 turister ble drept og over 15 såret i terrorangrepet i Baisaran-dalen nær Pahalgam, i den indiskkontrollerte delen av Kashmir 22. april. Angriperne skal ha sjekket ofrenes religiøse tro før de skjøt. Hovedsakelig hinduistiske turister ble drept. Foto: AP/NTB

Fra India påstås det at pakistanske myndigheter og etterretningstjenesten ISI ser gjennom fingrene på militante opprørere i Kashmir og i Pakistan. India har gått så langt som å si at gruppene regelrett sponses av pakistanske myndigheter, at de dermed understøtter uro i Kashmir-regionen.

– Dette er en påstand som er blitt fremmet i mange år, og fra flere land. Blant annet beskyldte Trump i sin forrige periode Pakistan for ikke å gjøre nok, og Pakistans tidligere statsminister Imran Khan gikk under et besøk til USA i 2019 langt i å innrømme at væpnede terrorister lenge hadde fått operere fra pakistansk territorium, sier Sunniva Engh ved UiO.

Pakistanske myndigheter har fordømt terrorangrepet i Pahalgam. Det var uansett ikke Pakistan som angrep 22. april. Likevel svarte India med angrep inne i landet.

Så hva var det India angrep?

Ifølge India angrep de boliger for toppledere i terrorgruppene, «episentre for radikalisering» og steder hvor militante trenes i etterretning og våpenhåndtering i Pakistan.

Det første målet som ble tatt ut, Markaz Subhan Allah i Bahawalpur, beskrives som det operasjonelle hovedkvarteret for JeM og er koblet til planlegging av terroroperasjoner, inkludert angrepet i PulwamaPulwama40 indere mistet livet da en selvmordsbomber angrep en konvoi av kjøretøy med sikkerhetsstyrker på en hovedvei i indiskkontrollerte Kashmir. 14. februar 2019.

Et annet mål, Markaz Taiba i Muridke nær Lahore i Pakistans Punjab-provins, beskrives som et hovedtreningssenter for terrorgruppen Lashkar-e-Taiba, som kobles til Mumbai-angrepet i 2008Mumbai-angrepet i 2008I 2008 gjennomførte væpnede menn et brutalt terrorangrep i Mumbai, der 166 mennesker mistet livet. Angrepet ble knyttet til gruppen Lashkar-e-Taiba..

Hvorvidt det faktisk stemmer, er en annen sak. Pakistan mener på sin side at alle mål India angrep tirsdag, var sivile.

Sinnet brer om seg i Pakistan etter angrepet. Demonstranter satte fyr på en figur av Indias statsminister Narendra Modi onsdag og mange tok til gatene for å vise støtte til den pakistanske hæren. Foto: Fayaz Aziz, Reuters/NTB

Hvordan svarer Pakistan?

Onsdag fløy de første artillerigranatene fra Pakistan mot indiskkontrollerte deler av Kashmir. Det kan komme mer, men ingen vet når. Pakistans militære ledere sier de vil slå tilbake når de selv vil.

I tillegg har det kommet rapporter om at det pakistanske militæret har skutt ned fem indiske jagerfly og droner, påstander som ikke er bekreftet.

Pakistans statsminister sa onsdag at de «har enhver rett til å gi et passende svar på denne krigshandlingen». Om krisen eskalerer mener eksperter den kan bli vanskelig å stoppe.

Partene er allerede høyere på eskalasjonsskalaen enn på noe tidspunkt i 2019.

Hva tyder på at konflikten kan eskalere?

Partene har tidligere vært i krig tre ganger på grunn av Kashmir.

Konflikter mellom hindudominerte India og islamdominerte Pakistan har også et religiøst aspekt. Under angrepet i Pahalgam skal folk ha blitt spurt om hvilken religion de tilhørte, og menn ble skutt hvis de ikke kunne sitere koranvers.

Det har skapt ekstra internt press i India, som allerede har skjerpet kontrollen over Kashmir under statsminister Narendra Modi, for at myndighetene må svare kraftig.

Pakistans regjering er heller ikke veldig populær. Den kan vinne på en krig der man samler seg mot en felles, ekstern fiende.

Men det må for all del ikke gå for langt.

Er det fare for atomkrig?

For begge land har atomvåpen. Det ligger i bakgrunnen og påvirker handlingsrommet til både India og Pakistan, sier Henrik Stålhane Hiim, professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole.

– India er konvensjonelt overlegent Pakistan. De har en større militærmakt. Dermed har Pakistan også en ganske fremoverlent kjernevåpenstrategi, hvor de truer med å bruke kjernevåpen på et forholdsvis tidlig stadium i en konflikt. Det er for å holde India i sjakk, sier han.

Den pakistanske kjernevåpenstrategien er «fremoverlent», ifølge Henrik Stålhane Hiim ved IFS. Her paraderes et Shaheen-IA missil gjennom hovedstaden Islamabads gater. Missilet kan bære atomstridshoder. Foto: NTB/AP

Kjernevåpendimensjonen ved konflikten fører til en dobbelthet i krisen.

– Risikoen for en stor, væpnet konflikt blir kanskje mindre fordi kjernevåpnene stagger begge partene. Men om det går galt, går det fryktelig galt, sier Hiim.

Han legger for sikkerhets skyld til at han ikke tror krisen vil føre til kjernefysisk eskalasjon.

– Hvor stort handlingsrom har partene til å utkjempe en krig under terskelen for atomkrig?

– Vel, det er tusenkronersspørsmålet. Akkurat hvor den grensen går, og hva som skal til, vet vi ikke. Det ønsker kanskje heller ikke pakistanske myndigheter at India skal vite. Men den terskelen er veldig mye høyere enn der vi er nå, sier han.

– Noe veldig alvorlig

De fleste eksperter er enige om at både Pakistan og India ser ut til å ønske å unngå en stor krig. Andre land har etter tur bedt partene roe seg.

«Rettferdigheten har seiret», skrev den indiske hæren på X. Det kan tyde på at India er fornøyd med utfallet av sine angrep og ønsker å gi Pakistan en mulighet til å trappe ned.

India understrekte at de ikke angrep den pakistanske hæren, økonomiske mål eller sivile, kun «kjente terrorleirer».

Veien videre avhenger nå mya av Pakistan. Engh tror de vil svare:

– Omfang og innretning på svaret vil ha veldig mye å si. Klarer de å holde det begrenset og å holde sivile utenfor, så tror jeg det vil hjelpe på å dempe tonene, sier hun.

– Uansett er det noe veldig alvorlig ved at Pakistan nå signaliserer vilje til å slå tilbake som en respons på Indias angrep. Jeg tror de mener dette har vært et vendepunkt på grunn av omfanget på angrepet, sier hun.