Bane Nor fikk refs i rapport. Før publisering sa de tydelig fra: «Unyansert» og «feilaktig»

Bane Nor fikk refs av Statens jernbanetilsyn etter togkaos. Men det som sto i rapporten, likte de ikke.

Det rådet komplett kaos på Oslo S 25. desember i fjor. Men Bane Nor er ikke fornøyd med kritikken de får fra Statens jernbanetilsyn. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Første juledag i fjor ble hele landet rammet av togkaos. 60.000 passasjerer ble rammet da all trafikk sto stille i 12 timer.

Hendelsen utløste alarmen hos Statens jernbanetilsyn. Få uker senere var de på tilsyn hos Bane Nor. Det resulterte i en tilsynsrapport med krass kritikk og 14 anbefalinger.

Rapporten fikk lite oppmerksomhet da den kom 24. april. Men mellom etatene var det store uenigheter før publisering.

Aftenposten har fått innsyn i Bane Nors kommentarer til utkastet til rapporten.

Kritisk til tilsynets metode

Bane Nor mente deler av rapporten var «unyansert», inneholdt feil og etterlot «et feilaktig inntrykk» av selskapets arbeid med sikkerhet og beredskap. Bane Nor ba om en rekke endringer i tilsynets beskrivelser.

De pekte også på flere faktafeil.

Tilsynet har dessuten «metodiske utfordringer», mente Bane Nor. De skrev at syv av 14 anbefalinger ikke var knyttet til «objektive funn».

– Noen av anbefalingene underbygges ikke med konkret faktum, men betraktninger basert på tidligere tilsyn de har gjort, sier Gunhild Hernes Synnestvedt, konserndirektør etterlevelse og sikkerhet i Bane Nor, til Aftenposten.

Mener togstans koster Bane Nor for lite

Togselskapene, som Vy og SJ, er avhengig av Bane Nors infrastruktur for at togene skal gå. De taper store penger når passasjerene rammes av trøbbel med sporene eller annet.

Om Bane Nor roter det til, må de betale en kompensasjon til togselskapene. Summene er regulert av en såkalt ytelsesordningytelsesordningDen som forårsaker forsinkelser eller innstillinger, skal betale en gitt sum til motparten (for eksempel VY og SJ). For eksempel at Bane Nor betaler kompensasjon til Vy og SJ eller omvendt.. Tilsynet mener Bane Nor betaler for lite.

Tilsynet mener at Bane Nors håndtering preges av at de ikke har økonomiske incentiver til å få togene til å gå igjen så fort som mulig.

Dette reagerte Bane Nor på.

«Bane NOR understreker at økonomiske incentiver ikke legges til grunn for vurderingene i en beredskapssituasjon. I en beredskapssituasjon setter Bane NOR alltid sikkerheten først, og gjenoppretting kan først skje når sikkerheten er ivaretatt», skrev de.

Tilsynet anbefalte også at Bane Nor og togselskapene bør se på avtalene som bestemmer i hvilke tilfeller Bane Nor er rettslig erstatningsansvarlig overfor togselskapene. Disse avtalene er i tillegg til ytelsesordningen.

Bane Nor kommenterte at erstatningsordningene er «helt vanlige» i kommersielle kontrakter. De ba tilsynet om enten å begrunne anbefalingen rettslig eller å ta den bort. De ble ikke hørt.

Bane Nor: Godt samarbeid

Tilsynet så forbi de aller fleste av Bane Nors kommentarer og innspill i den endelige versjonen.

– Jeg har respekt for at tilsynet gjør de vurderingene de mener er riktige, og at de ikke nødvendigvis tar alle våre innspill til følge, sier Bane Nors Gunhild Hernes Synnestvedt.

– Er det en konflikt mellom dere?

– Nei, overhodet ikke. Begge etatene har et felles mål: å sikre et godt og sikkert jernbanetilbud som drives i henhold til regelverket.

Synnestvedt beskriver samarbeidet som godt.

Det samme gjør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen, direktør i Statens jernbanetilsyn.

Han ønsker ikke å kommentere Bane Nors innspill i detalj, men viser til den endelige rapporten.