2 days ago
13
Romjulen i fjor. Finske spesialsoldater og politi border tankskipet «Eagle S».
Kystvakten eskorterer deretter skipet til havn i Finland.
Den dramatiske aksjonen skjedde etter at tankskipet hadde kuttet fem undersjøiske kabler i Finskebukta, ifølge finske myndigheter. Påtalemyndigheten er sikker på at skipet dro ankeret etter seg i nitti kilometer.
Finland mener også at skipet tilhører den såkalte skyggeflåten til Russland.
– Trussel
Skyggeflåten består av stort sett eldre skip, som ofte seiler med fordekt registrering, uten forsikring og ofte uten automatisk identifikasjonssystem (AIS).
Finland sendte væpnede styrker mot «Eagle S» midt på natten
Skipene opererer altså i skyggen for å frakte russisk olje og dermed omgå de vestlige sanksjonene.
– Det er klart at skyggeflåten utgjør en stor trussel, sier Kari Aga Myklebost.
Hun er professor i russisk historie ved Universitetet i Tromsø, og forsker på russisk politikk med særlig fokus på Russland i nordområdene.
– Skulle det bli lekkasje eller en ulykke, kan det få store konsekvenser i farvann nær oss, sier hun.
– Skyggeflåten er i tillegg en trussel økonomisk og sikkerhetspolitisk, nettopp fordi den brukes til å sikre olje- og gassinntekter til Russland, og samtidig brukes i sabotasje.
Aga Myklebost peker på at skyggeflåten har enda flere funksjoner for Russland.
– Den brukes til å provosere fram reaksjoner ved at man saboterer på fordekte måter. Det betyr at det ikke er umiddelbart klart hvem som står bak, og om det virkelig har foregått noe bevisst ulovlig, eller om det bare er uhell.
Kobles til dronehendelser
Den russiske skyggeflåten har vært mistenkt for et tosifret antall kabelbrudd i Østersjøen, opplyser Aga Myklebost.
Nå er et skip i skyggeflåten også i søkelyset etter dronehendelsene i Danmark i september, som blant annet førte til at København lufthavn måtte stenge. Oljetankeren Boracay var utenfor Danmark i samme tidsrom, mellom 22. og 25. september, ifølge franske medier.
Skipet seilte deretter sørover, men ble bordet av franske myndigheter. Kapteinen og overstyrmannen er pågrepet.
Ifølge den franske påtalemyndigheten blir de blant annet etterforsket for å nekte å samarbeide. Franske medier melder at skipet også blir knyttet til droneflygningene i Danmark.
– Jeg håper alle innser at det nå er hybridkrig, sa den danske statsministeren Mette Frederiksen onsdag.
– Det er kun ett land som er villig til å true oss, og det er Russland.
Professor Aga Myklebost mener man bør være forsiktig med å bruke begrepet «krig».
– Det er ikke i vår interesse å eskalere situasjonsforståelsen i vår norske og vestlige offentlighet, sier hun.
– Men det er et faktum at hybride operasjoner fra fiendtlige stater som Russland har økt og tar stadig nye former.
Putins hovedmål
Samtidig understreker hun at hybridangrepene har samme hovedmål som de alltid har hatt.
– Nemlig å skremme, skape uro og forvirring, og til sjuende og sist svekke vår vilje til å støtte Ukraina, sier professoren.
Som svar på de stadige provokasjonene fra Russland, har Nato rustet ytterligere opp i øst.
Russland nekter for alle beskyldningene, og påstår i stedet at det er Vesten som provoserer.
Russland-eksperten sier dette er klassisk propaganda fra Kreml og president Vladimir Putin.
– Det er jo hele fortellingen til Putin: At Russland omringes av Nato, og dermed driver en helt legitim krig i Ukraina, sier Aga Myklebost.
– Og når vestlige land reagerer, så kan man si til sitt hjemmepublikum i Russland at dette kun er påstander fra Nato, det er urimelig, det er russofobisk, det er ikke dokumentert.
Kapteinen tiltalt
Til tross for en rekke mistenkte sabotasjer av undersjøisk infrastruktur i Østersjøen, er Finland det første Nato-landet som har tatt en slik sak for retten.
Kapteinen, overstyrmannen og 2. styrmannen er tiltalt for grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon, ifølge den finske kringkasteren Yle. De er altså ikke tiltalt for å sabotere kablene med overlegg.
Etterforskningen av kabelbruddene viste at skipet hadde en rekke mangler, og at ankeret trolig løsnet som følge av materiell svikt.
– Det var bare et spørsmål om tid før ankeret falt, sa aktor under rettssaken.
– Og det er kapteinen som er ansvarlig for skipets drift og tilstand.
Aktor understreket også at de tiltalte burde ha merket at ankeret falt siden skipets fart ble betydelig redusert.
De tiltalte nekter straffskyld. Kapteinen sier de trodde motoren hadde problemer, og at de ikke merket at de dro ankeret etter seg i ni mil.
– Finland viser vei
De tiltalte mener også at Finland ikke har jurisdiksjon til å føre saken siden kabelbruddene skjedde i internasjonalt farvann.
Dette avviser påtalemyndigheten, og viser til at det var Finland som ble rammet av konsekvensene av kabelbruddene. Skadeverket kunne ha fått alvorlige følger både for energiforsyning og telekommunikasjon i Finland, selv om tjenestene ble sikret via alternative forbindelser. Reparasjon av kablene har kostet rundt 700 millioner norske kroner.
Påtalemyndigheten har bedt om ubetinget fengsel i to og et halvt år.
Uansett utfall av rettssaken, mener Russland-eksperten at Finland viser vei i kampen mot hybride angrep:
– Jeg tenker at Finland har gjort et veldig grundig arbeid med å holde igjen skipet, arrestere, samle bevis, og gjøre en veldig grundig etterforskning og gjennomføre en ordentlig rettsprosess, sier Aga Myklebost.
– Det er jo den måten man kan håndtere disse tingene på.
English (US) ·