SV krever lov­endring: – Vi må avslutte våre bidrag til Israels krigs­forbrytelser

Tiårene med Israelsk militæroperasjon har etterlatt seg dype arr på den palestinske Vestbredden.

Gjerder skjærer gjennom landskapet. Veisperringer isolerer landsbyer. Og ispedd det hele er oaser med pyntelige nabolag, omringet av høye sikkerhetsgjerder, knyttet til Israel med brede veier som palestinerne ikke får bruke.

I de nesten 60 årene med okkupasjon, har rundt 700.000 israelere slått seg ned i bosettingene på Vestbredden og Øst-Jerusalem, ifølge FN.

Men i sommer gjorde FN-domstolen ICJ det klinkende klart: Okkupasjonen og bosettingene er ulovlige. Andre land er forpliktet til å ikke bidra til at lovbruddene fortsetter.

SV mener at norsk lov nå må endres. Men det er det liten appetitt for på Stortinget.

Krever skille mellom Israel og bosettingene

ICJs uttalelse understreker at andre land har flere plikter når det gjelder Israel og okkupasjonen. Blant annet må de:

• Skille mellom staten Israel og okkupert territorium
• Ikke gi støtte som bidrar til at situasjonen fortsetter
• Sørge for at Israel følger internasjonal humanitærrett

SV krever at Norge nå må innføre forbud mot handel med selskaper som støtter opp bosettingene.

De krever også en revurdering av Eftas frihandelsavtale med Israel, og strengere regler for offentlige innkjøp som avviser selskaper som er knyttet til folkerettsbrudd.

De vil også at Oljefondet skal selge seg ut av selskaper som er involvert i okkupasjonen.

– Vi må avslutte våre bidrag til Israels krigsforbrytelser og okkupasjon, sier stortingsrepresentant for SV, Ingrid Fiskaa til NRK.

– Det betyr ikke å bryte all samhandling med Israel, men å skille mellom Israel og ulovlig okkuperte områder.

Hun mener at Norge i dag ikke gjør nok for å følge Folkeretten i henhold til ICJs uttalelse.

Tirsdag ble forslaget behandlet i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Flertallet med alle partier bortsett fra SV og Rødt stemte imot forslaget.

– Det er utrolig at stortingsflertallet ikke tar alvoret inn over seg. Norge kan bli dømt medskyldig i det som trolig vil bli erklært som folkemord av FN, sier Fiskaa.

– Historien vil dømme oss hardt.

– Kan regnes som medansvarlige

For en måned siden skjerpet Regjeringen rådet til norsk næringsliv med formuleringen:

«Unngå handel som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av Palestina».

Men bare et råd holder ikke, mener Fiskaa. Det trengs forbud.

– Den offisielle norske linja er at Norge ikke skal bidra til disse folkerettsbruddene. Men vi gjør det likevel, ikke minst gjennom Oljefondets investeringer.

SV mener man må få dette frem i lyset, sier hun videre.

– FN-domstolen er veldig tydelig på at tredjestater som Norge kan regnes som medansvarlige for folkerettsbruddene hvis man ikke avslutter denne typen bidrag.

Hun får støtte fra flere jurister.

Forpliktelser for Norge

Flere ting i Folkeretten fører til forpliktelser for Norge som tredjepart, forteller Kjell Brygfjeld til NRK. Han er advokat og styreleder i foreningen Forsvar folkeretten.

Han peker ut tre punkt:

1. Folkemordkonvensjonen krever at alle land bidrar til å hindre folkemord, altså utsletting av en menneskegruppe, og straffe dem som er ansvarlige for det. ICJ mener det er en fare for at Israel begår folkemord i Gaza.
2. Den ulovlige okkupasjonen og bosettingene, som ICJs rådgivende uttalelse fra i sommer handler om.
3. Genèvekonvensjonene pålegger land å hindre brudd på humanitærretten. Å overføre egen befolkning til et okkupert område, slik som skjer med bosettingene, er et eksempel på et slikt brudd.

Brygfjeld er også klar på én ting: Selv om uttalelsene til ICJ bare er rådgivende, uttrykker de gjeldende folkerett:

– Det er ingen tvil om at det som kommer til uttrykk der, er forpliktende for tredjeland som Norge.

Hva dette innebærer nøyaktig, er noe mer uklart. Brygfjeld mener likevel at det ikke holder at Norge bare kommer med råd til norske bedrifter.

Krever «kraftigere lut»

Også Brygfjeld mener et forbud må til.

Tidligere i år sendte organisasjonen Forsvar folkeretten selv inn et utkast til et lovforslag.

Dette vil blant annet forby handel med selskaper som medvirker til okkupasjonen, eller som produserer varer i ulovlig okkuperte områder.

Nesten 30 norske interesseorganisasjoner, blant dem Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, stiller seg bak forslaget.

Regjeringens råd til norske bedrifter er også basert på åpenhetsloven, påpeker advokaten.

Åpenhetsloven handler i utgangspunktet om aktsomhet når det gjelder brudd på menneskerettigheter og arbeidsvilkår, som for eksempel barnearbeid.

Den gjelder ikke okkupasjon og krigshandlinger, selv om Brygfjeld mener dette nok likevel må tolkes inn i aktsomhetsplikten.

– Loven oppfyller ikke kravene som Folkeretten og ICJs uttalelse krever, sier han.

– Den er ikke tilstrekkelig for å legge press på Israel for å avslutte okkupasjonen. Det er dét som er sentralt for ICJ. Og da må det kraftigere lut til enn det som følger av den norske åpenhetsloven.

Interessert i utenriksnyheter? Hør utenriksredaksjonens podkast: