Styrer mot underskudd på 325 millioner kroner – skylder på «yngrebølge»

Kommunedirektøren i Bodø kommune, Kjell Hugvik, er klar i sin tale:

– Dette er dramatisk.

Tirsdag ettermiddag la de frem årets andre tertialrapport.

Med drøyt to måneder igjen av året ser det ut til at Nordlands største by vil bruke over en kvart milliard kroner for mye i 2024.

For å være helt nøyaktig; 325 millioner kroner for mye på et år.

– Vi kommer ikke til å klare å gjøre opp merforbruket i år, da det ikke vil være fondsmidler nok til å dekke det. Dette vil føre til et etterslep som vil påvirke budsjettene framover, sier Hugvik.

Kjøpe, kjøpe, kjøpe

Det bør ikke komme som lyn fra klar himmel for innbyggerne i Bodø kommune at det står dårlig til med økonomien.

I mars ble det klart at kommunen jobber med å legge ned både barnehager og skoler for å få snudd økonomien.

Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen sa følgende den gang:

– Vi har havnet i luksusfellen. I tider med gode inntekter og lave renter falt man for fristelsen til å ta opp store, og stadig nye lån.

Det har nemlig ikke manglet på investeringsviljen de senere år i Bodø:

• Nytt rådhus.
• Nytt konkurransebasseng.
• Brukt titalls millioner på å bli europeisk kulturhovedstad.

I tillegg er det de siste ti årene bygd to nye skoler, en skole er totalrenovert og byen har fått nytt bibliotek og kulturhus. For å nevne noe.

– Enkelt forklart så fortsetter Bodø kommune å bruke mer penger enn vi har, og dette har vi gjort over flere år, og i tillegg er sparepengene brukt opp. Dette skjer til tross for at de ansatte står på for å kutte kostnader, sier kommunedirektør Kjell Hugvik.

Peker på tre hovedårsaker

Selve rapporten vil bli lagt frem for bystyret 31. oktober.

Den blir trolig nitrist lesing for politikerne, og kommunedirektøren peker på tre forhold som hovedsakelig står bak:

• Økt merforbruk på drift.
• Svikt i skatteinntekter.
• Økte finansutgifter (renter og avdrag).

– Bodø kommune er som mange andre kommuner truffet av en perfekt økonomisk storm. Både inntekter og utgifter svikter og med de høye rentekostnadene er kommunen blitt en gjeldsslave, sier Hugvik.

På tjenester til Bodøs befolkning ser det ut til at kommunen vil bruke 242 millioner kroner for mye i år. Tre områder skiller seg ut:

• Oppvekst og kultur – 53 millioner kroner for mye.
• Helse og omsorg – 90 millioner kroner for mye.
• Kommunens fellesutgifter – 90 millioner kroner for mye.

– Kort fortalt har Bodø kommune for dyre tjenester. Vi ser for eksempel fortsatt at det er store utfordringer med vikarbruk og kostnader til utstyr og legemidler i helse og omsorg. I barnevernet er det mange barn med hjelpebehov, sier Hugvik.

«Yngrebølge»

Direktøren peker på at kostnadene knyttet til tjenester de må levere øker langt mer enn hva staten bidrar med.

– Veksten i disse tjenestene har ført til en såkalt «yngrebølge» som nå er mer krevende for kommunene enn eldrebølgen. Når det over tid blir færre barn i Bodø gir staten mindre penger til denne gruppen. Så langt har vi ikke klart å flytte nok penger fra tjenester til barn og unge over til helse og omsorg. Dermed klarer vi ikke å få balanse i økonomien.

Kommunedirektøren mener økonomien utfordres gjennom forhold som kommunen ikke styrer; nasjonal svikt i skatteinntektene og statlig underfinansiering av kommunale tjenester.

– Av innmeldt merforbruk på ordinær drift utgjør skattesvikt og merkostnad på finans mer enn halvparten av beløpet, sier Hugvik.

Kommunen hadde blant annet budsjett med 73 millioner kroner mer i skatteinntekter enn de trolig ender opp med.

Sier opp folk

Så; hva gjør kommunen for å snu skuta?

Bodø kommune har iverksatt en omfattende omstillingsprosess som blant annet innebærer nedbemanning.

De hadde planer om å få ned bruken med 300 millioner kroner. Så langt har de klart å «spare» 131,6 millioner kroner.

Hugvik understreker at den fulle effekten av å si opp folk ikke vil synes ordentlig før til neste år. Av andre sparetiltak ser de på bruken av areal, hvor de bruker mye mer på både leid og eid areal enn andre kommuner de bør sammenligne seg med.

Ifølge direktøren har det ikke stått på advarsler. Både han og andre i samme stol som ham har advart år etter år.

– Men situasjonen er enda mer alvorlig denne gangen, sammenlignet med årene før.