Studielån er selvsagt ikke gratis penger

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Økt studiestøtte er ikke bare støtte. Det er også gjeld», skriver Andreas Halse i Tankesmien Agenda i Aftenposten 29. juli. Han går langt i å fraråde studielån. I praksis er det et signal om at utdanning er et gode bare eliten kan ta seg råd til.

For mange studenter er ikke studielån et luksusgode de kan velge bort. Da jeg skulle begynne å studere, var faren min sterkt skeptisk til at jeg skulle ta opp lån. Men for meg var studielånet eneste mulighet til å kunne studere. Og selv om det tok tid å betale tilbake, så angrer jeg ikke. Det var en god investering i fremtiden for meg og samfunnet som nå drar nytte av kompetansen jeg fikk.

Studiestøtten fra Lånekassen er en viktig bjelke i det norske velferdssamfunnet fordi den gjør det mulig for alle å ta utdanning, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Utdanning må selvsagt også gi økonomisk uttelling slik at man kan betjene studiegjelden.

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at studentene har dårligere råd nå enn før. De får 20 prosent mindre for studiestøtten enn for 20 år siden. Rapporten viser også at noen studenter må jobbe så mye som 50 prosent ved siden av studiene. Da er det lettvint av Halse å si at man har godt av å jobbe «litt» ved siden av. Det gir best uttelling for samfunnet og studentene at de kan prioritere studiene.

En høyt utdannet befolkning er avgjørende for et konkurransedyktig næringsliv, gode velferdstilbud og høy yrkesdeltagelse. Vi må derfor ikke skremme noen fra å ta opp studielån. Halses råd er i beste fall naivt og i verste fall en trussel mot velferdssamfunnet. Vi burde heller diskutere hvordan vi kan utvikle studiestøtten slik at den holder følge med kostnadene i samfunnet.

Lise Lyngsnes Randeberg

Leder i Akademikerne