Studenter etterlyser bedre informasjon om KI-regler på eksamen

– Jeg skjønner ikke helt forskjellene på når det ene og det andre gjelder.

Det sier Synne Drægni (21) om retningslinjene for bruk av kunstig intelligens på eksamen.

Sammen med Andrea Urdal (20) studerer hun førsteåret på master i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

De opplever at informasjon om KI-reglene for eksamen ikke formidles godt nok.

– De har vel lagt ut et innlegg på Canvas der de har skrevet hva reglene er. Ellers har vi ikke fått noe mer informasjon om det.

Mangel på informasjon skaper usikkerhet om hva som er lov og ikke.

– Det virker som det er mange forskjeller. Hvis du har brukt KI på en måte, er det en type dokumentasjon som gjelder. Hvis du har hentet informasjon direkte er det en annen måte å vise til. Jeg skjønner ikke helt forskjellene på når det ene gjelder og når det andre gjelder, sier Drægni.

Ikke tilstrekkelig opplæring

Nylig ble resultatene av Studiebarometeret lagt fram.

I 2023 svarte 61 prosent av studentene at de brukte kunstig intelligens i studiearbeidet.

I 2024 har denne andelen økt til 81 prosent.

Likevel rapporterer to av tre studenter at de ikke får god nok opplæring i bruk av KI-verktøy.

Kun 17 prosent av studentene rapporterer å oppleve høy grad av opplæring.

Ved UiT behandles KI-relaterte fuskesaker på samme måte som andre fuskesaker om ulovlige hjelpemidler.

I 2024 var det tre saker knyttet til KI-fusk, som ble behandlet av Nemnda.

I én av sakene ble det ingen reaksjon, mens de to andre resulterte i annullering og utestenging.

Universitetet opererer med fem ulike nivåer for tillatt bruk av KI på eksamener.

Både Urdal og Drægni er bekymret for å bli tatt for fusk dersom de bruker KI på eksamen.

– Jeg er absolutt redd for det. Hvis alle andre bruker det, så burde man kanskje bruke det selv også, fordi man kan få veldig mye nyttig derfra. Da må man jo også vite hvordan man gjør det, slik at man ikke blir tatt for juks, sier Drægni.

– Det er vanskelig å finne grensa for hva man kan bruke det til, og hva man må gjøre for å ikke bli tatt for fusk, føyer Urdal til.

Rask utvikling

– Utviklingen skjer såpass rask at det er vanskelig for samtlige å følge med.

Det sier nestleder i Studentparlamentet ved UiT, Kristian Stave. Han påpeker at det ikke er reglene i seg selv som er problemet, men at utfordringene ligger i hvordan de følges opp.

– Hvordan reglene håndteres på eksamen varierer fra institutt til institutt, derfor har studenter på ulike fakulteter og institutter veldig ulike opplevelser av hvordan KI håndteres.

Stave understreker behovet for bedre vurderingsformer for å forhindre KI-fusk på eksamen.

– Studentparlamentet har ganske klar politikk på at skoleeksamener i mange tilfeller har gjort sitt, de er ikke lenger gode nok. Da er man nødt til å ta inn KI som et aktivt middel, og gi studentene god nok opplæring, forklarer han.

Nestlederen er ikke i tvil om at kunnskap om KI-bruk vil være avgjørende etter utdanning.

– Studenter som ikke vet hvordan KI brukes når de uteksamineres i mai, kommer til å slite i arbeidsmarkedet om fem år, mener Stave.

– Mindre attraktive arbeidstakere

Direktør for Visual Intelligens og UiT-professor, Robert Jenssen, mener også at KI-kunnskaper vil være viktig i arbeidslivet fremover.

– De som eventuelt ikke behersker disse nye verktøyene, blir kanskje ikke så attraktive i arbeidslivet. Det vil nok være tilfellet i mange typer jobber.

At studenter er trygge på retningslinjene for bruk av KI på universitetet, mener han er ekstremt viktig.

– Hvis det oppleves fra studentene at det er uklart, så tyder det på at man må jobbe mer med dette.

– Er det en plass i samfunnet som skal være i stand til å justere seg etter nye ting, så burde det være et universitet. Som også i stor grad bidrar til denne utviklingen, sier Jenssen.

Vil ta tid

Han ser derimot ikke bort fra at evalueringsformene kan endres i fremtiden.

– Slik som ting var for ti år siden, da det ikke var så mye datamaskiner involvert i eksamen. Det virker litt rart å si det, men det er mulig.

Prorektor Kathrine Tveiterås og avdelingsdirektør Julia Holte Sempler ved UiT ser positivt på at studenter er redde for å bli tatt for fusk.

– Det er en veldig bra ting at studentene våre er opptatt av å gjøre en redelig jobb. Sånn skal det være.

Hun har imidlertid forståelse for at studentene etterlyser mer informasjon.

– Dette er jo nytt for oss alle sammen. Vi er i en situasjon der vi ønsker at studentene våre skal ha god opplæring og informasjon, samtidig som at våre ansatte trenger akkurat det samme.

Tveiterås understreker at universitetet er i startfasen for å utvikle gode nok retningslinjer.

– Så er det slik at, for hver eksamen og for hvert emne, er det ikke en ting som gjelder for alle. Derfor vil det ta tid før studentene får den totale oversikten.

Studentene er ikke i tvil om hva som bør gjøres for at det skal bli lettere å forholde seg til retningslinjene.

– Først og fremst mer informasjon. En ordentlig gjennomgang slik at vi vet at måten vi bruker KI på er riktig. Nå tror jeg kanskje ikke at jeg hadde brukt det, fordi jeg er redd for å gjøre feil, rett og slett.