Strid rundt de nye redningshelikoptrene – frykter «dobbeltbruk» gjør dem til angrepsmål

– Da gjør vi en «walk around» før vi skal ut å fly et treningsoppdrag.

Major og pilot Remi Olsen gjør en siste sjekk av helikopteret på basen i Bodø. I dag skal mannskapet øve på hente opp ei dukke i gul flytevest fra havet.

– Vi skal også søke etter en nødpeilesender, forklarer Olsen.

Et normalt «sivilt» treningsoppdrag for mannskapet som er ansatt i Luftforsvaret.

I fjor utførte de 16 redningshelikoptrene over 2000 oppdrag fra seks baser i Norge.

Men hvem som skal bestemme bruken av helikoptrene i fremtiden er det nå uenighet om.

Omstridt utredning

For samme år som regjeringen markerer totalforsvarsåret, har det etter det NRK erfarer brutt ut uenighet mellom Luftforsvaret og Hovedredningssentralen (HRS) sin ledelse.

NRK har sett utdrag fra en foreløpig rapport HRS har skrevet til Justisdepartementet.

Utredningen er ikke gjort offentlig, og har ikke involvert Forsvaret.

Der skriver HRS at det er behov for nye planer når det gjelder militær bruk av de 16 redningshelikoptrene, kalt SAR Queen.

Blant annet fordi man frykter at redningstjenestens helikoptre kan bli angrepet i en eventuell krig.

«Redningstjenesten er i dag en sivil funksjon som ikke kan utføre oppgaver med militære formål, uten å miste sin beskyttelse etter krigens folkerett», fastlås det i utredningen.

Deler av innholdet i utredningen har etter det NRK erfarer skapt sterke reaksjoner internt i Forsvaret.

Bodø Nu omtalte saken først.

Bekrefter uenighet

Sjef for 330-skvadronen bekrefter nå til NRK at det er en «faglig uenighet» mellom dem og Hovedredningssentralen.

– Jeg kan bekrefte at vi har et faglig ulikt syn på saken, sier skvadronsjef Frank Kigen.

Det er uvanlig at Forsvaret går åpent ut på denne måten.

Diskusjonene dreier seg om hvordan redningshelikoptrene som ikke er i stående beredskap, også skal kunne disponeres til militære oppgaver, bekrefter Kigen.

Bekymringen til Luftforsvaret skal være at man får redusert tilgang til militære oppgaver.

– I en krig eller krisesituasjon så har vi behov for å drive med militært søk og redning, medisinsk evakuering og transport av personell. Derfor er SAR Queen en viktig ressurs for oss, forklarer Kigen i Luftforsvaret.

– Kan ikke redningstjenesten miste sin beskyttelse i folkeretten om den defineres for militært?

– Det er et legitimt spørsmål. Det er viktig å skille på det sivile redningsoppdraget og militær bruk av militære kapasiteter.

Kigen sier det derfor er viktig at en avtale og planverk med tilhørende juridiske vurderinger må komme på plass raskt.

Avviser

Det er Hovedredningssentralen som organiserer og leder alle sivile redningsoppdrag i Norge med SAR Queen-helikoptrene.

De har fått i oppdrag å utforme en ny avtale med Forsvaret om bruken av de nye helikoptrene.

Direktør Jon Halvorsen avviser at de vil nekte Forsvaret bruk av helikoptrene, men innrømmer at de ikke er enige om premissene i en ny avtale.

– Vi har sendt over et utkast til en ny driftsavtale, og der er vi uenige med Forsvaret om noen prosedyrer.

Halvorsen understreker at det daglige samarbeidet med 330-skvadronen er godt, og at praksisen med sivil og militær ligger bruk ligger fast.

– Dette er helikoptre som alle er helt enige om at redningstjenesten er det primære, men det har også flere andre bruksområder, sier direktør i HRS, Jon Halvorsen.

– Er bombemål

Tobias Köhler, sjefjurist for internasjonal humanitærrett i Norges Røde Kors, er tydelig på at dagens modell med både sivil og militær bruk er krevende.

– Etter min vurdering kan de bli lovlige mål og kan bli angrepet, sier Köhler til NRK.

– Kan man definere seg vekk fra dette i et planverk?

– Det eneste som kan gjøres for å oppnå sivil beskyttelse mot angrep er at objektet utelukkende brukes til humanitære og sivile redningsoppdrag, mener Köhler og legger til;

– Det er mulig at de fortsatt kan opereres av militært personell, men ikke brukes til militære formål.

Köhler viser til at Danmark og Sverige har valgt å definere sin helikopter-redningstjeneste som henholdsvis enten rent militært eller rent sivilt.

HRS-direktør Halvorsen bekrefter dette er problemstillinger de jobber med.

– Dette er spørsmål vi må vurdere, men det er for tidlig for oss å si noe klokkerent om det nå, sier Halvorsen.