Stort toppmøte i Storbritannia i dag: - Tiden er inne for å samle oss

– Verden og det transatlantiske forholdet Dette refererer til de politiske, økonomiske og militære forbindelsene mellom landene i Nord-Amerika, spesielt USA, og Europa.endrer seg raskt nå. Vi har sett det komme, men var nok ikke forberedt på at det skulle skje så fort, sier Marianne Riddervold.

Hun er professor ved ARENA - senter for europaforskning ved UiO og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Til VG sier hun at det som bekymrer henne mest, er den tydelige splittelsen vi nå ser mellom USA og Europa.

Episoden i Det hvite hus fredag mener hun illustrerer dette tydelig.

– Endringene de siste par ukene skaper usikkerhet rundt alle delene av det transatlantiske samarbeidet. Rundt sikkerhetsgarantien for Ukraina, USAs forpliktelser i NATO, om handelskonflikter, men også i bunn: et verdifellesskap som har forsvunnet, sier Riddervold.

Dette har skjedd de siste dagene

Møte i Det hvite hus: Fredag møttes USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus. Møtet ble preget av høylytte diskusjoner der Trump anklaget Zelenskyj for å «gamble med tredje verdenskrig» og mente han ikke var klar for fred.

Mineralavtale på agendaen: Hovedtemaet for møtet var en mineralavtale mellom USA og Ukraina, hvor USA skulle få en andel av Ukrainas inntekter fra naturressurser som olje, gass og mineraler. Avtalen ble ikke signert og pressekonferansen i etterkant av møtet ble avlyst.

Tidligere uttalelser fra Trump: Trump har tidligere i uken kalt Zelenskyj en «diktator» og anklaget ham for å nekte å holde valg i Ukraina, til tross for at Ukrainas grunnlov forbyr valg under krigslov.

Reaksjoner fra europeiske ledere: Etter møtet har europeiske ledere uttrykt sterk støtte til Ukraina og kritisert Trumps behandling av Zelenskyj.

Russlands reaksjon: Russiske myndigheter har reagert med tilfredshet over uenigheten mellom USA og Ukraina, og tidligere president Dmitrij Medvedev beskrev Zelenskyjs behandling som en passende irettesettelse.

Søndag ettermiddag avholdes et toppmøte med internasjonale ledere i London om Ukraina.

Blant de som deltar er Storbritannias statsminister Keir Starmer, Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj og Norges statsminister Jonas Gahr Støre.

EU-sjef Ursula von der Leyen, NATO-sjef Mark Rutte og forbundskansler Olaf Scholz er også blant de inviterte.

Her skal Europa samles rundt hvordan man kan hjelpe Ukraina videre, samt hvordan å styrke Europas forsvar – også uavhengig av USA.

I forkant av møtet har Storbritannias statsminister Keir Starmer ifølge CNN uttalt følgende:

– Tre år etter Russlands brutale invasjon av Ukraina står vi ved et veiskille. I dag vil jeg bekrefte min urokkelige støtte til Ukraina og forsterke min forpliktelse til å tilby kapasitet, opplæring og bistand, slik at landet står i sterkest mulig posisjon.

– Nå er tiden inne

– Storbritannia vil sammen med Frankrike, og kanskje andre, jobbe med Ukraina for å stoppe kampene, sier Starmer i en uttalelse søndag formiddag, ifølge Reuters.

Han sier videre at drivkraften er å få tilbake fokuset på en våpnehvile, og at de allierte må intensivere europeiske sikkerhetsgarantier, samtidig som de fortsetter diskusjonene med USA.

– Selv om Europa bruker mer penger på forsvar, vil vi trenge en sikkerhetsgaranti fra USA for Ukraina, sier Starmer.

Toppmøtet vil ha tre mål, ifølge Downing Street:

Ukrainas umiddelbare behov, å sikre en varig avtale for å få slutt på konflikten, og planlegging av sterke sikkerhetsgarantier.

Riddervold har registrert at internasjonale fagfeller mener den nåværende diplomatiske situasjonen har slående likheter med JaltakonferansenEn konferanse som ble holdt i 1945 mellom de allierte lederne under andre verdenskrig for å diskutere etterkrigsordningen i Europa., hvor stormaktene tok avgjørelser over hodene på mindre nasjoner.

Hun understreker viktigheten av både Ukrainas – og Norges – tilstedeværelse i disse samtalene.

<-Marianne Riddervold

– Vi må steppe opp for Ukraina, både for vår egen sikkerhet og deres. Heldigvis er viljen til å steppe opp og bruke penger her tydelig nå, sier Riddervold.

Hun mener at europeerne er villige til å ta ansvar for å hjelpe Ukraina, men at man gjerne vil ha amerikanske garantier i ryggen.

– Europa er i dag avhengig av amerikansk støtte i en eventuell sikkerhetsstyrke, og en amerikansk garanti vil også virke mer avskrekkende på Russland, forklarer hun.

På spørsmål om hva hun tenker om NATOs fremtid vil hun ikke spekulere for mye, men hun mener dette er begynnelsen på slutten av det NATO vi til nå har kjent.

– Europa ønsker ikke å kutte alle bånd til USA. Tvert imot, man ønsker samarbeid. Men realiteten europeiske ledere nå ser, er at vi må forberede oss på å kunne klare oss selv. Fremover vil vi se denne balansen mellom å holde USA nær oss der vi kan, og samtidig ta ansvar for egen sikkerhet internt i Europa, sier hun.

VG er tilstede i London søndag og vil følge utviklingen tett.