Større enn pappa

Alexander Sørloth sammen med sin spissmakker Erling Braut Haaland under kampen mot Østerrike. Foto: Terje Pedersen / NTB

KOMMENTAR: Alexander Sørloth tok det aller siste steget ut av pappas skygge. Denne kvelden kan han også ha reddet jobben til landslagssjefen.

Som klubbspiller er han mye større. Det har Alexander vært i mange år.

Der Gøran herjet på Lerkendal, var gigastjerne i Trondheim og ble gjenkjent på Nordre, som han fortsatt blir, hever sønnen millionene sine på de aller største arenaer. For lag på nivå med dem Rosenborg i sine velmaktsdager spilte mot i Champions League.

Joda, Gøran fikk kjent på tyrkiske heksegryter i sin periode i Bursaspor, men det er ikke sammenlignbart med Atlético Madrid, hvor sønnen utøver idretten sin på et nivå svært få trønderske fotballspillere noen gang har nådd.

Men så var det dette med landslaget, der Norge aldri har fått skikkelig sving på sakene etter årtusenskiftet.

Etter to VM og ett EM har det vært et par tiår med mye negativitet, trenerbytter og et lag som aldri helt har tatt plassen inn i det norske folks hjerter. Ikke med Hareide, ikke med Høgmo, ikke med Lagerbäck og fortsatt heller ikke med Solbakken.

Da Gøran var på sitt beste, var det hans innsats for Norge som gjorde ham til A-kjendis over hele landet.

For 32 år siden avgjorde han VM-kvalifiseringskampen mot Nederland. Han var en vesentlig brikke på laget som kvalifiserte seg til USA-VM i 1994.

Jubelkveld: Gøran Sørloth var i sentrum etter å ha scoret vinnermålet mot Nederland i 1992. Ved hans side løp Erik Thorstvedt og Kåre Ingebrigtsen (til høyre). Foto: KARINA JENSEN/NTB

Og selv om Alexander har like mange landskamper og flere mål for Norge, har han ennå ikke oppnådd den statusen pappa hadde.

Inntil denne kvelden.

For denne onsdagen på Ullevaal, der Norge til slutt slo Østerrike 2-1 i det som var en langt viktigere landskamp enn et ordinært Nations League-oppgjør, var 28-åringen fra Trondheim gigantisk.

Særlig viktig var kampen fordi den for Ståle Solbakken kan det ha vært et være eller ikke være.

For Alexander Sørloth, en av Trøndelags største fotballspillere gjennom alle tider, var det tidspunktet hvor han la hele pappas skygge, om den fortsatt er der, bak seg.

Og da handler det ikke bare om at han tangerte ham i antall kamper.

Alexander Sørloth storspilte mot Østerrike. Foto: Terje Pedersen / NTB

Forarbeidet til 1-0-målet fortalte et fullsatt Ullevaal stadion og de hundre tusener foran tv-skjermene hvilen kraft, hvilken fart, hvilken selvtillit og hvilken form 28-åringen besitter.

Sørloth fortsatte å herje etter 1-0-målet, nå som han endelig fikk tillit som makker til Erling Braut Haaland på spissplass.

Men så kom slaget i ansiktet, nok en gang. Det glødende norske spillet varte bare i en halvtimes tid. Østerrike utlignet og overtok kampen.

Det så lenge ut til å gå den veien det så altfor ofte har gjort under Ståle Solbakken.

Med nedtur, og deretter forklaringer eller bortforklaringer, alt etter hvordan du ser det.

Det ble til slutt en etterlengtet jubelkveld for Norge på Ullevaal. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Nå ble Norge reddet av det kanskje heftigste diskusjonstemaet i norsk fotball for tiden: VAR.

I andreomgangen ble Sørloth flyttet lavere i banen, var ikke like synlig som før pause, men jobbet iherdig og bidro til å berge poengene.

Erling Braut Haaland satte inn seiersmålet, etter en langvarig sjekk av de som hadde VAR-ansvar.

Om dette ble en minnerik kamp for Sørloth, var den livsviktig for Solbakken for å opprettholde tro hos opinionen på dette prosjektet.

Et tap mot Østerrike kunne ha gjort de neste ukene ulevelig, med et stadig økende press, konstante kritiske spørsmål og en brennhet diskusjon om hvem som skal bli Norges neste landslagssjef.

Ole Gunnar Solskjær? Kjetil Rekdal? Kjetil Knutsen?

Nå slipper Solbakken det for en liten stund, helt til neste landskamp.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Norge har ikke gjort noe annet enn det som strengt tatt var forventet. De har slått Østerrike på hjemmebane. Mest gledelig var måten det ble gjort på.

Aggressive, direkte, gode på gjenvinninger i store deler av førsteomgangen. Det minnet om gamle dager, da ingen hevet et øyebryn om Norge slo lag som Østerrike.

Det var en selvfølge.

Det var ikke prestasjonen Alexander Sørloth leverte på det nye Ullevaal-gresset.

Den var oppsiktsvekkende sterk.