Store protester etter legedrap i India

9. august ble en 31 år gammel turnuslege brutalt voldtatt og drept på et medisinsk fakultet i Kolkata.

Hun skal ifølge kolleger ha lagt seg for å hvile på et rom under et 36 timer langt arbeidsskift da hun ble angrepet.

En mann er varetektsfengslet i forbindelse med saken. Mens AP og Reuters skriver at mannen jobbet som frivillig for politiet, skriver BBC at mannen var frivillig på selve sykehuset.

Drapet har sendt sjokkbølger gjennom India, og utløst en bølge av nasjonalt raseri mot den utbredte volden mot kvinner.

Store protester har spredt seg fra Kolkata til byer som New Dehli, Mumbai og Pune. I spissen står leger, studenter og annet helsepersonell.

Nasjonal støtte

Lørdag la helsepersonell over hele landet ned arbeidet med ikke-akutte tjenester, og offentlige sykehus har nektet å ta imot pasienter som ikke har kritisk behov for helsehjelp.

.

Fortsatt nekter mange å gå tilbake på jobb. På enkelte sykehus har ikke-akutte prosedyrer blitt stoppet på ubestemt tid.

De krever at regjeringen innfører en tidligere foreslått lov som skal beskytte helsepersonell mot vold

Tusenvis av støttespillere, deriblant kvinnegrupper, fotballsupportere, Bollywood-stjerner og studentorganisasjoner, har sluttet seg til protestene.

– Jeg har selv en datter, og jeg er redd for å sende henne for å studere. Jeg er her i dag fordi noe må gjøres. Denne urettferdigheten må stoppes, sier en demonstrant til Reuters.

Rundt 38 prosent av Indias helsearbeidere er kvinner, ifølge en WHO-rapport fra 2016.

Den indiske legeforeningen (IMA) omtaler drapet på kvinnen som en «forbrytelse av barbarisk omfang». Til BBC sier foreningens president at helsepersonell har blitt utsatt for vold i årevis.

Mandag samlet leget seg utenfor R.G. Kar Medical College and Hospital, hvor hendelsen skjedde.

– Vi er fast bestemt på å ikke gi etter for press om å være stille. Protestene vil fortsette til vi får rettferdighet, sier den kvinnelige legen Shreya Shaw til journalister på stedet ifølge France24.

Store mørketall

– I elendigheten er denne bevegelsen noe veldig positivt. Protestene og raseriet er et tegn på at befolkningen ikke lengre godtar at dette skjer, sier Anne Waldrop, professor i utviklingsstudier ved Oslo Met.

Flere har trukket paralleller til Nirbhaya-saken fra 2012, da en 23 år gammel student ble gjengvoldtatt og drept på en buss i hovedstaden New Delhi.

Også den gang ble det enorme reaksjoner, og hendelsen ble et vendepunkt i kampen for skjerpede lover. Det økte også fokuset på kvinners sikkerhet i det offentlige rom.

– At det har blitt så kraftige protester igjen nå, tror jeg er fordi dette skjedde på en arbeidsplass på et offentlig sykehus. Det er uholdbart at helsearbeidere som skal hjelpe andre ikke har sikkerhet på arbeidsplassen sin. Det viser også hvor vanskelige forhold de jobber i, med lange vakter og mangel på trygge steder å hvile seg, sier Waldrop.

I 2022 ble det registrert over 31500 voldtekter av kvinner, ifølge landets statistikkbyrå. Sammenliknet med folketallet i India er ikke prosentandelen stort høyere enn eksempelvis Norge.

Mørketallene er imidlertid store, sier Waldrop.

– Det meste av volden skjer i hjemmet, og ikke i offentlige rom. Det er veldig vanskelig å vite om tallene øker fordi flere anmelder nå enn før, eller om det skjer oftere.

Likevel er hun varsom med å si at India er preget av en «voldtektskultur».

– Det kan høres ut som at voldtekt er vanlig og akseptert, men protestene viser nettopp at dette er noe de aller fleste reagerer sterkt på, og at det strider imot deres verdier.

Å peke på konkrete årsaker for kvinnevolden i landet er vanskelig. Men kvinnesyn kan være en mulig faktor, ifølge professoren.

– Selv om det har blitt bedre med årene, aborteres fortsatt mange jentefostre fordi man heller ønsker en sønn. Dette forklares ofte med at det er menn som fører familienavnet videre, og som tar vare på familien. Mange vil imidlertid hevde at den bakenforliggende årsaken er at kvinner anses å ha lavere verdi enn menn, sier Waldrop.

– Det er mulig at noen av disse holdningene bidrar til slike overgrep.

Høyesterett tar grep

Drapet har utløst en politisk ordkrig i Vest-Bengal. Opposisjonspartiet BJP anklager det regjerende partiet TMC for å ha stå bak angrepet. TMC har avvist dette, skriver BBC.

– Jeg tror absolutt myndighetene tar dette på alvor, men det blir også et politisk spill. Håpet er at protestene kan gi økt bevissthet hos befolkningen og bedre vilkårene for helsearbeidere, sier Waldrop.

Indias høyesterett har valgt å involvere seg i saken på eget initiativ, og utnevnt en arbeidsgruppe som skal gi anbefalinger om sikkerhet for helsepersonell.

Tirsdag har de også beordret at den drepte kvinnens navn og bilder blir fjernet fra indiske medier.

– Å beskytte legers sikkerhet er et spørsmål om nasjonal interesse. Nasjonen kan ikke vente på en ny voldtekt før den tar grep, sier domstolens leder Dhananjaya Chandrachud.