Støre balanserer på slakk line i Kina

Det er nok ikke med stor bekymring Kinas leder Xi Jinping i dag tar imot Jonas Gahar Støre i Beijing, selv om statsministeren har varslet at han vil ta opp både Ukraina og menneskerettigheter i samtalen.

Xi leder verdens nest mektigste land og tar hverken kritikk eller ordre fra noen.

Denne posisjonen er kanskje en selvfølge for dagens kinesiske leder, men har likevel skjedd rekordhurtig.

Det er ikke mer enn et par tiår siden Kina skrapet på døren for å bli med i Verdens handelsorganisasjon og reiste rundt for å studere andre lands løsninger og politikk.

Da så de fleste med positive øyne på at Kinas økonomi skulle vokse og at det politiske systemet skulle stabilisere seg, ja, kanskje sakte også bli mer demokratisk.

Slik gikk det ikke. Man hadde kanskje glemt at med økonomisk makt følger politisk makt, og som oftest et ønske om å øke begge deler.

Kinas mange konflikter

Når Støre i dag møter Xi, er Kina i konflikt med flere av sine naboland, med ett viktig unntak. Jeg kommer tilbake til unntaket.

Kineserne er definitivt ikke konfliktskye. De gjør krav på en stor indisk delstat, Arunachal Pradesh, de tar seg til rette i Sør-Kinahavet på bekostning av de fleste andre landene i området, og de har en konflikt med Japan over Senkaku-øyene, for å nevne noe.

Samtidig henger det uløste Taiwan-spørsmålet og en mulig storkrig som kan involvere USA over hele regionen.

Dette gjør at det rustes opp i regionen, og flere store land har funnet sammen i allianser som før ville vært vanskelig, særlig gjelder dette Sør-Korea og Japan.

Det er sånn sett interessant, og kanskje ikke tilfeldig, at mens statsminister Støre er i Kina, har forsvarsminister Bjørn Arild Gram akkurat vært på en reise i disse landene for å diskutere militært samarbeid og våpenproduksjon. Han klippet også snoren på en ny fabrikk i Australia med Kongsberg-gruppen.

Omfattende handel

Akkurat våpensalg blir det nok ikke mye snakk om i den topptunge norske næringslivsdelegasjonen som Støre har med seg til Kina. For selv om Kina på den ene siden er i konflikt med Vesten og deres allierte i Asia, er det også dype handelsforbindelser.

Kina er Norges tredje største handelspartner, etter USA og EU. Norske bedrifter tjener gode penger på fiskeeksport og maritime tjenester, blant annet.

Men det er kineserne som tjener mest. Norge har et stort handelsunderskudd med Kina.

I fjor eksporterte vi for 37,5 milliarder kroner, men importerte for 114,1 milliarder kroner. Vi er blitt glade i billige kinesiske elbiler og annen forbruker-teknologi, for ikke å snakke om all shoppingen som foregår på den kinesiske netthandeltjenesten Temu.

Selv om Norge har vært i forhandlinger om en frihandelsavtale med Kina, kommer disse neppe til å gjenopptas med det første. De ble avbrutt under pandemien, og har ikke kommet ordentlig i gang igjen etter det.

En av grunnene er Kinas forhold til Russland og den indirekte støtten til russisk krigføring i Ukraina som følger av dette.

Xi og Putin, to gode venner

For det gode forholdet til nabolandet Russland, er unntaket i Kinas ellers trøblete eller kranglete forhold til andre land de deler grense med.

Xi og Putin har møtt hverandre ikke færre enn 42 ganger, og utviser en vennskapelig nærhet for kameraene som virker naturlig og ekte.

De skåler og smiler, og det er i det minste et solid politisk vennskap, som Russlands angrepskrig mot Ukraina eller noe annet ikke har rokket ved.

Etterretningstjenesten skriver i sin årsrapport at eventuelle kinesiske diplomatiske framstøt (om Ukraina) vil ha russisk slagside og være avklart med Moskva. Koordineringen med Russland om Ukraina-krigen er tett, både bilateralt og i multilaterale fora.

Helt lett kan Ukraina-krigen likevel ikke være for kineserne, som jo foretrekker jo stabilitet framfor uro. Det ødelegger og vanskeliggjør også et kinesisk strategisk mål, nemlig å slå en kile mellom Europa og USA, for på den måten å svekke USA og Vesten.

Ukraina-krigen kommer til å bli en sentral del av samtalene mellom Støre og Xi. Budskapet Støre vil bringe, kommer til å være noenlunde det samme som andre europeiske ledere tar med seg til Beijing:

At Russlands Ukraina-krig også vanskeliggjør vårt forhold til Kina.

Økt press i nord

Men Norge kjenner Kinas stormaktsambisjoner tettere på kroppen enn som så.

Et av de siste eksemplene, avdekket av NRK, er hvordan havnesjefen i Kirkenes har forhandlet med et statseid kinesisk shippingselskap om å få i gang et samarbeid. Det er ikke noe kineserne gjør av omtanke for innbyggerne i Sør-Varanger, selv om det nok ville ført til mer økonomisk aktivitet i den pressede grensebyen.

Heller må det sees som en del av Kinas arktiske strategi og ønske om framtidig innflytelse i nordområdene.

Her er vi med ett inne på kjernen av norske sikkerhetsinteresser. Alliansen mellom Russland og Kina vil skape økt press mot Norge i nord, også på Svalbard.

Den siste spionsaken der en norsk statsborger ble arrestert i sommer, mistenkt for spionasje til fordel for Kina, setter jo også en ekstra spiss på Støres Kina-besøk.

Selv uten det internasjonale bakteppet er Norges forhold til Kina komplekst. Det handler blant annet om Kinas reaksjoner etter at regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, og den kontroversielle normaliseringserklæringen Norges daværende utenriksminister Børge Brende framforhandlet, som ble underskrevet i 2016.

Vanskelig balansegang

Støre er en mann med sans for historiske linjer. Kinas gradvise fall under Qing-dynastiet og vår tids vekst og gjeninntreden som en global stormakt, er en slik linje.

Verden trenger Kina for å løse globale spørsmål som klimakrisen, samtidig som verdenspolitikken preges mer av konflikt enn på lenge, blant annet på grunn av nettopp Kinas vekst og ambisjoner.

Det er i dette spennet Støres besøk skjer. Han er ikke fremmed for å ha to tanker i hodet samtidig. Nå skal det også løses i praktisk politikk med en serie kryssende interesser.

Det er ingen enkel oppgave, og som alle som har forsøkt å balansere på slakk line vet, så er det fort gjort å falle ned.