Storavis: Iran tror de vinner – og ønsker høy pris for å avslutte krigen

Irans ledere tror de vinner krigen. Eksperter advarer mot at feilberegninger kan få katastrofale følger.

Det ble ropt proiranske slagord under bønnen som markerte avslutningen av fastemåneden ramadan i Khomeini Grand moskeen i Tehran lørdag. Foto: Vahid Salemi / AP/NTB

USA antyder at krigen mot Iran snart er over. Samtidig proklamerer Iran at de vil motstå bombeangrep og til sist vinne krigen.

Irans viseutenriksminister Saeed Khatibzadeh sa til Sky News denne uken iranerne er klare for å kjempe så lenge de må. Og advarte Trump om at Iran kan bli en ny Vietnamkrig for USA.

Det er også fremsatt krav om erstatninger og kontroll over Hormuzstredet for en fredsavtale, skriver The Wall Street Journal (WSJ), som skisserer noen mulige konsekvenser av Irans virkelighetsforståelse.

– Iranerne er ikke klare til å avslutte krigen fordi de har lært en viktig lekse: De kan, relativt enkelt og billig, forårsake mye skade og forstyrrelser. De ønsker nå at hele verden også skal lære den leksen, sier Dina Esfandiary, Iran-analytiker og forfatter av en bok om Irans utenriksrelasjoner.

Tittelen på artikkelen er: «Iran tror de vinner – og ønsker en høy pris for å avslutte krigen».

Feilkalkulerte Hormuzstredets betydning

Trump uttalte denne uken at USA ville avslutte konflikten i «nær fremtid». Dette til tross for at USA har beordret tusenvis av ekstra marinesoldater til Midtøsten. Men det advares mot å tro at Irans missillagre er tomme eller ødelagt. Senest denne helgen ble det sendt ballistiske missiler mot en base i Indiahavet.

Flere frykter at Irans krav om kontroll over regionens energiressurser og Hormuzstredet, kan utløse en amerikansk bakkeinvasjon. Grunnen er at USAs partnere i regionen vil motsette seg å la Iran få denne kontrollen. Det kan bli en langvarig krig, advarer eksperter.

Anonyme kilder i Det hvite hus sier til Reuters at Trump-administrasjonen feilkalkulerte Iran. Trump skal ha blitt rasende da han ikke umiddelbart fikk støtte fra allierte til å sikre Hormuzstredet.

– Han ble tatt på sengen av motstanden fra NATO-medlemmer og andre utenlandske partnere mot å utplassere marinene sine, sier en tjenestemann til Reuters.

Mens energiprisene stiger verden over, står USA isolert. Og amerikanske tropper er på vei til Midtøsten, tross Trumps løfte om at krigen bare ville bli en «kort utflukt», slår Reuters fast.

En mann monterer opp et banner med bilde av leder for Revolusjonsgarden, Hossein Salami som ble drept da Israel i fjor angrep Iran med missiler. Regimet er opptatt av å ikke se svake ut, advarer eksperter. Foto: Majid Asgaripour / Reuters

– Ingen vil se svake ut

Iran vil på sin side neppe gi seg med det første.

– Det iranske lederskapet har en merittliste med å holde seg til urealistisk, rigid politikk helt fra de aller tidligste dagene i Den islamske republikken, sier Alex Vatanka, seniorforsker ved Middle East Institute og ekspert på forholdet mellom USA og Iran.

Hun viser i WSJ til den blodige Iran-Irak-krigen, der Iran allerede i 1982 frigjorde territoriet som Irak invaderte i 1980, men inngikk først våpenhvile med Saddam Husseins regime i 1988. Da var over en halv million iranere drept eller såret i krigen.

Vatanka trekker noen sammenligninger mellom Iran og motparten, USA.

– Dette regimet bryr seg mye om det visuelle, om slagordene, om å ikke se svake ut. Men det er ikke bare iranerne som kan eskalere. USA kan også eskalere.

Nicole Grajewski, Iran-ekspert og professor ved Sciences Po-universitetet i Paris peker også på at regimet kan spille på denne krigen som en ny Iran-Irak-krig.

– Den nåværende konflikten kan gi regimet – hvis det overlever – fornyet styrke hjemme, Det er et resultat av denne krigen som kan gjøre regimet mer forankret og mer militaristisk, med en ny mytologi rundt overlevelse og det å motstå USA og Israel, advarer hun.