Stoltenberg uten tidsplan for finansministerrollen – vil fortsatt lede München-konferansen

2 hours ago 1



Jens Stoltenberg vil ikke tidfeste hvor lenge han sitter som statsråd. Han vil fortsatt bli leder for sikkerhetskonferansen i München, en jobb som fortsatt står på vent.

1 av 2Foto: Terje Pedersen / NTB

  • NTB-Fredrik Moen Gabrielsen

Publisert: 02.10.2025 06:20 | Oppdatert: 02.10.2025 06:55

– Det har jeg ikke en helt klar oppfatning om, sier Stoltenberg til NTB på spørsmål om hvor lenge han kommer til å sitte som statsråd.

– Det er statsminister Jonas Gahr Støre som bestemmer det. Og i politikken er det sånn at man bør ha evigheten som perspektiv, jobbe med de store og langsiktige oppgavene, men samtidig være forberedt på at man må gå i morgen. Sånn har jeg levd i mitt politiske liv alltid, og sånn lever jeg nå.

Det er et år siden han gikk av som Nato-sjef. Uken etter han gikk av, ble han kunngjort som leder av Sikkerhetskonferansen i München, en jobb han skulle ha tiltrådt i februar. Men i februar ble han som kjent spurt av Støre om han ville gjøre comeback i regjering. Det ville han, og han fikk permisjon fra München-jobben.

Han er i dag fremdeles i dialog med München om jobben, forteller Stoltenberg.

– Jeg håper vi skal få til en løsning som gjør at når jeg én dag går av som finansminister, at det fortsatt skal være mulig å komme tilbake dit. De har funnet løsninger med noen midlertidige ordninger, så får jeg snakke med dem for å se hva vi kan få til i fortsettelsen.

Utelukker internasjonale toppverv

Hans far Thorvald påtok seg verv og var politisk aktiv langt ut i åttiårene. Sønnen har ingen planer om å pensjonere seg med det første. Men visse ting kan 66-åringen utelukke når det gjelder mer langsiktige eventuelle verv i fremtiden:

– Jeg skal ikke tilbake til internasjonale toppverv. München er et viktig verv, men det er jo ikke en fulltidsjobb, og jeg skal ikke bo i München. Jeg skal bo i Norge og pendle, sier han.

Men enn så lenge er han altså landets finansminister. Boklanseringen kommer knappe to uker før han skal legge frem sitt første statsbudsjett i denne runden som finansminister. Denne uken er to intensive dager med norsk og internasjonal presse satt av til å promotere den nye boken, før statsbudsjettet krever sitt.

– Etter statsbudsjettet og fremleggelsen skal jeg på et par arrangementer i forbindelse med boken, men det blir jo ikke mye tid til å reise rundt med boken. Hadde jeg ikke vært finansminister, så hadde jeg vært på bokturné og bokbad slik som andre forfattere gjør, sier han.

Manus levert før finansministerjobben

Boken har delvis tatt form gjennom mange år. Da han skrev sin første bok «Min historie», utgitt i 2016, hadde han dokumentert lite underveis. Men i arbeidet med denne boken var han fra starten bevisst på å dokumentere ting underveis. Småpratingen, møtene, lapper, ting det er vanskelig å huske i etterkant.

– Jeg hadde en båndopptager som jeg ganske jevnlig tok i bruk, ofte i bil på vei hjem fra jobb og møter. Det viste seg å bli veldig nyttig.

Denne uken har bokens åpenhet, og særlig omtalen av møter med Trump, blitt mye omtalt i mediene.

Bokmanuset ble levert inn få dager før han tok jobben som finansminister, og det ble kun snakk om korrektur og små endringer i etterkant av dette. Rollen som finansminister førte ikke til at boken måtte omskrives eller «sensureres».

Lengter ikke tilbake til Nato

I boken beskriver Stoltenberg at det å tiltre som Nato-sjef var som å hoppe på et tog i fart.

– Betyr det at det å slutte var som å hoppe av et tog i fart?

– Ja. Bortsett fra et jeg raskt fant et annet tog, ler han.

Og det har vært nok et innholdsrikt og dramatisk år i europeisk og internasjonal politikk bare i det korte året etter at han gikk av som Nato-sjef. På spørsmål om han savner rollen, svarer han:

– Nei, og det er jeg glad for at i det året som har gått nå, så har jeg savnet Brussel, Nato og medarbeiderne, men jeg har ikke ønsket meg tilbake. Ti år lenge, og uansett når man slutter i en sånn jobb, så er ikke jobben gjort. Det bare fortsetter og fortsetter. Det er en lettelse i å ikke ha det ansvaret lenger, og Mark Rutte gjør en god jobb.

Read Entire Article