Finansminister Jens Stoltenberg vurderer å skjerme verdens største selskaper fra å bli utelukket fra oljefondet. Han argumenterer også for å slippe de største selskapene i forsvarsindustrien inn igjen.
- Finansminister Jens Stoltenberg vurderer endringer som kan skjerme verdens største selskaper fra å bli utelukket fra oljefondet. Det gjelder tekno-giganter som Alphabet, Microsoft og Amazon.
- Han ønsker også å slippe de største selskapene i forsvarsindustrien - som nå er utelukket - inn igjen. Selskaper som Lockheed Martin og Boeing er tidligere kastet ut av oljefondet.
- Stoltenberg advarer om at utelukkelse kan redusere avkastningen og øke risikoen for oljefondet.
– Jeg ønsker å være ærlig om at vi står overfor noen veivalg i måten vi praktiserer investeringene. Vi gjør det for å beskytte fondet, sier Stoltenberg til VG.
I Stortinget torsdag formiddag åpnet Stoltenberg for en stor gjennomgang av reglene for oljefondet, Statens pensjonsfond Utland.
Diskusjonen kommer som en følge av bråket rundt oljefondets investeringer i Israel, som eksploderte i august.
– Det kan komme endringer der terskelen for uttrekk kan heves, og andre områder der terskelen kan senkes, sier Stoltenberg.
Et område hvor terskelen kan senkes for å utelukke enkeltselskaper, kan være selskap i krig og konfliktområder, nevner han.
Skjermer tekno-gigantene
Samtidig ønsker han en diskusjon om å heve terskelen på andre områder:
– Med dagens regelverk risikerer vi at fondet trekker seg ut av noen av verdens største selskaper, blant annet store teknologiselskaper. Det vil endre hele fondets karakter. Da er det ikke et bredt internasjonalt indeksfond, men noe helt annet, sier han.
Oljefondet er investert i 8500 selskaper.
De syv aller største selskapene i verden har gitt en ekstra avkastning til oljefondet på 1100 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. Disse syv selskapene står for hele 16 prosent av oljefondets totale aksjebeholdning.
På listen til FNs spesialrapportør over selskaper som leverte teknologi som har vært involvert i krigen på Gaza, står tre av disse syv selskapene: Alphabet, Microsoft og Amazon.
– Dette er blant selskapene som noen krever at vi skal trekke oss ut av. Det er de samme selskapene som leverer teknologi til bilen din og til sky-tjenester for mobilen din, leverer også datautstyr til droner og raketter, sier Stoltenberg.
– Kan ikke selge oss ut
– Ønsker du å skjerme de aller største selskapene fra å bli utelukket?
– Jeg ønsker i det minste at Stortinget skal være klar over hva vi kan være i ferd med å gjøre. Det fortjener det norske folk fordi det er våre alles sparepenger. Jeg er redd for at vi kan styre mot noe som kan redusere avkastningen og øke risikoen.
– Det andre jeg ønsker, er å se på hvordan vi kan sikre at vi fortsatt har et stort, globalt fond. Da kan vi ikke selge oss ut av de største selskapene i verden. De skal selvsagt ikke kunne gjøre hva de vil. Men vi må forstå at eventuell utelukkelse har store konsekvenser, sier Stoltenberg.
Åpner for atomvåpen-selskapene
Stoltenbergs andre initiativ er en diskusjon om selskaper som allerede er utelukket fra fondet, fordi de deltar i produksjon av atomvåpen:
På den nei-listen står Lockheed Martin, Airbus, Boeing, BAE Systems og General Dynamics.
– Ifølge fondets etiske retningslinjer begår de grove normbrudd fordi de er med på å produsere atomvåpen. Samtidig er atomvåpen en del av Natos avskrekking, som Norge er en del av. Norge er med i Natos kjernefysiske samarbeid.
– Det er i det minste litt rart, eller et paradoks, at selskaper som leverer våpen som Norge er avhengig av, er selskaper vi ikke kan være investert i, sier Jens Stoltenberg.
Forsvarskontrakter
Det andre paradokset med noen av disse selskapene, er at Norge har inngått store forsvarskontrakter om anskaffelser:
Lockheed Martin leverer kampfly til Luftforsvaret. BAE Systems skal bygge en ny generasjon norske fregatter til Sjøforsvaret, og leverer kampvogner til Hæren. Boeing har levert Norges nye P8 overvåkningsfly.
– Vi kjøper utstyr og vedlikehold fra disse selskapene for flere hundre milliarder kroner fra disse selskapene. Det er etisk, men å motta utbytte fra disse selskapene er uetisk. Det er ikke lett å forstå, sier Stoltenberg.
Varsler tiltak
Mens denne gjennomgangen pågår, kan det være nødvendig å iverksette tiltak, antyder finansministeren.
På VGs spørsmål om det kan bety frys i alle diskusjoner om å trekke ut enkeltselskaper, svarer han ikke direkte:
– Vi står midt oppe i dette nå. Stortinget skal diskutere dette videre om kort tid. Da kan det hende vi har noen klare svar. Dette var første runde, sier han.