Statsministeren i Albania: – Vi endrer ingenting

Under årets klimatoppmøte (COP29) skal verdens land snakke om penger for første gang siden 2009.

Grønn omstilling koster penger, og fattige land trenger hjelp for å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene.

Derfor er det klimafinansiering som står i fokus, og enighet om penger som er målet.

Samtidig slår Røde Kors humanitær klima-alarm i en pressemelding onsdag morgen. Orkaner, flom, styrtregn og hetebølger har preget nyhetene det siste året.

– Vi er bekymret over det økende gapet mellom det klimaforskerne forteller oss behøves, og det som vi må gjennomføre av tiltak, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.

Og selv om forskere har ropt varsku i årevis, er utslippene på verdensbasis 8 prosent høyere i år, sammenlignet med 2015, da Paris-avtalen ble inngått.

I år vil trolig utslippene fra kull, olje, gass og sement øke med 0,8 prosent:

Albania: – Et bilde på verden

– Jeg har bestemt meg for å legge vekk talen jeg har forberedt.

Slik begynte statsminister i Albania, Edi Rama, sin taletid på klimatoppmøtets tredje dag.

– Mens jeg har vært her, har jeg vært i leder-loungen sammen med de som leder og organiserer dette. Folk spiser, drikker og hilser og tar bilder av hverandre. Samtidig spilles bilder av lydløse talere av på TV-skjermene i bakgrunnen.

Rama mener situasjonen på bakrommene tegner et skremmende likt bilde av det som skjer i verden, hver eneste dag.

– Taler fulle av store ord og løfter om å bekjempe klimakrisen endrer ingenting. Folk bare fortsetter som før, sa statsministeren.

Han fortsatte sin kritikk og sa, tydelig oppgitt, at verdens land mangler vilje til faktisk grønn omstilling.

– Hva i all verden er det vi driver med, her vi møtes igjen og igjen og igjen, om det ikke er noen politisk vilje til å gjennomføre faktisk endring, spurte han.

Kritisk for flere øynasjoner

For flere land har advarslene blitt realitet for lenge siden, og noe de kjenner på kroppen daglig.

Statsminister på Bahamas, Philip Davis, sa fra talerstolen at den økte forekomsten av ekstremvær og orkaner, rammer den lille øynasjonen hardt.

– Vi vil fortsette å beskytte skogene på havbunnen, men vi er også avhengige av at G20-landene, som står for 80 prosent av de globale karbonutslippene, gjør det de kan.

– Om vi overlever eller ikke, er opp til oss. Hvis vi ikke handler nå, er det våre barn og barnebarn som må bære byrden, la Davis til.

Det samme gjelder for den karibiske øynasjonen Antigua og Barbuda.

– Klimaendringene rammer ujevnt i verden og gjør oss sårbare. Vi kan ikke lenger vente på tomme løfter, sa Gaston Browne, statsminister i landet.

Han sier de er avhengige av økonomisk støtte fra andre land, for å kunne møte klimaendringene og fortsette arbeidet de gjør med å bevare egne naturområder.

– Rike land som forurenser mye forsøker å fraskrive seg ansvaret, istedenfor å forplikte seg til – og gjennomføre – endring.

Det inkluderer klimafinansiering, sier statsministeren.

– Og hvis vi skal oppnå klimarettferdighet, må pengene bli rettferdig fordelt, tilgjengelig for de som trenger dem og uten krav om tilbakebetaling.

– Eksistensiell trussel

Siaosi 'Ofakivahafolau Sovaleni er statsminister på Tonga, som består av over 170 øyer. Han sa at klimaendringene er en eksistensiell trussel mot nasjonene på Stillehavet, Tonga inkludert.

– De tropiske syklonene som rammer øya øker både i intensitet og hyppighet, sa Sovaleni.

I tillegg står flere av øyene i fare for å bli slukt av det stigende havnivået, som har steget mer i området rundt øynasjonen, sammenlignet med resten av verden.

Det samme gjelder for Tuvalu, som for tre år siden gjorde seg klare for en fremtid under vann:

– Avhenger av hva vi gjør i dag

Statsminister i Kroatia, Andrej Plenkovic, var en av de første som tok talerstolen på onsdag.

Han snakket om tiltakene landet gjør for å nå klimamål og få til grønn, lønnsom omstilling.

– Fremtiden vår er avhengig av hva vi gjør i dag, sa statsministeren.

Nær 30 prosent av landets energiforbruk kommer fra fornybare energikilder. De satser på 42,5 prosent innen 2030.

– Det vi har gjort viser at økonomisk vekst og klimahensyn kan kombineres. Vi er beviset på at grønn vekst er mulig, sa Plenkovic.