Stadig oftere «forvirrende» tilbud: – Butikkene spekulerer

1 month ago 24



Utenfor Coop Extra i Oslo er det flere som synes det er vanskelig å sette seg inn i hvor mange kroner og øre som er spart ved å slå til på butikkens tilbud.

– Jeg prøver å sjekke opp hvis jeg kan finne førpris, men ellers er det lett å gå på et sånt tilbud, sier Hege.

NRK snakker med flere som beskriver kampanjene som litt forvirrende.

– Jeg må jo ha noe mat. Jeg prøver å følge med, men det er nesten helt umulig, sier en annen kunde i forbifarten.

For hvor mye er det egentlig å spare på tilbud som 3 for 2 for tannpleie og 20 prosent avslag på kaffe?

Mest brukt i Norge

Slike måter å sette prisen på, kalles relative priser. Det er tilbud der man ikke får vite prisen på varen før man står foran den i butikken.

Istedenfor at det reklameres med hvor mye varen koster i kroner, går tilbudet ut på hvor mange prosent som kan spares, eller hvor mange varer man betaler for.

For norske matbutikker er dette den mest utbredte kampanjeformen og har blitt vanligere enn 10- og 20-kronersmarked, som regjerte før.

Det forteller innsiktssjef Claus Nykjær i Tjek, som står bak appene Mattilbud og e-tilbudsavis og holder oversikt med tilbudsavisene i Norden.

Claus Nykjær

Claus Nykjær har samlet inn data fra matbutikkenes kampanjer i flere år.

Foto: Tanja Mörk / Privat

– Den måten å lage kampanjer på er ikke særlig mye brukt i Danmark og Sverige. Men i Norge er det veldig utbredt og har vokst drastisk de siste to til tre årene, sier han til NRK.

NRK har sjekket flere tilbudsaviser i Sverige, Danmark og Norge, og finner få slike tilbud i nabolandene.

Daglivarehandel

MINDRE VANLIG I NORSKE BUTIKKER: Et tilbud i kroner utgjør en mindre andel av tilbudene enn før. Her er varen priset i kroner som et tilbud hos Norgesgruppens Jacob i 2020.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Kundene kan ta feil valg

Nordmenn ble mer kresne på pris da inflasjonen skjøt fart i 2022. I mai i fjor fortalte Dagligvarehandelen at butikkene kunne «skjule» prisveksten ved å bruke relative priser.

Professor Tor Wallin Andreassen ved NHH tror butikkene er klar over at de færreste tar med seg kalkulator eller har tid til å stoppe opp og gange og dele når de er på matbutikken.

– Derfor griper vi ofte til sånne enkle ting, som at prisen virker akseptabel, mer enn at per volumenhet så er dette et godt kjøp. Butikkene spekulerer i dette, og dermed kan kundene ta feil valg, sier han til NRK.

Tor Wallin Andreassen, professor NHH

Tor Wallin Andreassen mener matbutikkene spekulerer i at kundene ikke alltid tenker seg like godt om før de slår til på et tilbud.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Han beskriver en hverdagssituasjon mange kan kjenner seg igjen i.

– Det er vanskelig. Du står i et kjøpsøyeblikk, kanskje er du på vei hjem fra jobb, plukket opp barn fra barnehagen, skal hjem og lage middag, sier NHH-professoren.

Ser flere fordeler for butikkene

At relative priser har blitt så utbredt, betyr at butikkene tjener på det, tror Nykjær.

– En kjøpmann fungerer på den måten at hvis noe fungerer godt, så fortsetter man med det, sier han.

– For butikkene tror jeg at noe av det har å gjøre med at det er en viss frykt, sier Nykjær.

Han viser til reglene om at en vare må ha hatt en høyere pris en gitt tid, før det kan reklameres med at den er på salg.

– Men hvis man gjør det som en relativ pris, er det ikke noe spar-budskap, sier Nykjær.

Daglivarehandel

MINDRE VANLIG I NORSKE BUTIKKER: Et tilbud i kroner utgjør en mindre andel av tilbudene enn før. Her er varen priset i kroner som et tilbud hos Norgesgruppens Jacob i 2020.

Foto: Heiko Junge / NTB

I tillegg til å gi kundene hjernetrim, kan relative priser, som 3 for 2, påvirke kunden til å kjøpe mer enn planlagt, ifølge Kjær.

Kan bli ulike priser og tilbud framover

De siste årene har hylleprisene i lavprisbutikken vært nærmest på kronen like. Konkurrentene Rema, Coop og Norgesgruppen har brukt prisjegere for å sjekke prisene hos hverandre.

I høst ble kjedene pålagt å slutte med prisjegere. Konkurransetilsynet mener informasjonen om prisene ble brukt til å dempe konkurransen. Alle kjedene har avvist dette og anket milliardgebyrene.

Andreassen tror at nå som prisjegerne er kastet ut fra butikkene, vil man se mer variasjon i priser og tilbud.

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

Publisert 03.10.2024, kl. 06.46

Read Entire Article