Bare 212 har løst hopplisens i Norge denne sesongen.
Jostein Overvik, VG
Publisert: 17.03.2025 23:47 | Oppdatert: 18.03.2025 00:05
Den norske utstyrsskandalen ryster hoppsporten langt utenfor Norge.
Men rekrutteringen har også i mange år pekt nedover her til lands. Norges Skiforbund opplyser at antall lisenser denne sesongen er 212.
Nesten tre tusen hoppere er «blitt borte» på snaut 40 år.
Thor Gotaas
– Jeg er veldig positiv til hoppsport, men det er blitt en nisjeidrett i Norge, sier skihistoriker Thor Gotaas til VG.
Han har skrevet flere bøker om skihopp.
– Jeg er ganske sikker på at hoppsporten ikke kommer tilbake der den var. Den var unaturlig populær i Norge. Nå har den kanskje gått tilbake til det som er naturlig, mener Gotaas.
Tendensen er klar siden Skiforbundet innførte lisensordningen for 42 år siden, i 1983. Toppnoteringen var i 1987, men deretter har det gått nedover:
1987: 3122 norske hoppere.
1994: 1497 norske hoppere.
1999: 884 norske hoppere.
2010: 383 norske hoppere.
2020: 315 norske hoppere.
2025: 212 norske hoppere.
– Vi vil gjerne ha med flere, svarer Ståle Villumstad i Norges Skiforbund.
Ståle Villumstad
– Frykter dere at det aktuelle saken skal virke negativt på rekrutteringen?
– Håper ikke det, svarer Villumstad i en E-post. Han var i en periode sportssjef.
Joar Hagen
Hoppleder og vinner av Ildsjelprisen
I Elverum har Joar Hagen i 49 sesonger drevet skihopping for barn opp til 12 år. Denne vinteren har han hatt mellom fem og ti i aktivitet i anlegget HermanshulaHermanshulaTre bakker K-8, K-11 og K-23. Alle plastbakker.. På det meste var det mellom 25 og 30 på en treningskveld.
– Jeg vet ikke hvorfor det er blitt så mange færre. Noe kan ha å gjøre med dårligere vintre, sier Hagen til VG.
76-åringen – som fikk ildsjelprisen på Idrettsgallaen i 2012 – kommer med et lite sukk.
– Det som har skjedd med landslaget er så langt fra det jeg har drevet med som man kan komme. Du begynner å lure på hva som i all verden skjer i hoppsporten, sier han.
– Men det største problemet for å få ungdom til å fortsette er bakkestørrelser. Det er for få bakker der det hoppes mellom 30 og 40 meter. Det er et stort sprang å gå opp til en 60-metersbakke. Det blir for tøft, sier Joar Hagen.
Espen Bredesen
OL- og VM-vinner
Det var ti ganger flere hoppere i Norge da Espen Bredesen var ungdom på 1980-tallet.
– Før hadde alle fedre som hadde hoppet på ski. Nå har nesten ingen det. Det er gjort et stykke arbeid med å bygge flere små bakker. Men jeg tror mindre rekruttering handler mer om tilgjengelighet på bakker enn vektproblematikken hos voksne utøvere, sier OL-vinneren fra Lillehammer i 1994.
Han vil ikke kommentere den pågående skandalen. Men mener at sporten ikke er på ville veier.
– Jeg tror ikke hoppidretten er syk. Det er sunne ungdommer som er slanke. De som ikke har kropp som ikke passer, sliter også i mange andre idretter. Toppidrett er ikke for alle, sier Espen Bredesen.
Inntil for få år siden var hopprennet i Holmenkollen en årlig folkefest. Under OL i 1952 løste 104.102 billett til hopprennet. Over 120.000 skal ha vært på på plass.
– Hoppsport er en norsk oppfinnelse og var stort i Norge på 1900-tallet. Det var mer populært enn langrenn. Hopp har alltid vært en stadionidrett. I langrenn forsvant løperne et par timer ut i skogen og kom tilbake blå i trynet med slim om munnen.
– Mens hos skihopperne var alt synlig. Det var kjekke karer med bakoversveis, i fin genser og bukse. Alle gikk på hopprenn. Det var vinterens 17. mai, sier Thor Gotaas, som er utdannet folkeminnegransker.
– Hvis du går tilbake til 1950-tallet var det kanskje 20.000 som hoppet på ski bare i Oslo. Det var perverst mange, sier han. Det skal på den tiden vært 350 hoppbakker bare i hovedstaden.
Han mener at skihopping har gått fra nasjonalsport til en svært begrenset idrett.
– Alt dette forutså Sigmund RuudSigmund RuudOL-sølv i hopp 1928, eldre bror av legenden Birger Ruud. på 1950-tallet. Han mente at større bakker vil gi færre utøvere, sier Gotaas.