3 weeks ago
11
USA-valget:
Donald Trump og Kamala Harris sin økonomiske politikk er forbausende lik, mener finansforsker.
Publisert 31.10.2024 07:00
Det er 32 år siden Bill Clintons politiske rådgiver Jim Carville kom opp med uttrykket «It's the economy, stupid!», som for lengst har blitt en klisjé i amerikansk politikk. Uttrykket viser til at velgerne ganske enkelt stemmer med lommeboka, og virker aldri å gå av moten.
Før årets valg er frasen mer relevant enn på lenge, mener økonom Espen Henriksen.
– Meningsmålinger viser at økonomien er langt viktigere under årets valg enn for fire år siden, sier Henriksen, finansforsker ved Handelshøyskolen BI.
Alt var bedre før
Årsaken er enkel: Økonomien de siste fire årene har vært en skikkelig berg-og-dal-bane-tur:
- Konsumprisindeksen steg fra 1,4 prosent i januar 2021 til 9,1 prosent i juni 2022, den høyeste økningen på 40 år.
- I samme periode steg matvareinflasjonen fra rundt 3,5 prosent til 9,9 prosent og prisen på bensin fra 2,33 dollar per gallon til 4,9 dollar per gallon.
- Nå i slutten av 2024 er bensinprisene fortsatt over tre dollar per gallon. Under Trump var den på sitt laveste nede i 1,84 dollar.
- Siden mars 2022 har den amerikanske Sentralbanken hevet renten elleve ganger.
- Konsumprisindeksen er nå nede i 2,4 prosent, men blant amerikanere flest er det en utbredt oppfatning at deres personlige økonomi har vært vanskeligere under Biden/Harris enn Trump.
Stemmer med hukommelsen
Espen Henriksen synes ikke at de to kandidatene har lykkes med å forklare presist hva deres økonomiske politikk vil være. Dermed er det også vanskelig å si hvordan deres økonomiske politikk skiller seg fra hverandre:
– Det synes ikke å være store åpenbare forskjeller mellom de økonomiske planene til Harris og Trump; snarere fremstår de som påfallende like. De store politiske forskjellene synes å være på andre områder, mener finansforskeren.
Når det er vanskelig å forstå presist hva forskjellen i økonomisk politikk mellom de to kandidatene vil være, kan det være enklere for velgerne å sammenligne egen opplevd økonomisk utvikling i de to periodene. Og her kan republikaneren ha en fordel.
– De siste fire årene har den økonomiske utviklingen variert mye, både over tid og på tvers av yrkesgrupper. Det har vært økte kostnader, høy og varierende inflasjon og lav reallønnsvekst. Samtidig husker folk at det var ganske god reallønnsvekst under Trump, sier økonomen.
Ett spørsmål kan derfor bli avgjørende når amerikanerne går til valglokalene neste tirsdag:
– Vil jeg ha det sånn som jeg hadde det fra 2016 til 2020, eller fra 2020 til 2024?
Tviler på toll
Blant de konkrete økonomiske tiltakene som begge kandidatene faktisk har varslet, finner man høyere tollsatser på varer produsert i Kina. Biden/Harris-administrasjonen annonserte dette før sommeren og har fulgt opp med ytterligere detaljer i høst. Trump har fulgt opp og uttalt at ««tollsatser» er det vakreste ordet i ordboken». Republikaneren har videre argumentert for at høyere toll vil beskytte amerikanske arbeidsplasser og skape vekst i økonomien.
Henriksen er mildt sagt skeptisk til argumentasjonen.
– Antakelig det eneste området hvor fagøkonomer er skjønt enige, er at det er uhensiktsmessig å øke tollsatser. Tollmurer er ineffektive både for å hente inn inntekter til staten og for å beskytte eksisterende bedrifter, sier Henriksen.
– Tollmurer beskytter det eksisterende, hindrer konkurranse og reduserer nyskaping og teknologisk utvikling, fortsetter økonomen.
Han påpeker at det er viktig for oss som europeere å huske at den amerikanske økonomien er i en særstilling når det kommer til både innovasjon og produktivitet, sammenlignet med både Kina og Europa. Gapet i produktivitet og verdiskaping mellom USA og Europa økte både under den forrige Trump-administrasjonen og under Biden/Harris-administrasjonen.
– Mange økonomer mener høye tollmurer vil kunne føre til både høyere priser for amerikanere flest og skade amerikansk produktivitet. I tillegg vil høye amerikanske tollmurer skade en liten åpen økonomi som den norske, forteller Henriksen.
Til syvende og sist kan fortiden bli avgjørende i spørsmålet om hvem velgerne tror vil bli best for amerikanske lommebøker de neste fire årene.
– Kanskje folk kontrasterer de siste fire årene med de fire årene under Trump, og spør seg selv hva de har mest lyst på en reprise av. Når det er vanskelig å forstå presist hvordan Trumps økonomiske politikk vil skille seg fra Harris sin, kan det være nærliggende å sammenligne sin egen privatøkonomiske erfaring, avslutter finansforskeren.
English (US)