Spørsmålet er om politikken er mulig å gjennomføre

KOMMENTAR: SV tar æren for mange av framskrittene i Norge de siste 50 årene, men glemmer at ønskene deres i dag krever mange flere folk enn det som er tilgjengelig.

Kirsti Bergstø talte til SVs landsmøte fredag. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Mye har endret seg på 50 år, og mye av det er takket være oss, sa SV-leder Kirsti Bergstø da hun åpnet partiets landsmøte fredag formiddag i Oslo.

SV fyller 50 år i år, og Bergstø ramset opp mange saker der hun ga SV æren for å ha vært drivkraften bak endringene. Som vern av vassdrag, homofile rettigheter, barnehagereformen, gratis tannhelse til flere, gratis SFO, økt barnetrygd, oljevern av Lofoten og Vesterålen, stopp i 26. konsesjonsrunde og stans i utvinning av havbunnsmineraler.

Det er ikke Ap som har kommet med de store velferdsreformene, det er SV, ifølge Bergstø. Ifølge SV er det de som bygger landet.

Liten

Men partiet sliter for tiden på meningsmålingene. Selv om Bergstø sier at partiet har fått mange flere medlemmer siden valget i USA, ser ikke det ut som dette fører til flere velgere.

SV fikk 4,5 prosent oppslutning i Rogaland på Amedias siste måling. Det er 5,3 prosentpoeng ned fra forrige måling, og omtrent på samme nivå som ved forrige stortingsvalg. I Aftenbladets måling fra desember i fjor fikk SV en oppslutning på 11 prosent i Rogaland.

De siste målingene nasjonalt har, ifølge Pollofpolls, ligget på 6,9 prosent. Det er ned 2,5 prosentpoeng sammenlignet med for tre måneder siden.

Mange av velgerne som hadde flyttet seg fra Ap til SV, har nå flyttet seg tilbake. Om det er fordi Ap uten Senterpartiet og med Jens Stoltenberg føles tryggest akkurat nå, er vanskelig å si. Om det er Bergstøs jakt på de rike som påvirker velgerne er heller ikke klart.

Men at partiet for tiden er mye mindre enn de skulle ønske er tydelig.

USA og Nato

I talen sin snakket Bergstø om Trump og farene med den nye politikken fra USA.

Det er sant at SV i flere år har advart mot å gjøre seg for avhengig av USA. Men det Bergstø ikke nevnte var bakgrunnen for at SV ble etablert i 1975. Det var nemlig misnøyen med Ap's vestligorienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen og opposisjonen mot Norges Nato-medlemskap som var en av hovedgrunnene til at partiet ble født.

I dag vil SV samarbeide mer med de nordiske og nordeuropeiske landene innenfor Nato, men i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan nok dette virke noe vagt.

Den siste tidens diskusjoner rundt styrking av forsvaret og bruke mer penger på økt beredskap, synes ikke å bite på SV.

– Både Høyre og Frp sier vi må kutte i velferden på grunn av de urolige tidene. Men de vil fremdeles gi store skatteletter til de rike. Vi skal ikke kutte i velferden, sa Bergstø. Hun mener konsekvensene av ulikhet er en oppskrift for økt misnøye, og fremveksten av høyreekstreme krefter.

Og det har Bergstø rett i. Men SV vil ikke bare ikke kutte i velferden. De vil øke den.

Økt velferd

Blant annet gjennom å gi alle gratis tannhelse, noe som vil koste flere milliarder å gjennomføre.

Og så vil SV styrke blant annet spesialhelsetjenesten, fastlegeordningen, barnehagene, skolene, SFO, skolehelsetjenesten, sosialarbeid, barne- og ungdomsarbeid, barnevernet og psykisk helsevern.

Pengene er en ting. Oljepengebruken kan bli høy, samtidig som oljeinntektene med SVs planer om å slutte å lete etter olje og gass og å ikke åpne for nye petroleumstillatelser vil falle.

Men det SV synes å glemme er at for å få til økt satsing på alt dette, i tillegg til at de skal ha flere ingeniører til økt produksjon av fornybar energi, flere folk i forsvaret, flere lærlinger og så videre, er det ikke pengene det står på.

Det er folk.

Hvor er folkene?

Hvor skal alle disse folkene komme fra som skal til for å oppfylle alle SVs ønsker? Mange rapporter, utredninger og perspektivmeldinger har pekt på at det i årene framover vil bli flere eldre og færre i arbeidsfør alder.

At arbeidsledigheten er lav, er bra i seg selv. Men det viser også tydelig at det ikke er antall jobber som er problemet, det er antall mennesker som kan fylle disse jobbene. Det er ikke bare i produksjonen av fornybar kraft ingeniørene trengs, det er i alle typer næringer. Det er fint å foreslå at alle elever skal ha gratis skolemat, men noen skal jo lage og servere denne maten.

Det er selvfølgelig en god intensjon å ville innføre sekstimersdager for å redusere sykefraværet i enkelte yrker, men det vil også gjøre at behovet for arbeidskraft øker.

At sykefraværet i Norge ligger på et høyt nivå er ikke noe SV (heller) har noen magisk oppskrift på, selv om de forslår tiltak de mener skal få flere i jobb.

Kraft, skole og skatt

I løpet av helgen skal SV diskutere seg gjennom kraftpolitikk: miljøvern, elektrifisering med havvind (selv om det ikke blåser hele tiden), utenlandskabler, energimarkedspakker fra EU og strømpriser. De skal stemme for eller mot å utrede kjernekraft i Norge. Og for eller mot mer ambisiøse klimamål.

I skolepolitikken er det foreslått et nytt frivillig 11. skoleår og en seksårsreform. I tillegg er det foreslått at partiet skal gå inn for å skattlegge barnetrygden.

Skal det være økt skatt på større formuer, arv, utbytte, og eiendom? Og hvordan skal skattehull tettes og de med superprofitt skattlegges hardere?

SV er en 50-åring med stor selvtillit og mange gode intensjoner. Spørsmålet er om politikken er mulig å gjennomføre. SV ønsker seg flere velgere og mer makt, men akkurat nå ligger det ikke an til at de får det.