Spørsmål til Støre om Ukraina-støtten

<-SVEN G. HOLTSMARK

professor i historie, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

«Vi gir det ukrainerne ber om», «Vi gir dem det de trenger», sa statsministeren i Stortinget 6. november 2024.

Siden desember 2023 har vi også gjentatt ganger blitt fortalt at vi gjør «det vi kan», eller «alt vi kan», for å støtte Ukraina.

Når dette skrives, er oljefondets verdi rett under 20 000 milliarder kroner, altså rundt 3,6 millioner kroner per innbygger i Norge.

Dette er et beløp som gir Norge et handlingsrom som ingen land i Europa er i nærheten av. Samtlige EU-land sliter med statsgjeld. Vi, derimot, kan hente pengene fra en gigantisk sparekonto.

Ikke bare det: I 2022–23 hadde Norges statskasse en merinntekt fra eksporten av gass og olje på 1270 milliarder. Dette er finansdepartementets estimat – andre anslag gir høyere tall.

Merinntekten kommer av de ekstraordinært høye gassprisene som følge av Russlands politikk og aggresjon.

Regningen er betalt av husholdninger og bedrifter i Europa.

Likevel er Norge slett ikke blant de land som skiller seg ut med sjenerøs støtte til Ukraina. Danmark, uten oljefond, men derimot med statsgjeld, har hittil gitt langt mer enn Norge.

Det er også en annen forskjell mellom Danmark og Norge: I Danmark er det regjeringen som viser vei, mens her hjemme er regjeringen og regjeringspartiet bremseklosser.

Om det faktisk er slik at vi gjør «det vi kan» og «alt vi kan» for å støtte Ukraina, vi gir ukrainerne «det de ber om» og «det de trenger», forventer jeg at statsministeren har gode svar på noen enkle spørsmål:

Hver dag ødelegges ukrainsk infrastruktur – kraftverk, strømnett, vannforsyning.

Har Norge gjort «alt vi kan» for å hjelpe Ukraina til å reparere skadene så raskt som mulig, deriblant å kjøpe inn utstyr fra leverandører i vest? Har vi gitt ukrainerne det de har bedt om?

Ukraina trenger ammunisjon. Norge deltar i det tsjekkiske initiativet for å kjøpe inn ammunisjon til Ukraina på verdensmarkedet.

Tsjekkerne har flere ganger uttalt at begrensede midler setter grenser for hva som kan kjøpes, og mens Støre var i Kyiv på mandag, ba den ukrainske forsvarsministeren om «ytterligere midler til kjøp av ammunisjon».

Hvordan kan dette stemme, om Norge hele tiden har gitt Ukrainerne «det de ber om» og «det vi kan»?

Norge bidrar til utbyggingen av ukrainsk forsvarsindustri – og det er bra.

Men spørsmålet blir da igjen – har vi gjort «det vi kan» for å støtte ukrainsk forsvarsindustri? Har det virkelig ikke være noen flere støtteverdige prosjekter i Ukraina enn de Norge faktisk har støttet?

Igjen synes Ukrainas forsvarsminister å være av en annen oppfatning – han synes slett ikke å mene at alle muligheter uttømt: Han ber om ytterligere midler.

Ukraina trenger mer luftvern, på kort og lang sikt. På kort sikt kan det dreie seg om en avveining mellom å sende våpnene til Ukraina og å sikre et minimum av luftvern i Norge selv og i andre Nato-land.

Europeiske land går nå igjen gjennom sine lagre for å finne utstyr som kan sendes.

Men om vi ser fremover: Har Norge lagt inn de bestillingene i våpenindustrien som det har vært mulig å legge inn? Har vi gjort «det vi kan» for å bidra til at det kan produseres mer luftvern – så raskt som mulig?

Det samme gjelder selvsagt for andre våpensystemer. Er det virkelig slik at alle muligheter for handling på dette feltet har vært uttømt – har vi gjort «alt vi kan»?

Om svaret på disse spørsmålene (og flere kunne vært stilt) er at ja, vi har gjort «det vi kan» og «alt vi kan», vi har gitt ukrainerne det de har «bedt om», og vi har gitt dem «det de trenger»:

Hvordan kan det da ha seg at andre land har gitt mer enn Norge, at andre land har funnet muligheter for å øke støtten når Norges støtte lå fast?

Under forhandlingene høsten 2024 ble partiene enige om et kompromissforslag – 35 milliarder i støtte i 2025.

Om det er riktig at Norge «gir det ukrainerne ber om»: Er det altså ukrainerne som mente at 35 milliarder var et passende beløp – mer passende enn Høyres forslag på 45 milliarder, og åpenbart langt mer passende enn de enda høyere grensene som MDG og Venstre foreslo?

KLEM: – Statsministeren har antydet at rammen for Norges støtte til Ukraina nå vil bli utvidet, og det er bra om så skjer. Men hva er det som gjør at dette i så fall er mulig nå, spør kronikkforfatteren. Foto: Javad Parsa / NTB

Statsministeren har antydet at rammen for Norges støtte til Ukraina nå vil bli utvidet, og det er bra om så skjer.

Men hva er det som gjør at dette i så fall er mulig nå, mens det altså ikke var mulig for eksempel da partiene forhandlet sist høst?

Hvorfor kan vi nå det vi ikke kunne da, og hva er det ukrainerne trenger nå, som de ikke trengte da?

Retoriske spørsmålSpørsmål som stilles for å skape en effekt eller for å få folk til å tenke, snarere enn for å få et direkte svar.? Muligens, men ikke desto mindre forventer jeg nå at regjeringen svarer på disse spørsmålene.

De er stilt før, og regjeringen har ikke svart.

Om svaret er at når regjeringen sier «alt vi kan» mener den «litt av det vi kan», og at «det ukrainerne trenger» betyr «litt av det ukrainerne» trenger, bekrefter den bare en snikende mistanke:

At regjeringen ikke har tatt innover seg hvilken situasjon Ukraina, og Europa, står i.